BIM i byggeprosessen - buildingSMART

28 BIM i byggeprosessen
Jacobsen svarer videre på spørsmål om tegningene til håndverkerne blir tatt ut av
modellen: ”Direkte gjør de jo det. Tegningene kommer fra modellen, til arkitekten og
til VVS-rådgiveren og elektroingeniøren. Vi tar ikke tegningen ut fra den
sammensatte modellen. Da ender vi opp med altfor mye informasjon. Alle fagene
kommer på samme tegning og det blir et rot uten like. Vi er fortsatt avhengig av de
separate fagtegningene. Det visuelle er viktigst for den sammensatte modellen. Det
er også mulighet for å legge inn tid i modellen. Man kan da se rekkefølge, kollisjoner
osv. Det bruker vi ikke her, men det har vi muligheten til. Vi må bare ta ett skritt av
gangen”. Han forteller at man har jo lenge tegnet i 3D, med kun med ”ca riktig høyde”
osv. Forskjellen nå er at man kan få det sammen med andre fag. Den metodikken
med ”ca. riktig høyde” skinner fort igjennom med BIM. Det vises med det visuelle.
Alstad forteller at intensjonene var sterke i starten av prosjektet, men at de ikke har
klart å bruke det fullt ut, slik det var planlagt. ”Men potensialet ligger der. Det krever
mye mer ressurser i tidligfase. Vi har vel ikke helt klart å komme i gang, alle har ikke
brukt det slik de skulle i starten. Å legge opp modellen jevnlig, og å jobbe med den
hele tiden. Det var intensjonene i starten.” Jacobsen skyter inn: ”Det er litt ambivalent
det der, fordi mange rådgivere skryter av det i sin CV, at 3D og BIM er noe de
behersker. Ofte viser det seg at de kan jo tegne i 3D, men de kan ikke bruke det i en
BIM-situasjon hvor man er avhengig av felles nullpunkter og diverse tekniske ting
som må være tilstede for at modellen skal bli riktig og inneholde tilstrekkelig
informasjon. Men man ser at yngre ingeniører har lettere for å få det til.”
Alstad forteller videre at på dette prosjektet har de gående en DWG-diskusjon. Det er
uklare definisjoner i forhold til behov for underlag til tegningene. De forskjellige
fagene tegnet i forskjellige programmer og det var vanskelig å forstå hvordan man
skulle få det til sammen. Jacobsen sier at: ”I en ideell BIM-verden så er det jo ikke
snakk om DWGer og tegninger, så dette er en implementeringsfase som er litt
komplisert. Man må ha fokus før prosjektstart på hva de forskjellige fagene trenger.”
Alstad svarer at det er den konklusjonen de har dratt til nå; ”Vi har lært at vi må være
tydelige på hva vi skal forlange før vi begynner.” Det er også vist seg som et typisk
problem på teknisk side at de små leverandørene man benytter ikke har samme
verktøy som de større. Det er et stort skille mellom små og store aktører. ”Dette kan
sette begrensninger på informasjonsdelen”.
På spørsmålet om positive og negative erfaringer ved bruken av BIM trekkes det
videre fram at det ligger en utfordring i bruk av software. Den har mange muligheter
og er god nok, men det er ”viktig å ha tid til å bruke den, kjøre beregninger opp imot
manuelle beregninger i starten for å bli trygg på programmene. Viktig å lære seg å
bruke den, stole på den og bruke den med fornuft. Ikke glemme vurderingsevnen.
Det blir veldig avhengig av hva du plotter inn og ber om å få ut. Om du ber om feil
ting, får du også feil ting ut”, sier Jacobsen.
Noe av det Jacobsen trekker fram som positivt med BIM i dag er i forhold til
prosjekteringsmøter. Man får en ”helt annen vinkling på diskusjonen hvis man har en
3D-modell å vise til. Man har et konkret, synlig problem. Ovenfor byggherre er det
også en stor fordel å ha en 3D-modell å vise til. Om det kommer noen endringer fra
entreprenøren sin side, kan dette vises til en byggherre som kanskje ikke har noen
erfaring fra byggebransjen. Jeg vender stadig tilbake til det visuelle, men det er der
den største nytten ligger”. I forhold til ulemper med BIM forteller Alstad at ”de største