BIM i byggeprosessen - buildingSMART

3. Erfaringsinnhenting fra bransjen
disse verktøyene, men det ble ikke styrt som et BIM-prosjekt. Da vi skulle over på
Kunnskapssenteret hadde vår kvalitetssjef reist litt rundt og lært om BIM. Han reiste
rundt og besøkte byggenæringa både i nærmiljøet og oppsøkte noen store
entreprenørselskaper i California. Blant annet en stor helsebyggutbygger som heter
Sutter Health. Han fikk masse inspirasjon derfra. Vi begynte da å bygge opp
Kunnskapssenteret som et ordentlig BIM-prosjekt og sette dette inn i system og i
forretningsplanen. Så vi var pådriverne for at Kunnskapsbygget skulle bli et BIMprosjekt,
og inspirasjonen ble hentet stort sett fra California. Vi hentet også
inspirasjon fra BuildingSMART.”
Ingdal mener bruken av BIM i dette prosjektet har hatt flere positive sider. Det
viktigste er kanskje at ved å bruke det får man et mye bedre inntrykk av den ferdige
løsningen. En annen positiv side er at BIM har skapt en bra entusiasme i prosjektet:
”Etter å ha kommet over den første skrekken for noe nytt blir folk veldig ivrige. Vi ser
at koordineringen i prosjektet går veldig mye lettere, og dialogen med brukerne går
veldig mye bedre.” I planleggingen av Kunnskapssenteret har det vært et stort
brukermiljø som har deltatt. Pasienter, ansatte og forskjellige spesialister er med og
former det nye sykehuset. Dette fordi at det kreves at man har spesialister innenfor
forskjellige fagfelt for å kunne bygge et såpass komplisert bygg. Bruken av BIM har
gjort det lettere for alle forskjellige aktører på forskjellige nivå å jobbe sammen.
Når det kommer til den økonomiske delen av dette byggeprosjektet mener Ingdal at
det er for tidlig å se klare resultater og besparelser av dette foreløpig: ”Det er
vanskelig å beregne enda. Vi tror at det å innføre BIM kommer til å gi oss
besparelser, hvis ikke hadde vi nok ikke gått inn på det. Det andre er at vi er en stor
offentlig byggherre, så vi går inn for å dra dette i forhold til bransjen. Som offentlig
byggherre tør vi å ta de kostnadene, men tror at vi kommer til å få igjen for de
investeringene.”
Det er mange positive sider ved å bruke BIM, men på spørsmålet om hva som kan
ses på som negativt ved å bruke BIM trekker Ingdal frem oppstartskostnader og en
bratt læringskurve som sentrale tema: ”Det koster ganske mye å komme inn i et BIMprosjekt,
man må kjøpe mye nytt verktøy. Skal man bruke det ordentlig må man ha
fullversjonen, også for oss som ikke prosjekterer selv. Vi har valgt å ha en
modellserver som har store oppstartskostnader. Det andre er at det er såpass nytt.
Bratt læringskurve og mye frustrasjon i starten. Mye man ikke forstår. Når man selv
har begynt å forstå noe, må man ta runden med de andre. Denne runden har vi tatt
mange ganger. Hva er BIM og hva betyr det for den deltakende part. Man starter på
scratch mange ganger før man får gruppa opp til et visst nivå.”
Byggherrer og rådgivende firma investerer som oftest i nødvendig programvare for å
kunne følge med på utviklingen. Når det kommer til entreprenører og
underentreprenører er ikke de like tidlig ute bestandig. På spørsmålet om
entreprenører/underentreprenører har skaffet seg lisenser til nødvendige verktøy i
dette prosjektet svarer Ingdal at de store entreprenørene har gjort det, de ser at de
trenger det. ”De som har vært inne i dette prosjektet har skaffet seg det. De store
rådgiverfirmaene må ha programvaren uansett, så investeringene er kanskje ikke så
store for dem. De mindre entreprenørfirmaene venter kanskje så lenge som mulig.
Kraftige verktøy krever også kraftige PC-er, så mange må investere i det også.
Den største utfordringen er nok å få folk til å sette seg inn i det, og man får ikke så
43