Full-text - Norsk entomologisk forening

informative iallfall for norske dyrs vedkommende. En allozts-stammeopprinnelig fra Jomfruland (TEy) er krysset innbyrdes (NN) og meddyr av engelsk (NE), dansk (ND) og svensk (NS) opprinnelse, o,a egglegginghar funnet sted omtrent samtidig for alle kombinasjoner. KomblnasjoneneNN og NE gir imagines, mens ND og NS dor pl eggstadiet.Dersom alle forhold ellers er konstante, indikerer dette at Jomfrulandstammener nzrere beslektet med ost-engelske (ssp. artaxerxes fra DurhamCoast) enn med danske og svenske (Sklne) dyr. En skal imidlertidikke se bort fra at fertilitetsbarrierer kan oppstl mer tilfeldig, si spekulativevandringsteorier fir vente - spesielt ettersom forfatteren ikkehar vlget l trekke ovenfor nevnte konklusjon.Engelskmannen Jarvis har vist interfertilitet ned ti1 F, ved kryssingav britiske A. agestis med henholdsvis danske allous og skotske artaxerxes.Det dreier seg altsl lpenbart om et svzrt naerbeslektet kompleks avformer, hvilket gjor Aricia-studiene usedvanlig verdifulle ti1 generellbelysning av evolusjonsprossessens tidlige faser.Det avgjarende bevis for at agestis og allous er artsforskjellige kommerfra studiet av en naturlig populasjon: Pi Sandhammaren i Sklne flyragestis (i to generasjoner) p% samme lokalitet som allous (i en generasjon).Dette tilfredsstiller definisjonen av artsforskjell, og naturen er altsi,som forfatteren sier, det beste laboratorium.Det er av praktiske grunner alltid enskelig % finne morfologiske trekksom kan karakterisere artene, og forfatteren har funnet at forholdetmellom tibia og tarsus pi frambeinet kan brukes. Dette er gjennomgiendehavere hos allozts (over 0.91 hos 8. over 0.71 hos P) enn hos aeestis (under0.91 hos 8, under'0.71 hos q), Gkn en del overlapping forekYommer, slikat storre serier er nodvendige for sikker bestemmelse. De genitalie-forskjellersom andre forfattere anforer, viser seg i vaere inkinstante.Noe storre kritikk kunne ha vzrt vist ved behandlingen av okologiskeforskjeller. Biotopbeskrivelser er s& lite eksakte at de blir ubrukeligei et sividt vanskelig tilfelle som her. Nzringsplantepreferanse, utviklingstidog fotoperiode-avhengighet gir heller ingen klarhet, si l konkluderemed at alle disse forhold indikerer artsforskjell, er vel litt dristig.1 en tabell bak i boka oppsummeres de undersokte arter og underarterskarakteristika. Det er imidlertid ikke oppgitt om beskrivelsen avvingeoverside gjelder 8 eller 9, og en betegnelse som c~colour of undersideas good coffee*, hentet fra en engelsk beskrivelse, er lite verd n%r en tari betraktning forskjellene i kaffeskikker fra land ti1 land.Som et resultat av undersclkelsen har Hoegh-Guldberg navngitt endel nye underarter : for Norges vedkommende den nordlige ssp. lyngensis,og den sorlige ssp. opkeimi. Den store overraskelsen er imidlertid artsnavnet:p.g.a. nomenklaturreglene blir dette Aricia artaxerxes F. Laoss h%pe at det stakkars dyret, som gjennom tidene har b%ret navnenemedon, astrarche, agestis og allous, med dette har funnet taxonomisk hvile.Per Seglen