Boligsosialt arbeid i Holmestrand kommune

63Beboerne i omsorgsboligene har hver sin fastlege, i motsetning tilsykehjemmet hvor det er en tilsynslege som har ansvar for alle.Dette bidrar til å komplisere arbeidshverdagen for de ansatte iomsorgsboligene, og oppleves som en unødvendig belastning avde intervjupersonene vi snakket med om dette. Det er enklere, ogmindre tidkrevende, å forholde seg til én tilsynslege enn flerefastleger.På Tyribo finnes det også boliger med heldøgnsbemanning. Disseboligene er kategorisert som ’psykiatriboliger/verneboliger’ idokumentet ”Boformer og botilbud” som inneholder oversikt overkommunens boligtilbud. I samme dokument gis en begrepsforklaringav de ulike boligtypene, men i den oversikten er det ikkegitt noen forklaring av begrepet ’psykiatriboliger/verneboliger’. Vikjenner ikke årsaken til det, men etter det vi forstår er Tyribo slikdet framstår nå, med døgnbemanning, av nyere dato (hattdøgnbemanna tjenester i ca to år). De ansatte der er fortsatt inne ien utprøvingsfase hvor de jobber med å finne den mesthensiktsmessige interne organiseringen.I praksis fungerer Tyribo som et bofellesskap, men formelt sett erdet egentlig ikke det. De som bor der bor i egne leiligheter som deleier av stiftelsen. Med unntak av et par beboere som har vedtakom døgnbemanning har beboerne ”kun” vedtak om hjemmetjenester.Etter det vi får opplyst fra kommunen er det mange avde som bor der som trenger omsorgsbolig med kontinuerligoppfølging, og når det skal gjøres i deres eget hjem så blir ting merkomplisert. En er avhengig av samtykke fra beboeren, og en harnaturligvis ikke de samme ressurser tilgjengelig som om en haddevedtak på at vedkommende skal få omsorgsbolig meddøgnbemanning.Representanten for Psykiatri i Vestfold gir uttrykk for at detarbeidet kommunen gjør på Tyribo fungerer godt:De har bevisst satsa, de får veiledning og er villig til åta imot veiledning. De har funnet flere godesamarbeidsmetoder. De er gode på kursing og sånn, ogde takler ganske tøffe pasienter der oppe, noe som erveldig bra.NIBR-rapport 2012:14