16.07.2013 Views

VII 113 1911-1915 Hefte 1 - SSB

VII 113 1911-1915 Hefte 1 - SSB

VII 113 1911-1915 Hefte 1 - SSB

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

2 Buskerud amt.<br />

A. Landdistriktet.<br />

I. Jordbruk.<br />

Angaaende jordbrukets stilling i femaaret <strong>1911</strong>-<strong>1915</strong> hitsættes folgende av<br />

amtsagronom S k at v e dt forfattede oversigt:<br />

«Ar b eidspr is ene har fortsat at stige jevnt i femaarsperioden uten<br />

at prisene paa produkter liar fulgt tilstrækkelig med. Avlingene har dog slaat bra<br />

til de fleste aar. Kun 1914 blev de noget nedsat paa grund av sen og kold vaar,<br />

tor sommer og ugunstige indhostningsforhold for kornet. Samtidig var der enkelte<br />

steder sterke insektangrep paa kornet, særlig var havrebladlusen slem.<br />

Arbeidsprisenes stigning skyldes fornemmelig de industrielle anlægs utvikling<br />

i amtet. Industrien kan lettere end jordbruket betale hole lønninger, hvorfor<br />

arbeiderne søker derhen med den folge at tilbudet av arbeidskraft til jordbruket<br />

blir mindre. Man maa nu mere og mere 'gm over til at benytte gifte arbeidere<br />

i jordbruket og at skaffe dem gode, bekvemme boliger med litt jordvei. Tjenere<br />

er vanskelige at faa, idet ugifte folk helst søker ut til de større anlæg, som er<br />

under opførelse. De vanskelige arbeidsforhold har dog hat en fordel. Gaardbrukerne<br />

faar mere øjnene op for det fordelagtige i at anskaffe tidsmæssige<br />

maskiner og redskaper samt gode trækdyr. Herved blir jordens bearbeidning<br />

bedre, og alt onnearbeide foregaar raskere, samtidig som det blir grundigere<br />

utfort. Dette vil bære gode frugter i fremtiden.<br />

Ny dyrkning en har i femaaret faat et godt fremstøt. Efter forslag av<br />

amtsagronom Monrad henstillet landhusholdningsselskapet til amtstinget i 1912 at<br />

bevilge kr. 2 000.00 som bidrag til nydyrkning inden amtet mot det dobbelte<br />

bidrag av Staten. Den forønskede bevilgning blev git, og bevilgningen har<br />

senere gaat over til at bli en fast post. I 1912 bevilgedes kr. 2 000 00, i 1913<br />

kr. 2 000.00, i 1914 kr. 4 000.00 og i <strong>1915</strong> kr. 4 000.00. Dyrkningsarbeiderne<br />

har været planlagt av amtsagronomen 11er andre landbrukskyndige, og bidrag er<br />

ydet med indtil Vs av de beregnede dyrkningsomkostninger, dog ikke over kr. 200.00<br />

pr. ansøker. Ansokere som har utfort sit arbeide overensstemmende med planen<br />

kan søke om nyt bidrag. Det har vist sig at disse beskedne bidrag har virket<br />

meget godt. Særlig fra fjeldbygdene har sokningen været meget stor.<br />

I 1913 indvilgedes 101 ansøkninger med samlet beløp kr. 10 875.00<br />

- 1914 96 — « 12 795.00<br />

- <strong>1915</strong> 77 « 12 111.00<br />

Senere har bevilgningen været øket betydelig. Det er ikke smaa arealer<br />

som paa denne maate er lagt under plogen som frugtbart akerland.<br />

Rotv ek st dyr kning en er særlig i de nedre bygder gaat jevnt fremad,<br />

idet gaardbrukerne mere og mere er blit opmerksomme paa den store nytte<br />

rotvekstene gjor i kampen mot ugræsset. I de ovre bygder holder man endnu<br />

mest paa poteter, idet de egentlige rotvekster kræver særlige foranstaltninger med

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!