VII 113 1911-1915 Hefte 1 - SSB

4 kristiania.
I 1912 gik arbeidet jevnt og under gode konjunkturer, indtil den politiske
uro i Europa ødela eksportforretningen, og man arbeidet hele 1913 med synkende
priser.
I 1914 bedredes atter prisene, og verkene gik uforstyrret av streiker, men
mangelen paa arbeidere blev mere og mere følsom, indtil krigen stoppet al forretning
for vel 1 112 maaned. — Efterhvert som tilliden igjen kom tilbake, kom
forretningen igj en i gang, men jernmarkedet viste resten av 1914 stadig synkende
priser.
I 1915 steg prisene jevnt, og verkene kunde holdes saa nogenlunde jevnt
gaaende trods alle hindringer i tilførsler av alle raamaterialer. — Indenlands
hadde vi igjen 7 ukers streik i bygningsfagene. — Eksportforretningen viser stigende
tal, men den gjennem hele sidste periode herskende mangel paa arbeidere
holder fremdeles produktionen nede. og umuliggjor rette utnyttelse av de nuværende
gode konjunkturer.
De mekaniske verksteder
har i aarene 1911-1915 hat en sterk, om end ujevn utvikling. 1 april 1911
utlop overenskomsten mellem arbeidere og arbeidsgivere inden jernindustrien, og
ny overenskomst blev ikke istandbragt uten efter en længere arbeidsstans.
Den utvikling paa alle næringslivets omraader som har fundet sted i de
senere aal', kom ogsaa verkstedene tilgode, saaledes at disse gjennemgaaende har
været fuldt optat med arbeide til priser som trods stigende prisutgifter har levnet
en rimelig fortjeneste. Denne utvikling syntes at skulle bli stanset ved den europæiske
krigs utbrudd. Men efter nogen tids forløp tok utviklingen kun en
raskere fart, og verkstedene fik gjennemgaaende saa mange bestillinger at de
ikke kunde overta disse til kort leveranse.
Medvirkende hertil var den stadig mere følbare mangel paa til gang av faglært
arbeidshjeelp og voksende vanskeligheter med fra utlandet at skaffe sig den
fornødne tilgang paa raamaterialer og halvfabrikata.
Ved femaarsperiodens utløp var de sidste vanskeligheter blit end storre. Og
tiltrods for at verkstedene hadde mere end tilstrækkelig ordres, lykkedes det dem
ikke at øke sin arbeidsstyrke, da arbeiderne paa andre omraader tildels fandt end
bedre betalt arbeide.
I perioden var dog antallet av de inden verkstedene sysselsatte arbeidere
vokset betydelig. Mens Kristiania kreds av De mekaniske verksteders landsforening
den iste januar 1911 sysselsatte ca. 6 900 arbeidere, var antallet av arbeidere
den 31te december 1915 vokset til ca. 9 100.
De 2 store skibsbyggerier i Kristiania har i perioden hat en meget livlig
virksomhet. Paa grund av ældre kontrakter fik de dog ikke nyde fuldt godt av
den prisstigning som efter krigens utbrudd har fundet sted for skibe, mens de
samtidig hadde sterkt stigende utgifter til materialer og arbejdsløn. De mange I
periodens slutning indgaaede kontrakter stillet dog verkstedene adskillig gunstigere
end for