BIM i byggeprosessen - buildingSMART

40 BIM i byggeprosessen
slipper alle problemer med de forskjellige programvareleverandørene som ikke klarer
å lage programvare som snakker sammen. Når det gjelder IFC-standaren, så er det
et håp at den skal bli bedre enn den er i dag. Har veldig tro på IFC-standarden i åpen
BIM, men den kan altså bli bedre. Når det kommer til samarbeidet mellom rådgivere
og entreprenører er det viktig at rådgiverne lager en BIM-modell som entreprenøren
kan bruke. Som sagt må vi som entreprenører gjøre en stor jobb selv også.”
Duaas tilføyer også at de savner et bibliotek for tegneobjekter. ”Hvis du skal kjøre en
BIM-modell på et veldig høyt nivå, må du ha veldig mye produktspesifikk informasjon
fra leverandør. Da må man ha et bibliotek hvor man kan ta ut tegneobjekt fra hver
enkelt leverandør. Det finnes ikke per i dag. Dette har de faktisk krav om å levere på
Kunnskapssenteret, så enten må de be leverandørene om å lage slike tegneobjekt
eller de må tilby seg å lage det for dem. Så det at alle leverandørene en dag får på
plass objektbibliotek er noe vi ser veldig frem til. Det tar nok noen år før dette er på
plass hos alle leverandører. Det er mye som ligger der i dag som er veldig bra. Vi
synes f.eks at Solibri er et veldig bra verktøy.”
Når det kommer til fremtidsutsikter for BIM forteller Duaas hva hun selv og kollegaer i
Veidekke tenker rundt det: ”Det vi ser for oss er jo at alle kommer til å bruke BIM, at
alle prosjekter får det automatisk. Vi ser også for oss at man får mer effektive
prosjekterings- og produksjonsfaser. Tror også at programvareleverandørene vil
komme med etter hvert og finne seg noen felles standarder for filutveksling og
liknende slik at vi slipper å sitte med den type problemer vi har rundt dette i dag.
Hvis man tenker veldig fritt er det jo noen som ser for seg store skjermer o.l. som står
ut på byggeplass og som man kan bruke til å navigere seg frem i modellen. Ser også
for oss at byggeplassene får mer digitale hjelpemidler. Dette er jo noe som ligger
langt fram i tid, men det skal være mulig med de hjelpemidlene som finnes i dag.”
3.7.2 Oppsummert
Duaas forteller oss at det er et forholdsvis lavt ambisjonsnivå i forhold til BIM på
prosjektet på Persaunet. Veidekke har begynt å ta det i bruk og skal lære seg å bruke
det videre. Man kan si at Veidekke er i en oppstartsfase i forhold til BIM.
Selv om de ikke bruker det mye på dette prosjektet har de klare syn på hva som er
positivt ved å bruke det: Kortere prosjekteringsfase, kollisjonskontroller for å unngå
feil, mindre feil på byggeplass da problemene er eliminert på forhånd. Visualisering
for byggherre og andre involverte. En 3D-modell er enklere å forstå for de som ikke
leser tekniske papirtegninger. BIM-modellen kan brukes som beslutningsgrunnlag for
byggherren. Et viktig bruksområde er masseuttak, selvfølgelig forutsatt at tegningene
er riktige.
De negative sidene som Veidekke har erfart domineres av problemer i forhold til
filformat og utveksling av filer. Tegneprogrammer kommuniserer ikke særlig bra.
Åpen-BIM og IFC fungerer til en viss grad, men ofte kan man miste elementer når
man eksporterer fra f.eks DWG til IFC. Ikke alltid at rådgivere og entreprenører har
behov for samme informasjon i modellen. Entreprenøren kan da få en modell de ikke
kan bruke på riktig måte. Entreprenører har per i dag kanskje ikke nok kunnskap til å
forklare rådgiveren hva de trenger i modellen.