17.07.2013 Views

Klikk her for nr 4 - Norsk Militært Tidskrift

Klikk her for nr 4 - Norsk Militært Tidskrift

Klikk her for nr 4 - Norsk Militært Tidskrift

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

32<br />

En katastrofe tvinger helsevesenet til å gjøre (mye) mer av det de vanligvis gjør. Politiet, derimot, blir tvunget til å gjøre noe helt<br />

annet. Foto: Mathias Rei<strong>her</strong>th, Drammens Tidende.<br />

Paramilitærmodellen<br />

Mens Norge, med unntak kanskje <strong>for</strong><br />

beredskapstroppen og utrykningsenhetene<br />

har et enhetlig og klart sivilt<br />

politikorps, har en rekke nasjoner et<br />

mer differensiert politivesen der skillet<br />

mellom militære og sivile enheter<br />

er mer flytende. Et naturlig skille<br />

går mellom ulike myndighetsnivåer<br />

(kommunalt-, fylkes, delstats- og<br />

føderalt politi finnes i en rekke land).<br />

En slik inndeling har mange grunner,<br />

men en viktig grunn er at man<br />

innen<strong>for</strong> ethvert politikorps gjenfinner<br />

en viss heterogenitet i oppgavens<br />

krav til tjenestemannen og<br />

vedkommende dermed får utviklet<br />

en godt kalibrert operativ intuisjon<br />

mht de oppgaver som skal utføres.<br />

Mens det kommunale ordenspoliti<br />

stilisert kan sies å skulle gå inn med<br />

en politimester Bastiantilnærming,<br />

skal eksempelvis det franske gendarmeriet<br />

håndtere organisert kriminalitet<br />

og terrorisme der politimester<br />

Bastianbaserte operasjoner typisk<br />

leder til fiasko.<br />

En slik paramilitær tilnærming<br />

er imidlertid ikke uten ut<strong>for</strong>dringer,<br />

<strong>for</strong>di de ulike politioppgave ikke er<br />

klart avgrensede i tid og rom, og <strong>for</strong>di<br />

en rekke oppgaver, som <strong>for</strong> eksempel<br />

terrorbekjemping er lavfrekvente og<br />

mannskapene ikke kan sitte å tvinne<br />

tommeltotter i påvente av å bli<br />

brukt, men settes til å utføre dagligdagse<br />

oppgaver der deres intuisjon<br />

er dårlig kalibrert. Hvem har ikke<br />

blitt stoppet av bryske franske gendarmer<br />

eller italiensk carabinieri som<br />

har behandlet en trafikk<strong>for</strong>seelse som<br />

en terrorhandling?! Det er nok frykten<br />

<strong>for</strong> slike opplevelser som politiets<br />

fremste tillitsmann refererte til når<br />

han advarte mot et «brutalisert politi»<br />

(NRK 11.11.11).<br />

En skisse til en ny modell<br />

22. juli kommisjonens rapport (NOU<br />

2012:14) synes implisitt å bygge på<br />

sykehusmodellen, dvs. at operativ politikompetanse<br />

er skalerbar, og at det<br />

norske enhetspolitiet der<strong>for</strong> kan bringes<br />

til vesentlig å bedre sine terrorferdigheter<br />

ved å øve. Men som vist oven<strong>for</strong>,<br />

er det tvilsomt om en slik modell vil<br />

virke. Det faktum at man har etablert<br />

en beredskapstropp, ganske fristilt fra<br />

daglig politivirksomhet, viser allerede<br />

i dag en erkjennelse i justissektoren av<br />

at tyngre politioppgaver krever en egen<br />

styrke. Beredskapstroppen er en nasjonal<br />

ressurs, riktignok plassert under<br />

Oslo politidistrikt, og er der<strong>for</strong> ikke tilstede<br />

ut over landet. En paramilitær<br />

modell kan være en vei å gå, et konsept<br />

som vil:<br />

- øke troverdig politiberedskap ift<br />

tunge politioperasjoner<br />

- bedre mulighetene <strong>for</strong> ytterligere<br />

samspill mellom politi og Forsvar<br />

- ikke medføre vesentlig økte<br />

kostnader<br />

Hvordan kan en norsk<br />

paramilitær styrke være<br />

ut<strong>for</strong>met?<br />

Et paramilitært korps er typisk trent<br />

i tyngre politiferdigheter som ligger<br />

nært militære ferdigheter. Deres<br />

øvrige organisering varierer fra land<br />

til land.<br />

I Norge har vi allerede lang erfaring<br />

med militære kapasiteter som ligger<br />

i gråsonen mellom politi og militær-<br />

styrke. Så vel Heimevernet, Kongens<br />

Garde, Kystvakten og Grensevakten<br />

opererer, som vi har sett, under <strong>for</strong>ordninger<br />

som gjør at de i fred har<br />

ulike politimyndigheter. Disse styrkenes<br />

tilgjengelighet er et overskuddsfenomen.<br />

Siden det ikke er krig, og<br />

<strong>for</strong>di kompetanseoverlapningen er så<br />

dominerende, lånes de ut til politiet i<br />

det daglige.<br />

Et norsk paramilitært korps kunne<br />

være en reversering av denne modellen.<br />

Det vi si at denne tyngre politistyrken<br />

ble underlagt Forsvaret i krig.<br />

Styrken kunne, som beredskapstroppen,<br />

være spesialtrent på tunge politioperasjoner.<br />

Men i motsetning til<br />

denne, være desentralisert og med<br />

et lag i hvert av våre politidistrikter.<br />

Hvert lag burde inngå i en regional<br />

tropp som videre kunne samles i 3-4<br />

landsdelskompanier sammen med<br />

tyngre logistikk, <strong>for</strong> så å utgjøre en<br />

nasjonal paramilitær bataljon. I en<br />

krigssituasjon ville styrken som helhet<br />

kunne inngå i den nasjonale Hær<br />

brigaden, evt. inngå i HV-avdelinger<br />

i avdelinger på lags, tropps- og/eller<br />

kompani<strong>for</strong>band.<br />

Den paramilitære styrken ville i<br />

stor grad overflødiggjøre dagens<br />

utrykningsenheter og beredskapstropp.<br />

Disse enhetenes budsjett vil<br />

således <strong>for</strong>svinne og kunne tas over<br />

av den nye styrken. Videre synes<br />

det klart at det vil være en vesentlig<br />

overlapp mellom kritisk kompetanse<br />

<strong>for</strong> denne styrken og dagens militære<br />

spesialsoldater. Antallet militære<br />

spesialsoldater kunne således reduseres<br />

noe, og deler av dagens spesial-

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!