BIM i byggeprosessen - buildingSMART

84 BIM i byggeprosessen
mange slet med var felles nullpunkt, definisjoner rundt det var forskjellig hos hver
enkelt. Resultat: rådgiver med ulik forståelse, tegningene samsvarte ikke.
MIL: Handler dette om dårlig kommunikasjon i startfasen?
PH: Alt handler om kommunikasjon. Det er såpass nytt at man ikke har felles
oppfatning om problemstilling. Erfaring fra Helsebygg var at m,an måtte ha et felles
merkesystem som er såpass vidt at man får plass til alt. Vi så at de satt opp en vegg
med 3 gipsplater, måtte da gå tilbake via merkesystem og finne feilen. Felles
forståelse for merkesystem og origo var den største utfordringen.
MIL: Hva mener du med merkesystem?
PH: For det første må man ha et merkesystem som definerer hvor i bygget veggen
skal stå. Må også supplere med flere merkekoder, slik at røret i veggen får en kode
osv. Etterhvert ble det en 12-sifret kode. Når du først slo inn den koden kom enheten
opp på riktig plass. Ser da hvor den ligger i rommet. Helsebygg hadde kommet veldig
langt med den modellen, kunne gå gjennom den. Allerede 3 måneder før bygget skal
opp er basene på plass. De gikk igjennom grensesnittproblematikk og
kollisjonskontroll uavhengig av bygget. Visualiserte det slik at de som skulle jobbe
med det skjønte det, og dro fordeler av det. Ved bygging av stort fyrhus planlegges
det å visualiseres med en stor skjerm slik at rørleggeren kan få det visualisert,
uavhengig av tegning. Dette skal kunne benyttes under arbeidsprosessen. Skal
kunne velge ut akkurat de komponentene han trenger informasjon om. Når man har
kommet så langt er verktøyet veldig bra, utfordringen ligger i å få folk til å tenke likt
fra starten av. Brukes forskjellige metoder der. I en fase kan folk sitte og jobbe på sitt
eget kontor, hvor man i neste fase må sitte sammen og jobbe med modellen. Anslår
70% på eget kontor og 30% samhandling.
MIL: Brukes BIM på Reinertsen? På den tekniske delen?
PH: Nei ikke på teknisk. Tegner kun i 3D.
CH: Det handler litt om hvor man definerer BIMen. BIM kan være når man har en 3Dmodell
som vi utveksler mad andre fag for å kunne utføre kollisjonskontroller. En lav
definisjon. En annen definisjon er hvor man skal ha inn FDV-dokumentasjon og
HMS-datablader som skal følge komponentene ut deres levetid. Det gjør ikke vi,
arkitektene har begynt. Begrensningen ligger i tid og økonomi, men tror vi kommer
dit. På dem tekniske biten er det veldig mange elementer. Det er byggherren som må
betale, så klarsignalet må komme derfra. Spørsmålet er om byggherren vil betale for
det ekstra arbeidet det er å legge inn all informasjon.
MIL: Er dette store kostnader for en byggherre?
CH: Det kan det fort bli, har med størrelsen på prosjektet. Men dokumentasjonen må
inn i en eller annen form uansett så kanskje vi bare er for vant med å gjøre det på
gamlemåten.