Klikk her for nr 4 - Norsk Militært Tidskrift

More documents

Recommendations

Info

32 En katastrofe tvinger helsevesenet til å gjøre (mye) mer av det de vanligvis gjør. Politiet, derimot, blir tvunget til å gjøre noe helt annet. Foto: Mathias Reiherth, Drammens Tidende. Paramilitærmodellen Mens Norge, med unntak kanskje for beredskapstroppen og utrykningsenhetene har et enhetlig og klart sivilt politikorps, har en rekke nasjoner et mer differensiert politivesen der skillet mellom militære og sivile enheter er mer flytende. Et naturlig skille går mellom ulike myndighetsnivåer (kommunalt-, fylkes, delstats- og føderalt politi finnes i en rekke land). En slik inndeling har mange grunner, men en viktig grunn er at man innenfor ethvert politikorps gjenfinner en viss heterogenitet i oppgavens krav til tjenestemannen og vedkommende dermed får utviklet en godt kalibrert operativ intuisjon mht de oppgaver som skal utføres. Mens det kommunale ordenspoliti stilisert kan sies å skulle gå inn med en politimester Bastiantilnærming, skal eksempelvis det franske gendarmeriet håndtere organisert kriminalitet og terrorisme der politimester Bastianbaserte operasjoner typisk leder til fiasko. En slik paramilitær tilnærming er imidlertid ikke uten utfordringer, fordi de ulike politioppgave ikke er klart avgrensede i tid og rom, og fordi en rekke oppgaver, som for eksempel terrorbekjemping er lavfrekvente og mannskapene ikke kan sitte å tvinne tommeltotter i påvente av å bli brukt, men settes til å utføre dagligdagse oppgaver der deres intuisjon er dårlig kalibrert. Hvem har ikke blitt stoppet av bryske franske gendarmer eller italiensk carabinieri som har behandlet en trafikkforseelse som en terrorhandling?! Det er nok frykten for slike opplevelser som politiets fremste tillitsmann refererte til når han advarte mot et «brutalisert politi» (NRK 11.11.11). En skisse til en ny modell 22. juli kommisjonens rapport (NOU 2012:14) synes implisitt å bygge på sykehusmodellen, dvs. at operativ politikompetanse er skalerbar, og at det norske enhetspolitiet derfor kan bringes til vesentlig å bedre sine terrorferdigheter ved å øve. Men som vist ovenfor, er det tvilsomt om en slik modell vil virke. Det faktum at man har etablert en beredskapstropp, ganske fristilt fra daglig politivirksomhet, viser allerede i dag en erkjennelse i justissektoren av at tyngre politioppgaver krever en egen styrke. Beredskapstroppen er en nasjonal ressurs, riktignok plassert under Oslo politidistrikt, og er derfor ikke tilstede ut over landet. En paramilitær modell kan være en vei å gå, et konsept som vil: - øke troverdig politiberedskap ift tunge politioperasjoner - bedre mulighetene for ytterligere samspill mellom politi og Forsvar - ikke medføre vesentlig økte kostnader Hvordan kan en norsk paramilitær styrke være utformet? Et paramilitært korps er typisk trent i tyngre politiferdigheter som ligger nært militære ferdigheter. Deres øvrige organisering varierer fra land til land. I Norge har vi allerede lang erfaring med militære kapasiteter som ligger i gråsonen mellom politi og militær- styrke. Så vel Heimevernet, Kongens Garde, Kystvakten og Grensevakten opererer, som vi har sett, under forordninger som gjør at de i fred har ulike politimyndigheter. Disse styrkenes tilgjengelighet er et overskuddsfenomen. Siden det ikke er krig, og fordi kompetanseoverlapningen er så dominerende, lånes de ut til politiet i det daglige. Et norsk paramilitært korps kunne være en reversering av denne modellen. Det vi si at denne tyngre politistyrken ble underlagt Forsvaret i krig. Styrken kunne, som beredskapstroppen, være spesialtrent på tunge politioperasjoner. Men i motsetning til denne, være desentralisert og med et lag i hvert av våre politidistrikter. Hvert lag burde inngå i en regional tropp som videre kunne samles i 3-4 landsdelskompanier sammen med tyngre logistikk, for så å utgjøre en nasjonal paramilitær bataljon. I en krigssituasjon ville styrken som helhet kunne inngå i den nasjonale Hær brigaden, evt. inngå i HV-avdelinger i avdelinger på lags, tropps- og/eller kompaniforband. Den paramilitære styrken ville i stor grad overflødiggjøre dagens utrykningsenheter og beredskapstropp. Disse enhetenes budsjett vil således forsvinne og kunne tas over av den nye styrken. Videre synes det klart at det vil være en vesentlig overlapp mellom kritisk kompetanse for denne styrken og dagens militære spesialsoldater. Antallet militære spesialsoldater kunne således reduseres noe, og deler av dagens spesial-
styrkebudsjetter dermed brukes til å betale den nye styrken. Justeringene fra dagens modell ville dermed også frigjøre personellressurser slik at den nye styrken ville kunne fått en «flying start», der dagens personell ville kunne bekle brorparten av styrkene etter en meget kort opplæringstid. Også på lengre sikt bør Forsvarets spesialstyrkemiljøer bidra til grunn- og videreutdanningen til den nye styrken. Ytterligere fordeler med et norsk paramilitært korps. Den skisserte modell har som designidé at terrorpolitiet må være organisk og ikke kreve at en helt annen etats ressurser skal stilles til rådighet etter en bistandsinstruks. Erfaring viser nemlig med all tydelighet (Fimreite et al, 2011; FOU 2012:14) at etaters grensesnitt utgjør en stor utfordring for kontraterroroperasjoner. Disse utfordringene ville i stor grad forsvinne med modellen. Men fordi den nye styrken som helhet ville inngå som en hel eller delvis mobilserbar innsatsstyrke i Forsvaret, ville den også der kunne fungere som en forlenget arm fra politiet til Forsvaret. Utfordringer Etableringen av det skisserte paramilitære korps, hvis «flying start» og finansiering innebærer at spesialsoldater overflyttes fra Forsvaret til politiet, vil svekke Forsvarets spesialstyrker i en overgangsfase. Men både fordi det paramilitære korpset er tiltenkt mobiliseringsoppgaver i Forsvaret, og fordi modellen i vesentlig grad vil styrke institusjonelle bindinger mellom våre største beredskapsetater, vil samfunnets fordeler totalt langt overskygge ulempene. Vil den skisserte modell utfordre grunnlovens § 99, der det står at militærmakt ikke skal brukes mot samfunnets borgere? Modellen innebærer jo at det nye korpset vil være en del av politiet, og dermed ikke representerer noen utfordring for grunnlovens § 99. Tvert i mot er en av dens fordeler en omvendt bistandsinstruks, en mobiliseringsordning, og derigjennom en mer glidende overgang mellom politi- og forsvarsoperasjoner. Samtidig er den nye modellens raison d’etre at vi trenger et politi med styrkeelementer som daglig er opptatt av tyngre politioppgaver som trening, planlegging og evt. gjennomføring av terrorismebekjempning. Et slik dreining av større deler av politikorpset innebærer selvfølgelig en villet «økt brutalisering» av politiet, og minner fra Menstadslaget, der Forsvaret ble mobilisert (men ikke brukt) mot arbeidere, vil sikkert bli manet frem. Men igjen, korpset vil stå under justisministeren og ikke forsvarsministerens kommando. En annen ting er at norske soldater i utlandet helt siden Tysklandsbrigaden i all hovedsak har operert i en tilnærmet politirolle. Så vel Libanon, Kosovo og Adenbukta er operasjoner som dersom de hadde funnet sted i Norge ville ha vært utført i en politi- Referanser: Amundsen, I H og Løkeland-Stai, E (2012) Vil sette Forsvaret i beredskap. Dagsavisen 11.9.12 BAS (2011)BAS-prosjektene. http://prosjekt.ffi.no/1106.asp Nedlastet 11.11.11 DSB (2011): Øvelse Oslo 2006. Evalueringsrapport. http://www.beredskapsetaten.oslo.kommune.no Lastet ned 11.11.11 Eide, E. B. (2012) Foredrag på Forsvarets stabsskole 27.8.2012 Faremo, G (2011) «Videreføringen av et alliansetilpasset innsatsforsvar – er det basert på forutsetninger som holder?». Innledningsforedrag av forsvarsminister Grete Faremo ved Sikkerhetspolitisk LTP-seminar i regi av IFS 17. oktober 2011 http://www.regjeringen.no/nn/dep/fd/aktuelt/ taler_artikler/ministeren/taler-og-artikler-av-forsvarsminister-gr/2011/ videreforingen-av-et-alliansetilpasset-i.html?id=660736. Nedlastet 11.11.11 Fimreite, A. L, Rykkja, L. H, Langlo, P. og Lægreid, P. (2011) Organisering, samfunnssikkerhet og krisehåndtering, Universitetsforlaget, Oslo Johannesen, A (2011). Intervju med NRK Dagsrevyen 10.11.11 Klein, G. (2004): The Power of Intuition - How to Use Your Gut Feelings to Make Better Decisions at Work. Currency. Trade Paperback. June 2004 og ikke forsvarskontekst, uten at noen har ropt høyt om at soldatene har utvist stor grad av brutalitet. Avsluttende betraktninger. Ideene fremsatt i denne artikkel er utledet av erfaringer mht hvordan operative organisasjoner best lærer ferdigheter. Men ideene kan ikke ha vært fremmede for Willochkommisjonens (NOU 2000:24) heller. Den gang konkluderte man innenfor en mer institusjonell preget tilnærming med at det burde skapes et eget sikkerhetsdepartement der alle relevante sikkerhetsstyrker ville inngå. Behovet for en slik sterkere samlet institusjonell styring vil minke, men ikke forsvinne, med modellen jeg har skissert. Mer generelt, synes globaliseringen å problematisere det sterke skille mellom indre og ytre fiender som ligger til grunn for dagens skarpe skille mellom politi og forsvar. Grunnlovens logikk mht dette skarpe skillet, synes stadig mindre relevant ettersom ikkestatlige sikkerhetsaktører har spilt en større rolle: Hadde Anders Behring Breivik vært utenlandsk, og tilhørt et større nettverk, ville det vært høyst uklart om den identisk samme operative situasjonen skulle ha vært håndtert av politiet eller Forsvaret. En slik usikkerhet kan unngås ved at alle samfunnets maktmidler samles under en og samme organisasjon, noe også Ørnhøi (2012) har poengtert. Men jeg forstår det er svært langt frem til en slik rasjonell organisering. I mellomtiden bør vi snarest detaljutrede videre og iverksette den presenterte skissen i tråd med dagens departementale oppdeling. Lovdata (2012). Instruks om Forsvarets bistand til politiet http://www. lovdata.no/ltavd1/filer/sf-20120622-0581.html lastet ned 30.8.2012. NOU (2000:24) Et sårbart samfunn. Norges offentlige utredninger. NOU (2012:14) Rapport fra 22. juli-kommisjonen. Norges offentlige utredninger. Stoltenberg, J (2011). Kronikk. Dagens Næringsliv 8.10.2011 Stoltenberg, J (2012). Tale til Stortinget 28.8.2012 Stortinget (2011) Sak nr. 2[10.03.02] Redegjørelse av justisministeren og forsvarsministeren om angrepene 22. juli 2011. http://www. stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/ Stortinget/2011-2012/1111101/ Nedlastet 11.11.11 Stortingsproposisjon (2012) Prop. 73 S (2011–2012). Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak): Et forsvar for vår tid. Tilråding fra Forsvarsdepartementet 23. mars 2012, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) TERRA (2011) TERRA-prosjektene http://www.ffi.no/en/Terra/Sider/ default.aspx Nedlastet 11.11.11 Ørnhøi, S (2012). Vi må våge å tenke nytt. Dagsavisen 11.9.12 Amundsen, I H og Løkeland-Stai, E (2012) Vil sette Forsvaret i beredskap. Dagsavisen 11.9.12 Norsk Militært Tidsskrift - nr.4-2012 33
Page 1 and 2: Norsk Militært Tidsskrift retUrUke
Page 3 and 4: REDAKTØRENS SPALTE Forsidefoto er
Page 5 and 6: anSe er dette tilstrekkelig til å
Page 7 and 8: “verneplikten har sin berettigels
Page 9 and 10: “nettverksorganiserte enheter er
Page 11 and 12: “Det vil uansett være nødvendig
Page 13 and 14: LEVERANDØRER DET NORSKE FORSVAR TI
Page 15 and 16: Et moderne forsvar må dekke et vid
Page 17 and 18: “til sist, men kanskje viktigst a
Page 19 and 20: grad til å gjenoppbygge regional s
Page 21 and 22: “For å kunne gjennomføre en lan
Page 23 and 24: sjøen savner sidestykke i historie
Page 25 and 26: Oslo Militære Samfund www.oslomils
Page 27 and 28: Svarslipp INFORMASJON TIL MEDLEMMER
Page 29 and 30: en rolle. Sammen med andre forhold
Page 31: “Politiets ordensoperasjoner og t
Page 35 and 36: innta sin plass som et velordnet sa
Page 37 and 38: Data interface solutions from Elect
Page 39 and 40: ge. men er ikke tilstrekkelig til
Page 41 and 42: Som nevnt over er Forsvarets rasjon
Page 43 and 44: “vi må spørre oss om den normat
Page 45 and 46: “Det er gjennom slike eksempler a
Page 47 and 48: SECURING THE FUTURE With reliabilit
Page 49 and 50: “et forbløffende trekk ved den n
Page 51 and 52: lederskap. Tiltakene er klassifiser

Klikk her for nr 4 - Norsk Militært Tidskrift

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?