BokanmeldelserP a 1 m, T h u r e. 1966. Svensk insektfauna, 9, Skalbaggar. Coleoptera.Kortvingar: Fam. Staphylinidae, underfam. Habrocerinae, Trichophyinae,Tachyporinae, Hafte 4 (rekv. nr. 50). Stockholm. Pris sv. kr. 38.00.Dette hefte inneholder sorn de tidligere en utmerket behandling avsamtlige nordiske arter rned b1.a. en lang rekke originale detaljtegninger,sorn i vesentlig grad letter bestemmelsen, og med meget omfattende oppgaverover funnforhold basert pi egne innsamlinger.Andreas Strand.H a n s e n, V i c t o r. 1965. Biller XXI, Snudebiller, larvene ved Sv.G. L a r s s o n. Danmarks Fauna. Bd. 69. G. E. C. Gads Forlaa.-,Knbenhavn(524 p.).I 1918 ga Victor Hansen ut sitt fnrste bind i serien Danmarks fauna,nemlig snutebillebindet. Det var p% 340 sider med 151 tegninger.I lnpet av de halvthundre ir sorn er gitt er det skjedd meget ogsi medsnutebillene, slik at den nyutgave sorn ni er kommet, er blitt pi 524 siderrned 236 tegninger. I virkeligheten er antallet av nye tegninger langtstnrre enn forskjellen i antallet i de to utgaver viser, idet omrisstegningeri den gamle utgaven er erstattet rned utferligere tegninger for en rekkearter.De nordiske koleopterologer kan ni glede seg over % ha fitt dette arbeidet,sorn er behandlet og fnrt ajour med sedvanlig beundringsverdiggrundighet og kyndighet bide nir det gjelder systematikken og funnforholdene,og som for representanter for en lang rekke slekter har tegningers% naturtro sorn en kan enske seg.Sv. G. Larsson har behandlet larvene og gitt en generell oversikt overderes bygning og bestemmelsestabell for en del slekter.Andreas StrandH o r i o n, A. 1965. Faunistik der mitteleuropaischm KBfer, Band X:Staphylinidae, 2. Teil. Paederinae bis Staphylininae. Uberlingen-Bodensee.Igjen et bind av dette imponerende arbeidet.Det har i de senere irene i et utall av publikasjoner vzrt arbeidd s%meget rned staphylinidene, at b%de de vanlige bestemmelsesarbeider, utbredelsesoppgaverog materialet i museer og privatsamlinger i hay gradtrenger revisjon, og fremfor alt er en ajourfnrt oversikt ni saerdeles nnskelie.Ikke minst aielder det flere av slektene i dette bindet sorn Lathrobium,~antholinus,~>hilonthus, Staphylinus og Quedius.En slik oversikt. si ~crundia - oa - omfattende sorn en kan nnske sea.u.erdet Horion har gitt.Uet vanskeligste bindet av staphylinidedelen er vel det sorn stirigjen, szrlig gjelder det slekten Atheta. Dessverre har Horion antydet athan ikke mener seg kompetent ti1 i behandle denne og flere nzrstiendeslekter, sorn derfor ikke kommer rned i det avsluttende bindet. Men hanhiper likevel rned hjelp av spesialister % fi behandlet ogs% disse slekterinnenfor rammen av sin ~Faunistiko, et hip som hans mange beundrerenok helhjertet sluttet seg til.Andreas Strand
458 BokannzeldelserL y n e b o r g, L e i f. 1965. Tovinger IV. Humlefluer, stiletfluer,rovfluer m. fl. Danmarks Fauna, Bd. 70. G. E. C. Gads Forlag, Kcrbenhavn.(180 p.).Denne boken er den fjerde i rekken om tovinger, og gir et nytt, verdifulltbidrag ti1 den skandinaviske litteratur pi dette omridet. P% sammemite sorn i andre bclker i serien Danmarks Fauna finner man forst enutfcrrlig beskrivelse av de enkelte familier. Derpi kan man ved hjelp avtabeller og beskrivende tekst bestemme seg frem ti1 underfamilie, slektog art. De fleste av tabellene gjelder imagines, men i de tilfelle hvor dethar vaert mulig, er det ogsi laget egne tabeller for larver og pupper.Teksten inneholder en rekke interessante opplysninger om de forskjelligegruppene og artenes biologi, og det er ogs% viktig at det blir pipekt pihvilke omrider man mangler observasjoner. Videre finner man detaljerteopplysninger om utbredelsen i Danmark, og en generell omtale av utbredelseni Europa forgvrig. For Norges vedkommende foreligger s3 vidtmeg bekjent ikke opplysninger om utbredelsen av de arter sorn her er beskrevet,men for en norsk leser er det meget verdifullt at utbredelsesomrideti Sverige er angitt.Tovingene er en relativt lite undersokt gruppe her i landet, men enbok sorn Lyneborgs burde inspirere norske entomologer ti1 i fylle noenav hullene i v%r kunnskap om Norges fauna. Tovingene er en mangfoldigog spennende orden, og b1.a. de familier sorn her er omtalt vil sikkertinteressere mange av vire entomologer.Boken inneholder 189 illustrasjoner, hvorav de fleste er originale.Illustrasjonene er Mare og gode, og vil vaere ti1 stor hjelp ved bestemmelsenav de forskjellige artene.Lauritz SolmneH cr e g h - G u 1 d b e r g, 0 v e, 1966. North European Groups ofAricia allous G.-Hb. Their Variability and Relationship to A. agestisSchiff. Natura Jutlandica vol. 13, Aarhus (184 p).Som den sjette i rekken av Avicia-studier fra danske lepidopterologer,foreligger ni Hcregh-Guldbergs arbeid over enkelte nordeuropeiske formerav Aricia allous G.-Hb. A. allous og A. ngestis Schiff. er to megetnaerstiende Lycaenide-arter (Lepidoptera), sorn vanskelig kan skillesmorfologisk, og det har lenge vaert tvil bide om berettigelsen av artsskilletog om de mange underartenes systematiske posisjon. Formiletmed Hcregh-Guldbergs arbeid har i forste rekke vaert 5 avgjore om detdreier seg om to forskjellige arter, dernest i klargjcrre utbredelsen av dissei Kord-Europa. En stor arbeidsinnsats er nedlagt i dette, og det er imponerendeat forfatteren -- sorn er amatgr - har kunnet gjennomfgre enunderscrkelse av slike dimensjoner pi et sividt hcryt faglig nivi.Stclrst interesse knytter seg vel ti1 de genetiske forscrkene. Ni er imidlertidkunstig parring i laboratoriet noksi forskjellig fra naturlige forhold,noe forfatteren ogsi understreker, og dette setter en grense for dekonklusjoner man kan trekke. Arts- og underarts-definisjoner er basertp% naturlig crkologi, og kryssings-eksperimenter kan derfor bare indikererelativt slektskap mellom grupper, uten % kunne utsi noe absolutt omtaxonomisk status. Jeg er derfor mer enig med forfatteren i hans fcrrsteskepsis overfor kryssingseksperimentene (side 32) enn i den endeligekonklusjonen (side 83 -84), der han anforer forscrkene sorn stotte for denforeslitte arts- og underarts-oppdeling.N% er det vanskelig for en utenforstiende i vurdere resultatene avforsok med s% komplisert og usikker metodikk sorn her, og forfatterensforsiktighet med i drcrfte gruppenes innbyrdes slektskap har nok sinegrunner. For undertegnede kan det imidlertid se ut sorn om forsokene er