Lee A. Bygrave (red.) YULEX 2002 - Universitetet i Oslo

KUNSTIG INTELLIGENS – DE VENNLIGE
MASKINENE 1
JON BING
Lady Lovelaces argument
Datamaskinen ble nesten funnet opp på 1830-tallet. Den eksentriske, britiske
matematikeren Charles Babbage (1791-1871) hadde arbeidet med avanserte,
mekaniske regnemaskiner, bl a med støtte fra det offentlige. Han generaliserte
utformingen og la planer for en «analytisk maskin» hvor søyler av tannhjul
skulle lagre data som ble bearbeidet ved mekaniske beregninger styrt av hullkort
– den samme typen hullkort som ble brukt i Jaquards vevemaskiner – og
som skulle drives av en dampmaskin. Babbages maskin ble aldri fullført, rett
og slett fordi den krevde en presisjon ved produksjon av delene som datidens
verktøymakere ikke kunne møte. Men da de første elektroniske datamaskinene
ble konstruert like etter annen verdenskrig, oppdaget man til sin overraskelse
at prinsippene var foregrepet i Babbages analytiske maskin.
I sitt arbeid ble Charles Babbage bistått av en bemerkelsesverdig kvinne,
Ada Augusta, Lady of Lovelace (1815-1852). Hun var datter av den britiske
poeten Lord Byron, og hadde arvet et talent for matematikk fra sin mor. Hun
omtales ofte som verdens første programmerer, og har fått et kjent programmeringsspråk
(ADA) oppkalt etter seg.
Babbages arbeid med den analytiske maskinen vakte internasjonal interesse
i hans samtid, og en av de som ble nysgjerrig, var en italiensk militæringeniør,
kaptein Luigi Menabrea (som etter hvert skulle bli Italias statsminister).
Han skrev en artikkel om maskinen på fransk i 1842. Denne ble oversatt til
engelsk av Ada, i oversettelsen korrigerte hun samtidig Menabreas misforståelser
– og etter oppfordring fra Babbage kompletterte hun artikkelen med
sine egne noter. Disse er i dag den mest verdifulle kilden til forståelse av Babbages
teorier.
1 Først offentliggjort som brosjyre utdelt ved norske flyplasser som Kunstig intelligens – de
vennlige maskinene, Kreab, Oslo (7 sider). Også tilgjengelig på fra 14-
24. april 2002.