BIM i byggeprosessen - buildingSMART

3. Erfaringsinnhenting fra bransjen
sammen har bestemt og beskrevet hvor detaljert modellen skal være. Vi aksepterer
generiske objekter som er plukket fra et bibliotek, og på visse områder krever vi helt
produktspesifikke objekter. Eneste vi ikke ”bimmer” er koblingsskjema og ledninger.”
På et såpass tidlig stadium i prosjektet kan det være vanskelig å se særlige resultater
i forhold til effektivisering av prosessen, men Ingdal mener at de allerede ser en
effektivisering i forhold til prosjekteringa og samarbeid mellom fag: ”Koordineringen
mellom de ulike fagene går nok mer effektivt nå. Delvis pga av BIM, og delvis på
grunn av VDC (Virtual Design and Construction) og taktplan og Lean Construction.
Men BIM er nok en del av effektiviseringen. Enfaglige kollisjonskontroller har vært
gjort en god stund, men nå har vi en åpen BIM med samtlige fag som gjør at du kan
få med det meste av koordinering i BIM. Vi kan ikke tallfeste besparelsene enda, men
vi anslår at vi sparer litt i prosjekteringa og mest i produksjonen.”
Om man skal se fremover mener Ingdal at det er forbedringspotensialer i forhold til
CAD-verktøyene: ”Vi sliter litt med de ulike CAD-verktøyene. Store amerikanske
produsenter henger litt etter på IFC-utviklingen. Vi eksporterer veldig greit ut det som
kommer fra MagiCAD og Revit til IFC, men vi kan ikke ta ting tilbake igjen. Dette er
en utfordring, men noe som jeg tror kommer til å bli bedre etter hvert. Det blir flere og
flere som krever åpen BIM, også i USA kommer dette kravet fra den amerikanske
utgaven av Statsbygg. Da tror jeg denne utviklinga vil gå raskere. Håper i alle fall at
alle CAD-verktøyene kommer til å kommunisere godt gjennom IFC. Håper også at
man kan eksportere ut til IFC og så ta det tilbake igjen til verktøyene. Dette er ikke
mulig i dag. Det å kunne ta ut en bit/et rom av prosjektering, gjøre en endring og så
legge det tilbake i ”bimmen” igjen, hadde vært en stor fordel. Da har du alle fagene
inn når du gjør din endring, samtidig som det området er låst for andre. Da får du en
veldig effektiv koordinering av prosjekteringa. Dette går ikke nå, men kanskje i
fremtiden. Tror også at vi kommer til å få mer intelligent ”bimming”. Om man for
eksempel skal prosjektere radiatorer, så kan man velge radiatorstørrelse osv, så
trekkes rørene automatisk i tillegg til at pumpa dimensjoneres ut ifra størrelse på
anlegget. Tror vi får mer intelligente og spesifiserte objekter. Ser for meg at man får
mer spesialverktøy og applikasjoner rettet mot spesifikke fag/objekter. De fleste
prosjekter er BIM på et eller annet vis ved at man bruker 3D-verktøy, men det blir nok
flere og flere som legger dette inn i forretningsideene sine fremover. Tror det går over
fra å være rådgivernes leketøy til å bli verktøy for byggherre, entreprenør, de som
drifter og så videre.”
3.8.2 Oppsummert
Helsebygg har sitt største BIM-prosjekt til nå i Kunnskapssenteret. Som stor offentlig
byggherre føler de ansvar for å gå foran i utvikling og implementering av BIM i Norge.
De tør å ta det økonomiske løftet, men har også tro på at det vil lønne seg i lengden.
Det som trekkes fram av effektivisering i prosessene er at de ser forandringer i
forhold til samarbeid mellom fag. Det antas at besparelser og effektivisering vil være
størst i forhold til produksjon. Helsebygg har også implementert Lean og taktplaner
og ser at dette gir effektive prosesser.
47