Lee A. Bygrave (red.) YULEX 2002 - Universitetet i Oslo

............................................................................
Kunstig intelligens – de vennlige maskinene 75
tallet, er den blitt overskygget av den mye større amerikanske ENIAC, som
ble ferdig i 1946.
Det er i seg selv et tankevekkende bilde av krigen å se for seg sammenhengen
mellom akademikerne i provisoriske skur i haven rundt Bletchley Park, og
sjømenn – blant dem mange norske – som sto på mørklagte skip og stirret utover
svart hav etter den grønne skumstripen som viste at en torpedo var på vei.
Etter krigen fortsatte Turing arbeidet med datamaskiner. Og han var uenig i
Lady Lovelaces argument, for datamaskiner kunne programmeres slik at de
kunne lære av sine egne erfaringer. Han mente at argumentet kunne sammenlignes
med at en elevs oppdagelser skulle anses som gjort av læreren, og lot
fantasien løpe av med seg i tanken på en datamaskin med fjernsynskamera,
mikrofoner, høyttalere, hjul og servo-mekanikk som kunne rulle over landskapet
og slik «få en sjanse til å lære ting på egen hånd». Påstandene hans om
intelligente maskiner vakte oppsikt og debatt. Blant annet var det ikke uten
videre klart hva «intelligens» egentlig var. Turing foreslo en test som i dag
bærer hans navn: Tenk deg at du har to teletype-terminaler. Den ene terminalen
går til et avlukke hvor det sitter et menneske, den andre til et avlukke hvor
den knyttes til en maskin. Så får du adgang til å stille de spørsmål du vil ved å
skrive dem på terminalen, og svarene skrives ut på terminalene. Du skal forsøke
å bestemme i hvilket avlukke det står en maskin ved å lese svarene. Er du
ikke i stand til dette, må man anse maskinen som «intelligent».
Turing fikk ikke leve lenge nok til å forfølge ideene sine til en naturlig
konklusjon. Han var homoseksuell, og ble funnet skyldig i å ha praktisert sin
legning. Han ble dømt til å gjennomgå en hormonbehandling som skulle
«kurere» ham. Behandlingen gjorde ham syk. Sterkt deprimert tok han sitt
eget liv ved å spise et eple dyppet i blåsyre – en symbolmettet slutt på livet til
en av de som var med på å legge selve grunnlaget for det vi kaller «informasjonssamfunnet».
Kunstig intelligens
Arbeidet med å konstruere maskiner eller utvikle programmer som er «intelligente»,
er altså slett ikke av ny dato. Forskningsfeltet omtales ofte som
«kunstig intelligens» («artificial intelligence» eller bare «AI»), selv om mange
finner at det ligger en slags programerklæring i denne betegnelsen, og foretrekker
det mer nøytrale uttrykket «kunnskapsbaserte systemer» (KBS).
Dette kan være noe mer enn en diskusjon om terminologi. Det er de som i
arbeidet med intelligente systemer ser det som en oppgave å lage en maskin
som i prinsippet fungerer på samme måte som den menneskelige hjerne. And-