Lee A. Bygrave (red.) YULEX 2002 - Universitetet i Oslo

............................................................................
Selvregulering 13
enighet gjennom forhandlinger. Markedsrådet er uavhengig, og det er ikke
alltid Forbrukerombudet får medhold hvis en sak bringes inn for dette organet.
Men i de fleste tilfeller vil man være interessert i at en sak ikke bringes
inn for rådet, og dermed kan forhandlingsordningen bli effektiv.
Man finner også andre former for inngripen fra myndigheter dersom partene
ikke selv komme fram til en akseptabel løsning. Det er ikke lett å finne
eksempler i Norge på at myndighetene har gitt partene en frist til å komme
fram til en løsning, med en trussel om at man kommer til å gripe inn med lov
dersom partene ikke kommer til enighet. Men et eksempel som også har
virkning for Norge, er direktivet 97/5/EF om cross-border credit transfers.
Her hadde EU-kommisjonen tidligere gjennomført en studie av bankpraksis,
og de var lite fornøyd med tingenes tilstand. De pekte på flere forhold som
det måtte ryddes opp i, f eks krevde man at også bankene skulle være bundet
av sine egne avtaler og at man ikke skulle ta betalt to ganger for samme tjeneste.
Det ble satt en frist, med beskjed om at man ville gripe inn med et direktiv
dersom bankene ikke selv klarte å komme fram til en løsning som EUkommisjonen
ville si seg fornøyd med. Da bankene ikke selv klarte å bedre
sin praksis på egenhånd, kom så direktivet. Og når man så hvor håpløst resultatet
ble på enkelte punkter, har nok mange banker angret på at de ikke
gjorde mer for å løse dette selv.
I realiteten har vi også i Norge en slik trussel om å gripe inn ved ethvert
tariffoppgjør. Hvis noen går til streik, så vet alle at staten før eller siden
kommer til å gripe inn med tvungen lønnsnemnd, selv om de alltid bedyrer at
de ikke har noen planer om å gjøre det. Og det kan heller ikke være tvil om
at partene selv spekulerer i og noen ganger prøver å fremprovosere lønnsnemnd
og dermed overlate til myndighetene å avslutte en konflikt som de
ikke klarer å komme ut av på egen hånd.
En interessesant modell for selvregulering er den nordiske avtalelisensordningen
innenfor opphavsretten. Etter åndsverkloven § 36 første ledd og 38a
kan en organisasjon som representerer en vesentlig del av norske opphavsmenn
på vedkommende område, og som er godkjent av vedkommende departement,
inngå visse avtaler som også får virkning for opphavsmenn som ikke er medlem
i vedkommende organisasjon. Gjennom lovgivning utvides dermed disse avtalene
til å omfatte alle opphavsmenn innenfor avtalens saklige virkeområde.
Noen av de klagenemnder som er opprettet har også fått en lovgivningsmessig
støtte, som innebærer at nemndsbehandling kan få rettsvirkninger
som den ellers ikke kunne ha hatt. Et eksempel på dette finner vi i finansavtaleloven
§ 4. Hvis en klagenemnds vedtekter er godkjent av Kongen, får kunden
en lovbestemt rett til å kreve nemndsbehandling i saker hvor nemnden er
kompetent. Det har også visse prosessuelle virkninger i forhold til et eventuelt