Klikk her for nr 4 - Norsk Militært Tidskrift

More documents

Recommendations

Info

10 “Lette infanteriavdelinger har vesentlige svakheter i alle stridsformer.” reduksjon av stridsevne. Dette bildet kan muligens endre seg på lengre sikt med etablering av mer robuste nettverk, men her er utfordringene større på militær side enn på sivil. 3 Lette infanteriavdelinger har vesentlige svakheter i alle stridsformer. I stridsformer som krever mobilitet og fleksibilitet – angrep og oppholdende strid – kan en mekanisert motstander omgå, utmanøvrere, isolere og deretter raskt nedkjempe enkeltavdelinger. I forsvar er ytelsen til lette avdelinger langt bedre, og på høyde med ytelsen til mekaniserte avdelinger. Men prisen de betaler for dette er svært høy. Tapstallene er konsekvent tre til fire ganger høyere enn for en mekanisert avdeling. 4 Forholdet mellom Hæren og Heimevernet En omlegging av landmakten – og spesielt produksjonsmodellen i Hæren – etter de linjer vi foreslår vil potensielt få store konsekvenser for Heimvernets totale struktur. Storparten av de 4500 soldatene som får sin grunnutdanning i Hæren, overføres under dagens modell til Heimevernet. Med omlegging til en balansert produksjons¬løsning for Hæren vil det ikke lenger være mulig å opprettholde en slik overføring, og Heimvernets styrkeproduksjonsmodell må dermed omformes grunnleggende. Nå må det presiseres at dagens modell i alle henseender representerer en lite kosteffektiv produksjonsløsning. For det første innbærer modellen at Hærens avdelinger i stor utstrekning i praksis fungerer som skoler, og ikke som operative avdelinger. Som det tidligere er pekt på, får denne situasjonen svært alvorlige konsekvenser for tilgang på operative styrker innen landmakten. Det er også tvilsomt hvor stor nytte Heimvernet har av denne ”gratis” tilgangen på personell. For det første er soldatenes utdanning i liten grad tilpasset Heimvernets behov og oppdrag. Hæren opererer eksempelvis en rekke våpensystemer som ikke finnes i Heimevernet. Artilleri, stridsvogner og (i fremtiden) kampluftvern er noen eksempler. For det andre har Heimvernet selv liten evne til å nyttiggjøre seg denne ressursen all den stund mange av Heimvernets avdelinger har større eller mindre mangler i utrustning og øving. Det bør være klart at avdelinger med mangler av denne art har svært begrenset operativ nytte. HVs struktur må legges om Under forutsetning om stabile ressursnivåer synes det derfor klart at Heimvernets struktur må legges radikalt om. Det har imidlertid ikke vært mulig innenfor prosjektets totalramme å gjennomføre en fullstendig analyse av Heimevernets fremtidige struktur. Dette skyldes først og fremst at vi ikke har en fullstendig oversikt over Heimevernets totale oppgaveportefølje. Heimevernet har bl.a. en rekke oppgaver i tilknytning til det sivile samfunnet vi ikke har oversikt over verken i omfang eller kostnader. Det vi derimot har gjort er å vurdere noen alternative kvalitetsnivåer for en Heimvernsstyrke i lys av ett spesifikt oppgavesett, nemlig støtte til en større landmilitær operasjon innenfor et strategisk overfallsscenario. Denne analysen peker nokså entydig på at en kosteffektiv løsning for den delen av Heimvernets struktur som skal kunne håndtere en militær trussel, vil være en organisering som lett infanteri. Det er imidlertid en klar sammenheng mellom kvaliteten på styrkene og hvor stor en fremtidig heimvernsstruktur kan være. Vår analyse antyder at det innenfor dagens økonomiske ramme vil være mulig å opprettholde en styrke som i omfang svarer til mellom seks og sju lette infanteribataljoner. En del av Heimevernets oppgaveportefølje vil imidlertid også i fremtiden bestå av enklere vakt- og sikringsoppdrag samt støtte til det sivile samfunnet. En styrke tilpasset disse oppgavene vil ha enklere behov for utrustning og mindre krav til trenings- og øvingsaktivitet. Det er vanskelig å se trusselnivåer som ligger mellom de som håndteres best med lett infanteri (militær trussel) og de som kan håndteres med vanlige vaktmannskaper. Denne todelingen av oppgaveporteføljen bør dessuten avspeiles i styrkestrukturen. Et fremtidig heimevern bør derfor organiseres rundt to skarpt adskilte kvalitetsnivåer, hvor en mindre styrke utrustes og øves for rent militære oppdrag, mens styrkens hovedvolum etableres på basis av enklere standarder mht. utrustning, trening og øving. Gitt begrensningene for analysen må imidlertid konklusjonene tolkes med en betydelig varsomhet. Det har bl.a. ikke vært mulig å utarbeide et fullstendig scenariogrunnlag for en komplett analyse. Eksempelvis er det uklart hvilke mer spesifikke krav som stilles i operasjoner i storby, støtte til antiterroroperasjoner etc., og hva dette kan utløse i form av nye operative behov. Tre konkrete anbefalinger Analysen viser at det er mulig å bygge en norsk landmaktstruktur med god balanse mellom oppgaver og struktur innenfor realistiske budsjettrammer.
“Det vil uansett være nødvendig med drastiske grep for å rette opp dagens ubalanser.” Det synes klart at Heimvernets struktur må legges radikalt om. Dette forutsetter imidlertid at Hæren gjør tre viktige grep: (i) Grunnleggende soldatutdanning skjer i egne skoler, og det må innføres et kontraktsregime som sikrer tilgjengeligheten på personellet etter fullført utdanning; (ii) deployering av styrker til operasjoner i utlandet gjøres av faste avdelinger med korte oppsettingstider; (iii) det må innføres mobiliseringsavdelinger på høy beredskap. I tillegg kreves en nøye gjennomgang av Heimevernets oppgaveportefølje og struktur med sikte på å tilpasse avdelingenes kvalitetsnivå til de oppgaver styrken skal løse. Her må det imidlertid gjøres mer omfattende studier enn det har vært mulig å få til innenfor prosjektet. Ved å endre ineffektive praksiser kan betydelige ressurser frigjøres og omdisponeres til styrking av både kvalitet, tilgjengelighet og reaksjonsevne innen landmakten. I dagens struktur brukes store ressurser på å utdanne avdelinger som mottar mangelfull utrustning og øving. Dette gjelder spesielt for Heimevernets struktur og det store tilknyttede utdanningsvolumet i Hæren. Langsiktig målbilde Det er like fullt viktig å presisere at vår modell representerer et langsiktig målbilde, ikke en konkret anvisning for utvikling av landmakten på kort sikt. Transisjonsproblemet – hvordan vi kommer fra nå-situasjonen og til en fremtidig balansert struktur – er ikke analysert i detalj. Foreløpige analyser tyder imidlertid på at problemet er løsbart dersom vi velger en gradvis overgang fra dagens Hær og Heimevern. Det vil uansett være nødvendig med drastiske grep for å rette opp dagens ubalanser. Et eksempel er personell- strukturen, hvor det åpenbart kreves store endringer for å etablere en god balanse mellom rekruttering, stillingsstruktur og gradsnivåer. Vår modell innebærer dessuten en avvikling av dagens form for førstegangstjeneste til fordel for verving av mannskaper. Vi har ikke studert direkte hva som skal til for å gjøre en karriere i Forsvaret tilstrekkelig attraktivt til å sikre rekruttering. Her kan vi bare vise til at ingen annen samfunnssektor hittil har mislykkes med å rekruttere et tilstrekkelig antall ansatte til sin virksomhet, i det minste så lenge det tross alt ikke dreier seg om flere enn i dette tilfellet. Det som er sikkert er at Forsvaret ikke kan fortsette å bruke milliarder av kroner hvert år på å utdanne soldater, men hvor man samtidig mangler en god modell for hvordan denne utdanningen kan utnyttes til det den er ment for. 1 Det kan være et illustrerende tankeeksperiment å plassere dagens praksis i Hæren og store deler av Forsvaret forøvrig inn i en annen stor samfunnsinstitusjon, for eksempel helsevesenet. Dette ville i så fall innebære at man bemannet landets sykehus ved å hente inn sykepleie¬rekrutter direkte fra gata og sysselsatte legene med å lære dem opp et års tid før man dimitterte dem og startet prosessen på nytt med helt ferske rekrutter. 2 Vi forutsetter 5 år for vervede, 6 år for spesialistbefal og 15 år for offiserer i gjennomsnitt. 3 På militær side er det først og fremst krav til jammeresistens, båndbredde (som begrenser krypteringsalgoritmer) samt utstrakt bruk av proprietære systemer, som er hindringene. 4 Les mer om dette i Odin Johannesens artikkel i foreliggende nummer av NMT. Norsk Militært Tidsskrift - nr.4-2012 11
Page 1 and 2: Norsk Militært Tidsskrift retUrUke
Page 3 and 4: REDAKTØRENS SPALTE Forsidefoto er
Page 5 and 6: anSe er dette tilstrekkelig til å
Page 7 and 8: “verneplikten har sin berettigels
Page 9: “nettverksorganiserte enheter er
Page 13 and 14: LEVERANDØRER DET NORSKE FORSVAR TI
Page 15 and 16: Et moderne forsvar må dekke et vid
Page 17 and 18: “til sist, men kanskje viktigst a
Page 19 and 20: grad til å gjenoppbygge regional s
Page 21 and 22: “For å kunne gjennomføre en lan
Page 23 and 24: sjøen savner sidestykke i historie
Page 25 and 26: Oslo Militære Samfund www.oslomils
Page 27 and 28: Svarslipp INFORMASJON TIL MEDLEMMER
Page 29 and 30: en rolle. Sammen med andre forhold
Page 31 and 32: “Politiets ordensoperasjoner og t
Page 33 and 34: styrkebudsjetter dermed brukes til
Page 35 and 36: innta sin plass som et velordnet sa
Page 37 and 38: Data interface solutions from Elect
Page 39 and 40: ge. men er ikke tilstrekkelig til
Page 41 and 42: Som nevnt over er Forsvarets rasjon
Page 43 and 44: “vi må spørre oss om den normat
Page 45 and 46: “Det er gjennom slike eksempler a
Page 47 and 48: SECURING THE FUTURE With reliabilit
Page 49 and 50: “et forbløffende trekk ved den n
Page 51 and 52: lederskap. Tiltakene er klassifiser

Klikk her for nr 4 - Norsk Militært Tidskrift

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?