Lee A. Bygrave (red.) YULEX 2002 - Universitetet i Oslo

DEN LEVENDE FRANKENSTEIN 1
JON BING
En av filmene høsten 2001 var AI av Steven Spielberg. Omtalen av filmen
har bl a dvelt ved at Spielberg overtok dette prosjektet fra Stanley Kubrick,
som selv ikke rakk å realisere det. Forholdet mellom to så sentrale regissører
er selvsagt interessant. Men det må være tillatt å besvære seg litt over at
få synes å ha lagt vekt på at filmfortellingen er skrevet av den sentrale amerikanske
science fiction-forfatteren Ian Watson, og at man heller ikke har
interessert seg nevneverdig for at bak fortellingen som ligger til grunn for
prosjektet – «Supertoys last all Summer Long» – finner man en av de mest
særpregede, britiske science fiction forfatterne, Brian W Aldiss (jf
). Jeg tror man da ville ha funnet en nøkkel til
det sentrale temaet i filmen.
Brian W Aldiss (født 1925) er ikke ukjent for norske lesere. Han slo gjennom
med romanen Non-Stop i 1958, oversatt til norsk med samme tittel
(1973). Som en eksponent for seriøs, fantastisk litteratur forsvarte han science
fiction, blant annet med slagordet: «Science fiction is no more written
for scientists than ghost stories are written for ghosts.»
Men det var Aldiss arbeid som litteraturkritiker – bl a ti år som kulturredaktør
i Oxford Mail – som tiltrakk seg interessen til daværende kringkastingssjef
Torolf Elster. Elster var selv en ikke ubetydelig science fictionforfatter,
noe som blant annet demonstreres i den lekelystne novellesamlingen
Sjørøvere (Tiden 1959). På et tidspunkt da science fiction ble ansett for å
være kiosklitteratur fulgte Elster opp sin overbevisning, og bestilte fem originale
kåserier av Brian Aldiss, som ble sendt som opplesninger i radioen 1958.
Disse kåseriene ble senere til kjernen i det som er den første ambisiøse fremstilling
av den fantastiske litteraturs historie, Million Year Spree (1973 –
senere revidert og utvidet i samarbeid med David Wingrove som Trillion
Year Spree, 1986).
Aldiss trekker frem én roman som betegner begynnelsen for tematikken i
moderne science fiction, Mary Shelleys Frankenstein, or the moderen Prometheus
(1817). Romanen er trivialisert i utallige filmatiske beretninger om
1 Først trykt i Dagens næringsliv, 3-4. november 2001.