Lee A. Bygrave (red.) YULEX 2002 - Universitetet i Oslo

............................................................................
Selvregulering 9
re slike avtaler. Man mangler simpelthen noen som kan forhandle og bli enige
om vilkår på vegne av den ene parten.
En velkjent, og kanskje noe spesiell form for «agreed document» er tariffavtalen.
Den er muliggjort gjennom organisering – i første rekke på arbeidstakersiden.
Det kan innvendes at dette er avtaler som inngås på vegne av
medlemmene, og ikke standardavtaler som partene kan velge å benytte seg
av. Men dels er det ikke helt ukjent fra andre områder at partene forplikter
seg til å benytte en bestemt avtale, dels fungerer tariffavtaler også i en viss
grad som mønster for arbeidsavtaler mellom parter som ikke er organisert og
som avtalen ikke direkte gjelder for. Og uansett er disse avtalene interessante
som eksempel på avtaler mellom organiserte parter som har funnet fram til
en noenlunde fungerende modell for selvregulering.
Når det er myndighetene som opptrer som motpart i forhandlinger, kan
det diskuteres i hvor stor grad det er en reell selvregulering. Forbrukerombudet
har etter markedsføringsloven § 13 annet ledd bl a mandat til å føre forhandlinger
med næringsdrivende og deres organisasjoner for å bidra til at
urimelige avtalevilkår ikke benyttes. Myndighetene har her gått inn i rollen
som representant for en temmelig uorganisert gruppe av forbrukere.
En form for selvregulering er ulike former for klubbregler. Hvis man vil
være med i det gode selskap, så må man akseptere reglene. Den som vil delta
i konkurranseidrett må akseptere idrettsorganisasjonenes spilleregler og deres
håndhevelse av disse. Man kan gjerne drive idrett uten å akseptere disse reglene,
men da er man satt utenfor – uansett om man måtte mene at det er det
gode eller det dårlige selskap man er utestengt fra.
Hvorvidt klubbreglene er effektive, avhenger av hvor sterkt klubben står og
hvor viktig det er å være innenfor. Om et meglerhus skulle miste sitt børsmedlemskap,
så er man stengt ute fra det markedet man lever av. Den som kan
fastsette reglene for et slikt marked, har en sterk posisjon. Om jeg derimot
skulle bli kastet ut av en snobbete vinklubb fordi jeg synes det er sløsing å spytte
den gode vinen ut igjen, så er vel det noe som er til å leve med.
Det er ikke uvanlig at retten til å utøve et yrke eller å drive en virksomhet
er knyttet til medlemskap i en forening. Fra gammelt av kjenner vi laugsvesenet,
som gjorde at man ikke kunne utøve et håndverk uten å være medlem av
lauget. Dette er avskaffet, og det er ikke lenger så lett å finne denne form for
kobling mellom medlemskap og yrkesutøvelse i Norge. Men i andre land er
dette velkjent. Man skal ikke lenger enn til Sverige for å finne et eksempel på
at advokatbevillingen er knyttet til medlemskap i Advokatsamfunnet. Det er
heller ikke så vanskelig å finne eksempler på at f eks retten til å drive bankvirksomhet
er knyttet til medlemskap i bankforeningen. Hvis utelukkelse fra