BIM i byggeprosessen - buildingSMART
BIM i byggeprosessen - buildingSMART
BIM i byggeprosessen - buildingSMART
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
12 <strong>BIM</strong> i <strong>byggeprosessen</strong><br />
2.2 <strong>BIM</strong> – Fra begynnelsen til i dag<br />
Da dette med <strong>BIM</strong> er relativt nytt rent historisk sett, er det ikke oss bekjent at det er<br />
skrevet en ren historie om utviklingen av <strong>BIM</strong> og 3D-modellering. Her blir det likevel<br />
forsøkt å trekke noen hovedlinjer tilbake til hvor det hele startet.<br />
Det sies at utviklingen av 3D-modeller hovedsaklig startet med NASA (National<br />
Aeronautics and Space Administration, stiftet 1958) og ESA (European Space<br />
Agency) som utviklet datamodeller for å designe, bestille og samle sine raketter og<br />
satellitter. Videre fulgte fly-, bil-, skips- og offshoreindustrien etter. 9<br />
Flere interessenter så på utviklingen til NASA og i 1973 var det<br />
ikke mindre enn tre separate grupper i Amerika som forsøkte å<br />
utvikle den første generasjonen av praktiske 3Dmodelleringsverktøy.<br />
Gruppene var Ian Braid ved Cambridge<br />
University, Bruce Baumgart ved Stanford og Ari Requicha og<br />
Herb Voelcker ved University of Rochester. Verktøyene gikk<br />
under den felles betegnelsen ”solid modeling”. I det tidlige<br />
stadiet ble denne kunnskapen benyttet til 3D-modellering av<br />
filmer, design og i dataspill. Den første kommersielle filmen som<br />
var basert på datagrafikk het Tron og kom i 1982.<br />
Programvarer for bygningsmodellering basert på 3D ble først<br />
utviklet på sent 70- og tidlig 80-tall og ble kalt CAD-systemer<br />
(Computer-aided design), som også var forgjengere til de<br />
Figur 1: Filmplakaten til Tron<br />
systemene vi kjenner i dag, som AutoCAD og lignende. Det<br />
var kraftfulle CAD-systemer som ble utviklet, men man oppdaget at de ofte ble for<br />
overveldende for datidens datamaskiner og kapasiteten på disse. Dette medførte en<br />
del ulemper, og da de aller fleste som jobbet med bygningsmodellering var mye mer<br />
komfortabel med å benytte 2D tegninger, tok det tid å innføre dette i industrien.<br />
Man merket likevel, som en ringvirkning av universitetenes forskning og den intense<br />
industrielle utviklingen, at trenden endret seg på 1980-tallet. Ville man henge med i<br />
konkurransen om prosjekter måtte man begynne å gå over til 3D-design og tegning<br />
ved hjelp av CAD. Det gikk ikke lange tiden etter dette før man oppdaget at de<br />
forskjellige programvarene ikke ”snakket sammen”, og det ble et sterkt ønske om en<br />
videre utvikling av dette fra bransjen sin side. Da det virket som det var manglende<br />
vilje fra programvareleverandørene å utvikle noe nytt, var det at i 1994<br />
representanter fra 12 amerikanske selskaper i byggenæringen begynte å se på<br />
mulighetene for å få til dette selv. Året etter ble resultatene vist på en messe og<br />
interessen fra resten av bransjen var så stor at man bestemte seg for å gå videre.<br />
Industry Alliance for Interoperability ble dermed formelt stiftet i oktober 1995. Det var<br />
også britiske og tyske interessegrupper som raskt fulgte opp og dannet lokallag av<br />
IAI. Våren 1996 ble det første internasjonale IAI-møtet holdt i London. Her ble også<br />
navnet endret til International Alliacne for Interoperability. Det ble videre bestemt at<br />
man skulle basere arbeidet på den ISO-standard-utviklede Express data definition<br />
language. I januar 1997 ble IFC 1.0 lansert og siden da har det gått jevnt og trutt. I<br />
dag har IAI gått over til å bli BuildingSMART og det er mer enn 600 medlemmer fra<br />
hele verden. Norge er nevnt som et av landene som var med i utviklingen fra starten<br />
av. Dette kan skyldes at Statsbygg tidlig gikk ut og krevde at IFC-kompatibel