Lee A. Bygrave (red.) YULEX 2002 - Universitetet i Oslo
Lee A. Bygrave (red.) YULEX 2002 - Universitetet i Oslo
Lee A. Bygrave (red.) YULEX 2002 - Universitetet i Oslo
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
............................................................................<br />
84 Jon Bing<br />
menneske egentlig er. Det er ikke nettopp blitt mindre aktuelt etter hvert som<br />
forskning rundt kunstig intelligens <strong>red</strong>userer forskjellen mellom hva et menneske<br />
og en maskin egentlig kan utrette.<br />
Det finnes også en t<strong>red</strong>je film basert på en fortelling av Dick, Total Recall<br />
(1990) med Paul Verhoeven som regissør og Arnold Schwarzenegger i en<br />
hovedrolle han faktisk får gjort noe utav. Her tilbys en form for submersiv<br />
virtuell virkelighet. Akkurat som i en drøm oppleves den som virkelige for<br />
drømmeren, og slik kan man kjøpe eventyrlige opplevelser på boks. Men<br />
hovedpersonen oppdager at hans drøm (kanskje) er virkelig.<br />
Originaltittelen på novellen som ligger til grunn for Total Recall, er «We<br />
can remember it for you wholesale». Dick er en forfatter som mestrer den<br />
vanskelige kunst å lage titler som kan stå alene, nærmest som en gåtefull<br />
strofe lyrikk – min personlige favoritt er The Man Whose Teeth Were All<br />
Exactly Alike.<br />
Eksemplene som filmene representerer, illustrerer for så vidt Dicks livslange<br />
litterære prosjekt. Som forfatter og menneske var han opptatt av å forstå<br />
hva virkelighet egentlig er, hvor grensen går mellom illusjon og virkelighet,<br />
når speilbildet blir et speilbilde av seg selv. Fortellingene bruker<br />
oppfinnsomme utgangspunkt som gir spørsmålet en ny omdreining, en ny<br />
innfallsvinkel. Selv har han karakterisert seg som en skjønnlitterær filosof,<br />
ikke forfatter. Men han skrev sine arbeider for et høyst kommersielt marked,<br />
derfor er fortellingene samtidig spennende, av og til <strong>red</strong>usert av tidspress til<br />
rene røverromaner. Vil man ha et eksempel på de siste, kan man forsøke seg<br />
på den norske versjonen av Our Friends from Frolix 8, som på norsk er<br />
kommet til å hete Hjelp fra rommet, utgitt som kiosklitteratur og frarøvet<br />
litterære kvaliteter i oversettelsen. Heldigvis er altså andre av romanene hans<br />
oversatt på en mer skånsom måte.<br />
Etter sin død har Dicks anerkjennelse vært jevnt stigende. Det grunnleggende<br />
tema han har tatt opp, og de innfallsvinklene han har gitt til dette, er<br />
nettopp sentrale for det samfunnet vi selv er i ferd med å skape ved hjelp av<br />
datamaskinbaserte systemer, hvor Internettets kybernetiske landskap er like<br />
virkelig som granskog og svaberg. En amerikansk tenåring svarte i et fjernsynsintervju:<br />
«For meg er virkeligheten bare ett av flere grensesnitt, og det er<br />
ikke det jeg foretrekker.» Nettopp i et samfunn hvor folk kjenner personene<br />
på Hotell Cæsar bedre enn sine naboer, og hvor barn søker spenning i interaktive<br />
spill på skjerm, blir Dicks litteratur relevant. Det er en risikofri spådom<br />
at flere av fortellingene hans vil finne veien nettopp inn i nye filmer og<br />
de andre media som nettopp skaper denne relevansen.