pdf-fil (9,5Mb) - Nordisk Konservatorforbund Danmark

More documents

Recommendations

Info

UTREGNET AREALBEHOV FOR NYE MAGASINER Foreløpig er behovet for nytt magasinareal utregnet for 8 fylker og det utgjør ca. 35.000 m² . Ut fra dette er det anslåtte magasinbehov på landsbasis for fylkenes museer på minst 85.000 m² (fig.1). Fig. 1 Diagram over de magasinbehov det frem til 2004 er kartlagt for de norske fylkesmuseer. HVORDAN DEKKE BEHOVET De fleste museer ønsker seg mer plass til gjenstandene, men har ofte ikke øye for at de kanskje allerede har tilstrekkelig areal. Derfor ser vi en mulighet i å dekke en del av behovet ved å oppfordre til rydding, innredning med hyller og også i visse tilfeller kassasjon. Hvor disse muligheter ikke finns må det skaffes plass utenom de eksisterende bygninger, men det er langt fra alle museer som ønsker seg at deres gjenstander skal flyttes for eksempel til nabokommunen. Og tanker rundt et fylkesdekkende fjernmagasin er ikke populært. Vår primære hensikt må være å få hevet standarden for oppbevaring når gjenstander flyttes og de følgende muligheter er aktuelle mange steder: • Nybygg – lokale eller fjernmagasiner • Utnyttelse av eksisterende museumsbygg ved mer hensiktsmessig innredning. • Innredning i fredede bygninger, så de ikke skades ved innredningen. • Utnyttelse av alternative muligheter – • Landbruksbygninger, låver, fjøs, båthus. Inneholder ofte store arealer som, med bygningsmessige forbedringer, kan brukes som magasin. (Fig. 2) Fig. 2 Tradisjonell laftet låvebygning. 12 • Fjellhaller, gruver, militæranlegg. Ofte lokaler som gir store sikkerhetsmessige fordeler, men som krever gode klimainstallasjoner. (Fig. 3) Fig. 3 Rogaland fellesmagasin er innredet i klimatiserte fjellhaller som har tilhørt forsvaret. • Industribygninger og lagerhaller. ( Fig. 4) Fig. 4 Den tyske ubåtbunkeren DORA i Trondheim planlegges som et fremtidig ABM -senter med magasiner, biblioteks- og arkivtjenester. DET ARBEIDES MED SAKEN En klar konsekvens av tilstandsregistreringene er en større bevissthet rundt museumsgjenstandenes oppbevaringsforhold. Det er i dag oppmerksomhet om temaet, men med de økonomiske midler som i dag er til rådighet vil de 85.000 m² ligge langt ute i fremtiden. Men fra sentralt hold i ABM-Utvikling og Kulturdepartementet gis det både økonomiske tilskudd og oppfordring til nye samarbeidsformer mellom museene for å få en bedre ressursutnyttelse. Dermed blir det til slutt museumspersonalets oppgave å finne ut hvordan de på best måte vil være i stand til å arbeide innen de nye rammer. Her er det samarbeid og nettverk i konsoliderte museumsenheter som i tillegg til utstrakt kursvirksomhet og opprettelse av konserveringstjenester som skal fremme arbeidet med oppbevaringen av vår kulturarv. REFERANSER: Hernes, E., Peacock, E.E., Sommer-Larsen, A., Sæterhaug, R., Trøndelagsundersøkelsen 1994-1995. Norsk Museumsutvikling. Skriftserie nr. 4/95 NOU 1996:7, Museum, mangfald, minne, møtestad. Kulturdepartementet.
MAGASINER I NASJONALBIBLIOTEKET, NORGE MAGASINBEHOV Våre magasin skal ivareta de behov som Nasjonalbiblioteket har for sine egne samlinger, men skal også møte nasjonale magasinbehov for enkelte materialtyper eller spesielt verdifulle samlinger som finnes utenfor institusjonen. Fordi vi er et bibliotek er en stor del av samlingene våre til utlån, hvilket i hovedsak er trykt materiale, lydbøker og mikrofilm. I tillegg har vi ansvar for samlinger hvor hovedfokus er bevaring og hvor utlån og bruk skjer gjennom bruk av kopier. Eksempler på dette er film, foto, radio og fjernsyn, musikk, kart og teatersamling. Innsamling av materiale til nasjonalbiblioteket er en kontinuerlig prosess og samlingene vil derfor til enhver tid avspeile dagens samfunn. En voksende del av dem er derfor digitalt født, i tillegg til samlinger, for eksempel lyd, som vi velger å bevare digitalt. Totalt sett trenger millioner av objekter, digitale eller analoge, til bruk eller for bevaring, på papir eller på nitrat, et magasin som er tilpasset dette. Følgende presentasjon vil vise hvordan vi tenker dette løst. SIKRINGSMAGASINET I 1992 sto sikringsmagasinet ferdig. Dette magasinet ble bygget inne i fjell for å skape et stabilt klima, samtidig som sikkerheten ble ivaretatt. Magasinet har en kapasitet på 43 000 hyllemeter, der omtrent halvparten nå er brukt. Her inne flyttes ett eksemplar av alt pliktavlevert materiale (bøker, blader osv) for bevaring. I tillegg huser magasinet andre samlinger av spesiell nasjonal verdi, både foto-, film- og lydsamlinger. Samlinger i sikringsmagasinet er ikke til utlån, men publikum kan ha tilgang til materialet gjennom kopier, hvilket i dag for det meste betyr digitale kopier. Men det er selvfølgelig tilfeller hvor de har behov for å se originaler, men dette skjer under restriktive forhold. KARI MATHISEN OG GUNHILD MYRBAKK DIGITALT SIKRINGSMAGASIN Siden mye materiale i dag kommer til nasjonalbiblioteket digitalt, ble det i år 2000 bygget et digitalt sikringsmagasin. I dette magasinet tas det vare på objekter som er født digitalt, for eksempel digitale aviser. Nasjonalbiblioteket har i flere år digitalisert radioarkivet til Norsk Rikskringkastning og dette materialet ligger også inne i digitalt sikringsmagasin. Magnetbånd, spesielt fra 70-årene, er et stort problem for oss å bevare. Vi har derfor valgt å digitalisere lydmateriale for bevaring der hvor vi i dag ikke har noen god løsning for å bevare det analogt. Det digitale sikringsmagasinet er fysisk plassert inne i sikringsmagasinet i fjellet, slik at stabile driftsforhold og sikkerheten er ivaretatt. NITRATFILMMAGASINET Nitratfilm er brannfarlig og det ble derfor besluttet å bygge et nasjonalt nitratfilmmagasin i Nasjonalbiblioteket i 1992. Nitratfilmbrann kan ikke slukkes og magasinet er spesialbygget med plass til 1500 kg film i en enkelt celle, slik at en eventuell brann vil ledes opp gjennom pipen i taket av den. Vi har i dag 45 tonn nitratfilm i dette magasinet, hvilket omfatter alt av spillefilm og dokumentarfilm fra de store institusjoner i Norge, men det er ennå mye plass til nitratmateriale som vi vet befinner seg på en del mindre institusjoner i landet i dag. AUTOMATLAGERET Automatlageret er en lukket ”industriell” bygning med stor takhøyde og uten permanente arbeidsplasser. Det er 60 meter langt, 14 meter bredt og 14 meter høyt. I den ene enden er det en visningstribune for publikum og ellers nødvendig plass for reparasjons- og vedlikeholdsarbeid. 13
Page 3 and 4: Postprint Magasinbygningens fysik o
Page 5: Postprint Magasinbygningens fysik o
Page 9: INDHOLD Forord ....................
Page 13: MAGASINFORHOLD I NORSKE OG SAMISKE
Page 17: På grunn av samlingenes størrelse
Page 20 and 21: I 1977 var to konserveringstekniker
Page 22 and 23: I 1996 blev den første del af udst
Page 25 and 26: CENTER FOR BEVARING AF KULTURARV I
Page 27: af nyere tids medier. Her holdes et
Page 30 and 31: - har opvarmede magasiner - har mul
Page 32 and 33: Fig 1 museisamlingar, men berör ä
Page 34 and 35: Fig. 4 Dåligt tak över.... Bra te
Page 36 and 37: impregnerade med aktivt kol för fi
Page 38 and 39: Bilag 2 KRAVSPECIFIKATION Omgivning
Page 40 and 41: Bilag 5 38
Page 47 and 48: NATIONALMUSEETS MAGASINER - STATUS
Page 49: skind og læder. Endvidere vil foto
Page 53 and 54: DESIGNING A MUSEUM STORE ABSTRACT A
Page 55: If this increase in reaction rate i
Page 58 and 59: BYGNINGEN SOM BARRIERE Forskellen p
Page 60 and 61: Type Typiske koncentrationsniveauer
Page 63 and 64: KLIMATISERING AF MUSEUMSMAGASINER M
Page 65 and 66:
skal luftskiftet begrænses til det
Page 67 and 68:
Egenskab Fugtledning Fugtlagring Fu
Page 69 and 70:
KATALOG MED EKSEMPLER PÅ MUSEUMSMA
Page 71 and 72:
Det nye boksrum for den Arnamagnean
Page 73 and 74:
RISIKOANALYSE Museal risikoanalyse
Page 75:
Dardes, C. (ed): “The Conservatio
Page 78 and 79:
forskelligartet kan systemet med fo
Page 81 and 82:
MANAGING COLLECTIONS IN STORE We al
Page 83 and 84:
There is one thing to notice: some
Page 85 and 86:
Usefulness of collections starts wi
Page 87 and 88:
STORE ASSESSMENT FORM A separate fo
Page 89:
STORES ASSESSMENT FOR 2001-2002 Res
Page 92 and 93:
actual records, read no accounts, s
Page 94 and 95:
WHAT IS A STORE? The fashion amongs
Page 96 and 97:
Fig 9 Fig 10 If you wonder why the
Page 98 and 99:
Fig 17 Other ways of ensuring a sus
Page 101 and 102:
RAPPORT 1: ANDELSMAGASINET, NATIONA
Page 103:
KLIMATISERING, KLIMAKLASSE Nuværen
Page 106 and 107:
Det er et gammelt ventillasjonsanle
Page 108 and 109:
RISIKOVURDERING Nedbrydningsfaktor
Page 110 and 111:
AFRUNDING Arbejdermuseets magasin e
Page 112 and 113:
SKEMAUNDERSØGELSE FOR RISICI TIL P
Page 114 and 115:
RISIKO-/TRUSSELSVURDERING: Sandsynl
Page 116 and 117:
MER RADIKALE FORSLAG: Det er ingen
Page 118 and 119:
dampbefukter, og anlegget er styrt
Page 121 and 122:
LITTERATURLISTE HÅNDBØGER, RAPPOR
show all

pdf-fil (9,5Mb) - Nordisk Konservatorforbund Danmark

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?