BIM i byggeprosessen - buildingSMART

3. Erfaringsinnhenting fra bransjen
inn i ny programvare. Reinertsen har et nytt pilotprosjekt på gang på Lerkendal. Dette
er det første prosjektet hvor prosjektledelsen har innført BIM. Tidligere har bare
rådgivere benyttet seg av det. Nå skal ledelsen også bruke det, og ha det med på
byggeplass. Det vekker stor entusiasme blant de som er utførende på tidlige
byggemøter. Man ser ofte en
forståelse for at det dette er et
kjempebra planleggingsverktøy
for utførelse, og dermed er det
ingen vits i å være ”tverr”. Vi
legger ikke inn så mye
informasjon i komponentene på
bygg fordi vi ikke har så mye
FDV-dokumentasjon.
Figur 18: Nye kontorbygg på Lerkendal i Trondheim
Informasjon vil si system på hva
som er der og hvem som har levert osv.”
Grunnen til at Reinertsen til nå ikke har kommet lengre i bruken av BIM ligger i
begrensninger forteller Willassen; ”Begrensningen ligger i tid og økonomi, men jeg
tror vi kommer dit. På den tekniske biten er det veldig mange elementer som spiller
inn. Det er byggherren som må betale, så klarsignalet må komme derfra. Spørsmålet
er om byggherren vil betale for det ekstra arbeidet det er å legge inn all informasjon.”
”Men dokumentasjonen må inn i en eller annen form uansett, så kanskje vi bare er
for vant med å gjøre det på gammelmåten”, legger han til senere i intervjuet.
På spørsmål om negative sider ved bruk av BIM, svarer Willassen: ”De utførende sier
det tar lengre tid før det kommer underlag fra rådgiver. Man er lengre i startgropa før
man har det første underlaget for å kunne begynne å jobbe på byggeplass. Det tar
også lengre tid å få underlag til prising osv, noe som kan være vanskelig når man har
en gitt frist for å komme med pris.
Revisjonshåndtering kan bli mer komplisert. 3D-modellen er hele tiden i forandring og
det kan lett bli uenigheter om hvem som har ansvar for feil som oppstår. En tegning
begynner hos arkitekt, går videre til RIB og underentreprenører. Hvis man har en feil
som har forplantet seg og som ikke vises på noe styringsdokument så kan det bli
uenigheter om hvem som har ansvaret. Men det skjer ting i forhold til kontrakter, jus
og BIM. Det skal bli utarbeidet bedre system der.”
Siden Reinertsen ikke har brukt BIM over lengre tid legger Jan Hermann Pedersen til
noen av sine erfaringer fra Helsebygg: ”Erfaringer fra Helsebygg er at når man
produserer tegninger for BIM produserer man tegninger for produksjon. På den
måten skal endringene tas opp i systemet i samhandlingsfasen. Når du er ferdig med
den skal det ikke gis rom for endringer, i alle fall ikke uten en kostnadskalkyle på hva
disse endringene vil koste. Om man skal endre på et ferdig produkt blir det veldig
dyrt. Da må koder osv også forandres, ikke bare det visuelle. BIM krever et annet
fokus, man må ha mer fokus på forprosjektfasen.” Videre sier Pedersen; ” Det
viktigste var engasjement og forståelse fra ansatte. Der hadde de på forhånd en
plan, et styringsdokument som hadde definert alle krav og ønsker til BIM. Selve
merkesystemet var altså veldig sentralt. Det aller viktigste mange slet med var felles
nullpunkt, og definisjoner rundt det var forskjellig hos hver enkelt. Resultatet av dette
ble rådgivere med ulik forståelse og tegningene samsvarte ikke.”
33