Boligsosialt arbeid i Holmestrand kommune

62inn på skjerma enhet (…) usikkert hvem som ermålgruppen, den som trenger det mest der og da.(…)Samlepost, omsorgsbolig er for alt: unge demente,unge funksjonshemmede, barn, gamle.En intervjuperson uttrykte en særlig bekymring for de unge mederverva skader.Hva gjør vi med dem? Vi bør se på muligheten for ådifferensiere tilbudet overfor de vanskeligstilte, særligde yngre med erverva funksjonshemming, for de er joikke eldre demente, eller funksjonshemma. Det burdevært kartlagt behovet og omfanget av denne gruppen.Når tilfellene dukker opp så blir det litt tilfeldig hvorde skal plasseres.Når svært ulike grupper settes sammen i samme boligkompleks byrdet på utfordringer for de ansatte. De ansatte har ikkenødvendigvis kompetanse på alle beboergruppene.Hvis man har begynt å jobbe et sted for å hjelpegamle, og så plutselig får man et multihandikappetbarn så gir jo det en utfordring. De som harkompetanse på disse brukerne jobber i en annenvirksomhet og er opptatt med sitt..Mer konkret gis det fra operativt nivå uttrykk for at det er et klartbehov for å øke sykepleierkompetansen i omsorgsboligene. Detetterlyses også mer kompetanse og oppfølging av de ufaglærte.Videre ga flere av intervjupersonene på operativt nivå klart uttrykkfor at det var tøft å jobbe med så trange rammer som de har i dag,de får en følelse av og ikke strekke til.Alt er lagt på oss men de har ikke satt inn ressurser tilat vi kan forlate stedet og bli med på ting utenom. Videkker akkurat hjelpebehovet, personlig hygiene, vaskeundertøy ja, men henge opp gardiner: nei...En annen intervjuperson illustrerte konsekvensen av de trangerammene med et eksempel fra jobben. Det var en pasient som engang hadde sagt, mens intervjupersonen hadde vært der, at: ”det ergodt å være her, men ingen å prate med her”.NIBR-rapport 2012:14