Klikk her for nr 4 - Norsk Militært Tidskrift

More documents

Recommendations

Info

48 NMT BØKER Dmitry (Dima) adamsky & kjell inge Bjerga, red., Contemporary Military innovation. Between anticipation and adaptation, Routledge, London and New York 2012 anMeLDt PrOFeSSOr ØYvinD ØSterUD, UniverSitet i OSLO. Mot slutten av det siste ordinære kapitlet i denne boka sier Rolf Hobson at den raske vekslingen av store begreper i amerikansk strategidebatt ligner på moteindustrien, med en henvisning til Colin Gray. Det er en treffende bemerkning, selv om mekanismene i terminologisk innovasjon ikke har noen fremtredende plass i boka. Disse mekanismene spiller størst rolle i den fremtidsrettede militærtenkningen, det forfatterne kaller anticipation. Dette er gjerne den mest teoretiske fasen, men nært knyttet til teknologiske muligheter og forsvarsindustrielle behov. Den foregripende tenkningen er deduktiv og generell, med nyskaping ovenfra og ned. Den treffer i en vis forstand sentrale utviklingstrekk, men kan bomme fullstendig på den strategien en teknisk og økonomisk underlegen motstander vil velge. Det var dette det amerikanske forsvarsdepartementet, med Donald Rumsfeld i spissen, oppdaget da de ville nedkjempe Irak med et raskt, høyteknologisk felttog våren 2003. Det gikk som planlagt i første fase, mens annen fase stilte andre og uforutsette krav til bakkestrid og opprørsbekjempelse. Derfor må den foregripende planleggingen modifiseres av konkret læring i felt, tilpasning – adaptation – til erfaringene nedenfra. Dersom disse erfaringene blir absolutert, vil utviklingen av strategi og taktikk stanse opp ved siste krig, uten evne til overskridelse. Her er kjernen i denne boka – dialektikken, det fleksible samspillet, mellom to komplementære prosesser, den teoretiske foregripelsen ovenfra og den praktiske tilpasningen nedenfra. Samspillet blir illustrert i en serie kapitler. Her er en informativ analyse av den britiske tilpasningen til opprøret i Helmand-provinsen fra 2006 til 2009, og en tilsvarende gjennomgang av de amerikanske erfaringene i Anbar og Ninewa i Irak fra 2005 til 2007. Begge kapitlene får fram hvordan selvstendige kommandanter på bakken tar initiativ som overskrider den overordnede planleggingen av krigen. Et interessant eksempel er hvordan britenes 52. infanteribrigade lærte av den nye amerikanske feltmanualen for opprørsbekjempelse, som i sin tur hadde en britisk forgjenger, men hvordan taktikken samtidig ble tilpasset Talibans krigføring i provinsen. Taktikken tok i større grad hensyn til at Taliban var avhengig av befolkningens støtte, og at et av målene måtte bli å bryte dette bån- det. I Irak var læringen stikk i strid med det som hadde vært det sivile og militære byråkratiets forutsetninger om presisjonsbombing, hurtige manøvre og effektbaserte operasjoner. Opprørsbekjempelse hadde, utrolig nok, ligget utenfor horisonten da Irakfelttoget ble planlagt. Et gjennomgangstema i analysene av militær innovasjon er the revolution in military affairs, slik denne revolusjonen ble begrepsfestet med det informasjonsteknologiske gjennombruddet i 1990-årene. RMA var en IT-RMA. I bokas første ordinære kapittel gjør Azar Gat begrepet til et redskap for tolkning av militærhistorien. Informasjonsteknologi, laserstyrte våpen og satellitt-peiling blir en ny fase i en serie militærteknologiske gjennombrudd, gjennom jernbane og telegraf, armerte dampskip, maskingevær og tanks, bensinmotor, fly og radar, atomvåpen og ballistiske missiler. Samtidig har de teknologiske revolusjonene, og kostnadene forbundet med dem, vært møtt av motstrategier som under bestemte betingelser har nøytralisert dem. Den asymmetriske krigføringen har spilt på asymmetri i krigens normer, ulik sårbarhet for tilbakeslag i opinionen, massemedias varierende rolle, ulikhetene i tidsho
“et forbløffende trekk ved den norske doktrinen er at den bygde på en grunnleggende manøverteori samtidig som den skulle rettferdiggjøre en nedskalering av væpnede styrker til et nivå der manøveroperasjoner var helt umulig.” risont og toleranse for tap. Derfor er kravet til innovasjon ikke bare et teknologisk krav, men et krav til militære doktriner der kulturelle forhold er reflektert inn som en del av doktrinen, slik det heter i et av kapitlene. Kapitlet om den norske doktrineinnovasjonen fra 1990-tallet faller fint inn i sammenhengen. Et lite land i en stor allianse, med begrenset spillerom for separat tenkning om bruk av militærmakt, begrenset institusjonell kapasitet i doktrineutviklingen, og særlig motivert av den politiske symbolkraften som deltaker i de flernasjonale utenlandsoperasjonene. I Norge kom den første fellesoperative doktrinen i år 2000, midt oppe i en storstilt nedskalering av militære styrker, fra en hær på 180 000 mann i 1990 til godt under 10 000 i 2012. Et endret trusselbilde og nye økonomiske vilkår ligger bak denne nedskaleringen, som samtidig bygde på teknologiske forutsetninger. Et forbløffende trekk ved den norske doktrinen er at den bygde på en grunnleggende manøver-teori samtidig som den skulle rettferdiggjøre en nedskalering av væpnede styrker til et nivå der manøver-operasjoner var helt umulig. Dette har sammenheng med stor avstand mellom mål for Forsvaret og den praktiske anvende- ligheten av det. Norsk militærplanlegging har gjennomgående hatt lave barrierer for rask import av de terminologiske motestrømningene som Hobson nevner. Forfatterne av kapitlet om Norge, Kjell Inge Bjerga og Torunn Laugen Haaland, har hatt tilgang til interessant innsideinformasjon. Bjerga var sivil deltaker i en tomanns skrivekomité da en ny RMA-inspirert doktrine for Forsvaret skulle revideres etter retningslinjer fra den nye Forsvarssjefen, Sverre Diesen i 2005. Spillet mellom ulike interesser innen Forsvaret i denne prosessen, er illustrerende for organisasjonsdynamikken i doktrineutforming. Militær innovasjon foregår ofte løsrevet fra militære operasjoner. Her er Israels læring av den taktiske utviklingen innen Hezbollah og Hamas det andre ytterpunktet, slik det analyseres i et annet kapittel i boka. To konkrete og informative kapitler om doktrineutvikling i USA, og ett om Kina, gir vel en passe balanse. Denne boka henger godt sammen, med treffende innledning og konklusjon av redaktørene. På enkelte punkter er ikke forfatterne helt samstemte. Mens Echevarria sier at den amerikanske militære tradisjon aldri har skygget unna teoretisering, sier Rosen det motsatte i kapitlet foran. Ut fra de ulike perspektivene er ikke dette noe stort problem. Korrekturleseren burde ha reddet redaktørene fra å skrive “Biddle” der de mener “Russell”, men dette er heller ingen stor sak. Norsk Militært Tidsskrift - nr.4-2012 49
Page 1 and 2: Norsk Militært Tidsskrift retUrUke
Page 3 and 4: REDAKTØRENS SPALTE Forsidefoto er
Page 5 and 6: anSe er dette tilstrekkelig til å
Page 7 and 8: “verneplikten har sin berettigels
Page 9 and 10: “nettverksorganiserte enheter er
Page 11 and 12: “Det vil uansett være nødvendig
Page 13 and 14: LEVERANDØRER DET NORSKE FORSVAR TI
Page 15 and 16: Et moderne forsvar må dekke et vid
Page 17 and 18: “til sist, men kanskje viktigst a
Page 19 and 20: grad til å gjenoppbygge regional s
Page 21 and 22: “For å kunne gjennomføre en lan
Page 23 and 24: sjøen savner sidestykke i historie
Page 25 and 26: Oslo Militære Samfund www.oslomils
Page 27 and 28: Svarslipp INFORMASJON TIL MEDLEMMER
Page 29 and 30: en rolle. Sammen med andre forhold
Page 31 and 32: “Politiets ordensoperasjoner og t
Page 33 and 34: styrkebudsjetter dermed brukes til
Page 35 and 36: innta sin plass som et velordnet sa
Page 37 and 38: Data interface solutions from Elect
Page 39 and 40: ge. men er ikke tilstrekkelig til
Page 41 and 42: Som nevnt over er Forsvarets rasjon
Page 43 and 44: “vi må spørre oss om den normat
Page 45 and 46: “Det er gjennom slike eksempler a
Page 47: SECURING THE FUTURE With reliabilit
Page 51 and 52: lederskap. Tiltakene er klassifiser

Klikk her for nr 4 - Norsk Militært Tidskrift

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?