Klikk her for nr 4 - Norsk Militært Tidskrift

“verneplikten har sin berettigelse helt uavhengig av hvor
mange som til enhver tid gjør tjeneste”
vi ser i utgangs-punktet ikke noen
vesentlige grunner til at det ikke skulle
kunne la seg gjøre. Verneplikten
som samfunnsinstitusjon, kan ikke
være avhengig av én bestemt modell
for praktisering. Verneplikten har sin
berettigelse helt uavhengig av hvor
mange som til enhver tid gjør tjeneste.
Det må være langt viktigere at
tjeneste i Forsvaret representerer en
fornuftig forvaltning av den enkeltes
tid og av samfunnets midler.
Fredsoppgaver, internasjonale
operasjoner og stridsevne
Hærens avdelinger har to hovedoppgaver
– løpende oppgaver i fred og
beredskapsoppgaver i krise og krig.
De første omfatter, i tillegg til rene
forvaltningsoppgaver, fredstidsoppgaver
hjemme (kongevakt og grensevakt)
og oppsetting av avdelinger
for internasjonale operasjoner. Det
andre oppgavesettet – beredskapsoppgavene
– omfatter oppdrag knyttet
til krisehåndtering og stridsoppdrag
i forbindelse med et nasjonalt
krigsscenario.
Det har vært sentralt for prosjektet
å se nærmere på helheten i de oppgavene
landmakten må løse. Spesielt har
det vært viktig å unngå en tilnærming
hvor eksempelvis bare krigsoppgaver
forutsettes å være dimensjonerende,
mens fredstidsoppgaver i Norge og
i utlandet overses i utformingen av
strukturen. Dette er ikke uttrykk for
hva vi mener bør være landmaktens
oppgaver, men en observasjon av hva
som faktisk er landmaktens oppgaver
i dag, og som det er all grunn til å tro
vil være landmaktens oppgaver også
i fremtiden. En organisasjon som er
optimalisert mot en enkelt oppgave,
kan dessuten ofte være ekstremt ineffektiv
i utføringen av andre oppgaver.
Må utvikle multirollekapasiteter
Det er en viktig forutsetning for en
balansert modell at alle elementene
i strukturen kan løse så store deler av
oppgavesettet som mulig. Dette betyr
at utvikling av multirolle¬kapasiteter
blir svært viktig. Det er ikke rom for
spesialiserte avdelinger som kun
løser fredstidsoppgaver hjemme, og
heller ikke en særegen og separat
struktur for internasjonale operasjoner.
Derimot kan det være aktuelt
å etablere en mobiliserbar kapasitet
som bare løser krigsoppgaver.
Fredsoppgavene, både hjemme og
ute, er imidlertid svært synlige og blir
i praksis i stor grad gitt prioritet på
bekostning av evnen til å løse oppgaver
i krig. Således løses både kongevakt-oppdraget
og vaktholdet på
grensen mot Russland av dedikerte
avdelinger (Hans Majestet Kongens
Garde (HMKG) og Garnisonen i Sør-
Varanger (GSV)), som ikke samtidig er
tiltenkt noen rolle i krigsstrukturen.
Kostnadene til disse avdelingene gir
altså i beste fall begrenset avkastning
i form av operativ evne i krise og krig,
og de bidrar heller ikke direkte til å
løse oppdrag i utlandet.
Mangelen på en stående kapasitet i
Hæren fører til at behovet for å sende
avdelinger til utlandet må dekkes ad
hoc gjennom produksjon av en helt
ny avdeling for hver enkelt kontingent.
Både befal og mannskaper til
disse avdelingene tas i stor grad fra
Hærens øvrige avdelinger – selv om
også andre deler av Forsvaret bidrar –
noe som fører til at dagens hær i stor
utstrekning antar karakter av å være
et svært lite effektivt produksjonsapparat
for internasjonale operasjoner.
Betydelig innsparingspotensial
De direkte kostnadene til oppsetting
av utenlandsavdelingene belaster rett
nok ikke Hærens budsjett direkte,
men dekkes over budsjettet for internasjonale
operasjoner. Hvor pengene
tas fra er imidlertid ikke det vesentlige
i denne sammenheng, men at systemet
med å bygge en helt ny avdeling
så å si fra grunnen av hver gang
den skal ut, i seg selv medfører store
ekstrakostnader. Når man inkluderer
grunnleggende utdanning pluss den
oppdragsspesifikke treningen, koster
et årsverk ute etter dagens modell om
lag 4 mill. kroner. Under en modell
med rotasjon av faste avdelinger kan
denne prisen halveres, hovedsakelig
som følge av at man ikke må repetere
det samme utdannings- og treningsløp
med stadig nye soldater. Det ligger
derfor et betydelig innsparingspotensial
i å deployere avdelinger som
allerede er samtrent. Med 500 soldater
ute kan dette potensialet ligge i
størrelsesorden 1 milliard kroner. Det
er for øvrig et paradoks at i dag gjennomføres
de korteste oppsettingsperiodene
av de avdelingene som har
de klart mest krevende oppdragene
– spesialstyrkene.
Det er således et grunnelement
i den balanserte løsningen vi foreslår,
at Hæren bygger opp en stående
kapasitet som er tilstrekkelig til
å dekke behovet for fredsoppgaver
hjemme og til å sette opp en bærekraftig
rotasjonsturnus for internasjonale
operasjoner. Vi har i våre beregninger
forutsatt at omfanget kan være inntil
Norsk Militært Tidsskrift - nr.4-2012
7