Lee A. Bygrave (red.) YULEX 2002 - Universitetet i Oslo

............................................................................
84 Jon Bing
menneske egentlig er. Det er ikke nettopp blitt mindre aktuelt etter hvert som
forskning rundt kunstig intelligens reduserer forskjellen mellom hva et menneske
og en maskin egentlig kan utrette.
Det finnes også en tredje film basert på en fortelling av Dick, Total Recall
(1990) med Paul Verhoeven som regissør og Arnold Schwarzenegger i en
hovedrolle han faktisk får gjort noe utav. Her tilbys en form for submersiv
virtuell virkelighet. Akkurat som i en drøm oppleves den som virkelige for
drømmeren, og slik kan man kjøpe eventyrlige opplevelser på boks. Men
hovedpersonen oppdager at hans drøm (kanskje) er virkelig.
Originaltittelen på novellen som ligger til grunn for Total Recall, er «We
can remember it for you wholesale». Dick er en forfatter som mestrer den
vanskelige kunst å lage titler som kan stå alene, nærmest som en gåtefull
strofe lyrikk – min personlige favoritt er The Man Whose Teeth Were All
Exactly Alike.
Eksemplene som filmene representerer, illustrerer for så vidt Dicks livslange
litterære prosjekt. Som forfatter og menneske var han opptatt av å forstå
hva virkelighet egentlig er, hvor grensen går mellom illusjon og virkelighet,
når speilbildet blir et speilbilde av seg selv. Fortellingene bruker
oppfinnsomme utgangspunkt som gir spørsmålet en ny omdreining, en ny
innfallsvinkel. Selv har han karakterisert seg som en skjønnlitterær filosof,
ikke forfatter. Men han skrev sine arbeider for et høyst kommersielt marked,
derfor er fortellingene samtidig spennende, av og til redusert av tidspress til
rene røverromaner. Vil man ha et eksempel på de siste, kan man forsøke seg
på den norske versjonen av Our Friends from Frolix 8, som på norsk er
kommet til å hete Hjelp fra rommet, utgitt som kiosklitteratur og frarøvet
litterære kvaliteter i oversettelsen. Heldigvis er altså andre av romanene hans
oversatt på en mer skånsom måte.
Etter sin død har Dicks anerkjennelse vært jevnt stigende. Det grunnleggende
tema han har tatt opp, og de innfallsvinklene han har gitt til dette, er
nettopp sentrale for det samfunnet vi selv er i ferd med å skape ved hjelp av
datamaskinbaserte systemer, hvor Internettets kybernetiske landskap er like
virkelig som granskog og svaberg. En amerikansk tenåring svarte i et fjernsynsintervju:
«For meg er virkeligheten bare ett av flere grensesnitt, og det er
ikke det jeg foretrekker.» Nettopp i et samfunn hvor folk kjenner personene
på Hotell Cæsar bedre enn sine naboer, og hvor barn søker spenning i interaktive
spill på skjerm, blir Dicks litteratur relevant. Det er en risikofri spådom
at flere av fortellingene hans vil finne veien nettopp inn i nye filmer og
de andre media som nettopp skaper denne relevansen.