Klikk her for nr 4 - Norsk Militært Tidskrift
Klikk her for nr 4 - Norsk Militært Tidskrift
Klikk her for nr 4 - Norsk Militært Tidskrift
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
32<br />
En katastrofe tvinger helsevesenet til å gjøre (mye) mer av det de vanligvis gjør. Politiet, derimot, blir tvunget til å gjøre noe helt<br />
annet. Foto: Mathias Rei<strong>her</strong>th, Drammens Tidende.<br />
Paramilitærmodellen<br />
Mens Norge, med unntak kanskje <strong>for</strong><br />
beredskapstroppen og utrykningsenhetene<br />
har et enhetlig og klart sivilt<br />
politikorps, har en rekke nasjoner et<br />
mer differensiert politivesen der skillet<br />
mellom militære og sivile enheter<br />
er mer flytende. Et naturlig skille<br />
går mellom ulike myndighetsnivåer<br />
(kommunalt-, fylkes, delstats- og<br />
føderalt politi finnes i en rekke land).<br />
En slik inndeling har mange grunner,<br />
men en viktig grunn er at man<br />
innen<strong>for</strong> ethvert politikorps gjenfinner<br />
en viss heterogenitet i oppgavens<br />
krav til tjenestemannen og<br />
vedkommende dermed får utviklet<br />
en godt kalibrert operativ intuisjon<br />
mht de oppgaver som skal utføres.<br />
Mens det kommunale ordenspoliti<br />
stilisert kan sies å skulle gå inn med<br />
en politimester Bastiantilnærming,<br />
skal eksempelvis det franske gendarmeriet<br />
håndtere organisert kriminalitet<br />
og terrorisme der politimester<br />
Bastianbaserte operasjoner typisk<br />
leder til fiasko.<br />
En slik paramilitær tilnærming<br />
er imidlertid ikke uten ut<strong>for</strong>dringer,<br />
<strong>for</strong>di de ulike politioppgave ikke er<br />
klart avgrensede i tid og rom, og <strong>for</strong>di<br />
en rekke oppgaver, som <strong>for</strong> eksempel<br />
terrorbekjemping er lavfrekvente og<br />
mannskapene ikke kan sitte å tvinne<br />
tommeltotter i påvente av å bli<br />
brukt, men settes til å utføre dagligdagse<br />
oppgaver der deres intuisjon<br />
er dårlig kalibrert. Hvem har ikke<br />
blitt stoppet av bryske franske gendarmer<br />
eller italiensk carabinieri som<br />
har behandlet en trafikk<strong>for</strong>seelse som<br />
en terrorhandling?! Det er nok frykten<br />
<strong>for</strong> slike opplevelser som politiets<br />
fremste tillitsmann refererte til når<br />
han advarte mot et «brutalisert politi»<br />
(NRK 11.11.11).<br />
En skisse til en ny modell<br />
22. juli kommisjonens rapport (NOU<br />
2012:14) synes implisitt å bygge på<br />
sykehusmodellen, dvs. at operativ politikompetanse<br />
er skalerbar, og at det<br />
norske enhetspolitiet der<strong>for</strong> kan bringes<br />
til vesentlig å bedre sine terrorferdigheter<br />
ved å øve. Men som vist oven<strong>for</strong>,<br />
er det tvilsomt om en slik modell vil<br />
virke. Det faktum at man har etablert<br />
en beredskapstropp, ganske fristilt fra<br />
daglig politivirksomhet, viser allerede<br />
i dag en erkjennelse i justissektoren av<br />
at tyngre politioppgaver krever en egen<br />
styrke. Beredskapstroppen er en nasjonal<br />
ressurs, riktignok plassert under<br />
Oslo politidistrikt, og er der<strong>for</strong> ikke tilstede<br />
ut over landet. En paramilitær<br />
modell kan være en vei å gå, et konsept<br />
som vil:<br />
- øke troverdig politiberedskap ift<br />
tunge politioperasjoner<br />
- bedre mulighetene <strong>for</strong> ytterligere<br />
samspill mellom politi og Forsvar<br />
- ikke medføre vesentlig økte<br />
kostnader<br />
Hvordan kan en norsk<br />
paramilitær styrke være<br />
ut<strong>for</strong>met?<br />
Et paramilitært korps er typisk trent<br />
i tyngre politiferdigheter som ligger<br />
nært militære ferdigheter. Deres<br />
øvrige organisering varierer fra land<br />
til land.<br />
I Norge har vi allerede lang erfaring<br />
med militære kapasiteter som ligger<br />
i gråsonen mellom politi og militær-<br />
styrke. Så vel Heimevernet, Kongens<br />
Garde, Kystvakten og Grensevakten<br />
opererer, som vi har sett, under <strong>for</strong>ordninger<br />
som gjør at de i fred har<br />
ulike politimyndigheter. Disse styrkenes<br />
tilgjengelighet er et overskuddsfenomen.<br />
Siden det ikke er krig, og<br />
<strong>for</strong>di kompetanseoverlapningen er så<br />
dominerende, lånes de ut til politiet i<br />
det daglige.<br />
Et norsk paramilitært korps kunne<br />
være en reversering av denne modellen.<br />
Det vi si at denne tyngre politistyrken<br />
ble underlagt Forsvaret i krig.<br />
Styrken kunne, som beredskapstroppen,<br />
være spesialtrent på tunge politioperasjoner.<br />
Men i motsetning til<br />
denne, være desentralisert og med<br />
et lag i hvert av våre politidistrikter.<br />
Hvert lag burde inngå i en regional<br />
tropp som videre kunne samles i 3-4<br />
landsdelskompanier sammen med<br />
tyngre logistikk, <strong>for</strong> så å utgjøre en<br />
nasjonal paramilitær bataljon. I en<br />
krigssituasjon ville styrken som helhet<br />
kunne inngå i den nasjonale Hær<br />
brigaden, evt. inngå i HV-avdelinger<br />
i avdelinger på lags, tropps- og/eller<br />
kompani<strong>for</strong>band.<br />
Den paramilitære styrken ville i<br />
stor grad overflødiggjøre dagens<br />
utrykningsenheter og beredskapstropp.<br />
Disse enhetenes budsjett vil<br />
således <strong>for</strong>svinne og kunne tas over<br />
av den nye styrken. Videre synes<br />
det klart at det vil være en vesentlig<br />
overlapp mellom kritisk kompetanse<br />
<strong>for</strong> denne styrken og dagens militære<br />
spesialsoldater. Antallet militære<br />
spesialsoldater kunne således reduseres<br />
noe, og deler av dagens spesial-