Klikk her for nr 4 - Norsk Militært Tidskrift

More documents

Recommendations

Info

42 NMT DEBATT kampen om Forsvarets fortid av GeneraL (r) Sverre DieSen I NMT nr 3 har kaptein Stein Helge Kingsrød noen interessante historiske refleksjoner knyttet til dagens debatter om både innsatsforsvar vs invasjonsforsvar og nasjonalt forsvar vs flernasjonal forsvarsintegrasjon. Det er i følge Kingsrød klare paralleller mellom disse diskusjonene og 1800-tallets avveininger mellom et nasjonalt norsk invasjonsforsvar og et norsk-svensk fellesforsvar som skulle sette oss i stand til å føre en mer offensiv utenrikspolitikk overfor stater utenfor Skandinavia. La det først være sagt at det har funnet sted en meget gledelig utvikling når yrkesoffiserer finner tid til å ta mastergrad i historie. Det er liten tvil om at vi i de siste 15-20 årene har sett økende forståelse for betydningen av akademisk fordypning i fag med militær overføringsverdi blant norske offiserer. Det er et stort fremskritt for vår tradisjonelt nokså ensidig håndverkspregede offiserskultur. Slikt skaper ikke bare bedre debatter i NMT, slikt blir det dyktigere og mer reflekterte offiserer av. Men både derfor og fordi Kingsrøds utgangspunkt er undertegnedes refleksjoner i kjølvannet av to anmeldelser i NMT av boken ”Forsvaret mot 2020”, er det fristende å kommentere noen av hans poenger. Innledningsvis formulerer han et motsetningsforhold mellom to ulike begrunnelser for et nasjonalt norsk invasjonsforsvar – enten den ideologisk svermeriske eller den nøkternt strategiske. I den forbindelse tilleg- ges jeg som synspunkt at vi i Norge valgte forsvarsmodell ut fra normativ og ideologisk tankegang mer enn analytisk og strategisk. Det er imidlertid ikke en riktig slutning, selv om han siterer meg korrekt på at ”Folkeforsvarsideen er med andre ord sprunget ut av 1800-tallets forestillinger om nasjonalstaten og det idealiserte bildet av forholdet mellom folk og militærvesen, så vel som av datidens økonomiske og teknologiske randbetingelser.” (min uthevelse) Mitt poeng var altså at det som i dag er hovedstridslinjen i forsvarsdebatten – avveiningen mellom en normativt og idealistisk begrunnet forsvarsmodell og en funksjonelt og analytisk - har sin opprinnelse så langt tilbake som dette. At vi både den gangen og i dag i tillegg tar i betraktning den tredje dimensjonen – sikkerhetspolitiske og strategiske forhold - er en selvfølge. Eller, for å snu på det, såvel på 1800-tallet som i dag er utgangspunktet for Forsvarets sammensetning en vurdering av det sikkerhetspolitiske rasjonalet og vår strategiske stilling. Uenigheten melder seg når vi så begynner å diskutere hvordan vi skal balansere nøkterne vurderinger av økonomi, teknologiutvikling, kostnadseffektivitet etc mot mer vidløftige forestillinger om verneplikt, folkeforsvar etc. Når vi den gangen kunne velge den nasjonale invasjonsforsvarsmodellen var det med andre ord ikke bare fordi det åpenbart var forutsetningen for å kunne sette makt bak et fremtidig krav om å oppløse unionen, slik man etter hvert forsto og slik Kingsrød peker på. Først og fremst var det fordi det med datidens teknologi og kostnadsnivå fortsatt var mulig, fordi forsvar på et så tidlig stadium av den industrielle revolusjon fortsatt var personellintensivt – ikke kapitalintensivt. Det er en radikalt annerledes situasjon enn dagens, og nettopp i dette ligger den manglende overføringsverdi av eksemplet til vår egen tid. De etter våre begreper svermeriske forestillinger om «nasjonen i våpen» var ikke bare i samsvar med tidsånden slik den faktisk var. De representerte også en tilnærmet riktig balanse mellom mennesker og materiell ut fra datidens teknisk-økonomiske forutsetninger. I dag sliter vi med å skape forståelse for at dette balansepunktet har forskjøvet seg dramatisk i favør av kapital – det vil si materiell – og kompetanse, på bekostning av personell som innsatsfaktorer i et moderne forsvar. Den omstillingen av forsvarsmodellen som dette tilsier forsinkes imidlertid av at de normative forestillingene om verneplikt og folkeforsvar med røtter på 1800-tallet henger igjen som et friksjonsskapende medium. Men ikke bare disse rent objektive forholdene bidrar til at tekniskøkonomiske vurderinger burde vært tillagt større vekt i dagens strukturdebatt. I tillegg må vi spørre oss om den normative forsvarsretorikken har noe reelt innhold i vår tid i det hele tatt. Er det faktisk slik at Forsvaret i dag har noen katalysatoreffekt på nasjonalfølelsen i samfunnet? Spiller det i dagens krav- og rettighetsfokuserte
“vi må spørre oss om den normative forsvarsretorikken har noe reelt innhold i vår tid i det hele tatt.” samfunn noen rolle for tidsånden at 10-15 % av ungdomskullene fortsatt må gjøre militærtjeneste? Hvor mye norskere blir noen i vår globaliserte tidsalder av å være på repetisjonsøvelse og irritere seg over tapt arbeidsfortjeneste, vel vitende om at 50 % av de innkalte ble fritatt etter søknad? Min insinuasjon er som man skjønner at disse forestillingene er fullstendig ute av takt med den samfunnsutviklingen som har funnet sted i mellomtiden. De henger bare igjen i forsvarsdebatten som et tomt skall og en klam liturgi, i en tid der Petter Northug og håndballjentene antagelig er et mer effektivt rusmiddel for nasjonal begeistring enn noe Forsvaret foretar seg. Keiseren er, kort sagt, naken. Skulle Bjørnson ha skrevet noe om dette i dag hadde det måttet bli noe sånt som «også noen få av oss når det blir krevet, for dets fred slår leir. Resten er det ikke mulig hverken å utruste eller trene. Ikke er de særlig motivert heller.» Kingsrød er også innom spørsmålet om flernasjonalt forsvarssamarbeid i Norden, og minner om at det altså har vært diskutert før, men er blitt forkastet – åpenbart med en viss sympati for den konklusjonen. Men igjen begrenses overføringsverdien av eksemplet av den teknologiske, økonomiske og samfunnsmessige utvikling som har funnet sted i mellomtiden – så vel som av den sikkerhetspolitiske i dette tilfellet. Den gang ville et fellesforsvar i unionen med Sverige kunnet gi oss et forsvar som ikke bare tillot oss å spille en større utenrikspolitisk rolle. Det ville også vært rimeligere, i den betydning at det ville gitt oss mer forsvar for samme eller en lavere sum penger. I dag er imidlertid situasjonen forskjellig på to meget vesentlige punkter. Vi lever ikke lenger i en union med Sverige hvor et felles forsvar står i direkte sikkerhetspolitisk motsats til det alle så ville bli det store stridsspørsmål – nemlig en fremtidig oppløsning av den samme unionen. I tillegg har teknologi- og kostnadsutviklingen skapt en situasjon hvor flernasjonal forsvarsintegrasjon ikke bare gir et rimeligere forsvar. Det er i ferd med å bli en forutsetning for å ha noe forsvar i det hele tatt. Igjen ser vi altså at et nasjonalt forsvar ikke bare var sikkerhetspolitisk ønskelig den dagen det som Kingsrød sier «ikke var noe fellesskap å forsvare». Det var i tillegg – og vel så viktig – økonomisk mulig, i motsetning til i dag. Vi er på mange måter vant til at det er de sikkerhetspolitiske behovene som bestemmer forsvarsstrukturen og dermed forsvarsbudsjettene, slik man intuitivt vil tenke seg. I realiteten er det i dag omvendt. Forsvarsbudsjettene bestemmer sikkerhetspolitikken, i den forstand at man kan ikke ha en annen sikkerhetspolitikk enn den som er konsistent med det forsvaret budsjettet muliggjør. Da vil det for små og mellomstore land bare være ett alternativ til en langt mer omfattende integrasjon enn den vi så langt har sett, og det er politisk avmakt gjennom de facto avrustning by default. At mange både i og utenfor Forsvaret fortsatt motsetter seg dette ut fra ønsket om å bevare eget revier, egen avdeling, egen bransje, egen sektor eller egen forsvarsgren vil ikke endre de harde realiteter hva det angår. I den grad dette skaper sikkerhetspolitiske komplikasjoner, er det sikkerhetspolitikken som vil måtte tilpasse seg. Norsk Militært Tidsskrift - nr.4-2012 43
Page 1 and 2: Norsk Militært Tidsskrift retUrUke
Page 3 and 4: REDAKTØRENS SPALTE Forsidefoto er
Page 5 and 6: anSe er dette tilstrekkelig til å
Page 7 and 8: “verneplikten har sin berettigels
Page 9 and 10: “nettverksorganiserte enheter er
Page 11 and 12: “Det vil uansett være nødvendig
Page 13 and 14: LEVERANDØRER DET NORSKE FORSVAR TI
Page 15 and 16: Et moderne forsvar må dekke et vid
Page 17 and 18: “til sist, men kanskje viktigst a
Page 19 and 20: grad til å gjenoppbygge regional s
Page 21 and 22: “For å kunne gjennomføre en lan
Page 23 and 24: sjøen savner sidestykke i historie
Page 25 and 26: Oslo Militære Samfund www.oslomils
Page 27 and 28: Svarslipp INFORMASJON TIL MEDLEMMER
Page 29 and 30: en rolle. Sammen med andre forhold
Page 31 and 32: “Politiets ordensoperasjoner og t
Page 33 and 34: styrkebudsjetter dermed brukes til
Page 35 and 36: innta sin plass som et velordnet sa
Page 37 and 38: Data interface solutions from Elect
Page 39 and 40: ge. men er ikke tilstrekkelig til
Page 41: Som nevnt over er Forsvarets rasjon
Page 45 and 46: “Det er gjennom slike eksempler a
Page 47 and 48: SECURING THE FUTURE With reliabilit
Page 49 and 50: “et forbløffende trekk ved den n
Page 51 and 52: lederskap. Tiltakene er klassifiser

Klikk her for nr 4 - Norsk Militært Tidskrift

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?