Klikk her for nr 4 - Norsk Militært Tidskrift

More documents

Recommendations

Info

14 Hær og nå, i alle dimensjoner! Brigader Odin Johannesen har bred erfaring fra stabsstillinger og operative stillinger i Forsvaret, i både inn- og utland, og er sjef Brigade Nord (Foto: Thor Håkon Bredesen). Det militærteoretiske grunnlaget, manøverkrigføringen, er fortsatt gyldig. Det er instrumentene, altså i dette tilfellet Forsvarets mekaniserte brigade som ikke er det. Årsaken til denne radikale omleggingen er i følge Diesen informasjonsteknologien og de uendelige muligheter den fører med seg til raskere og bedre informasjonsflyt i et nettverk av sensorer, beslutningstagere og effektorer. Han ønsker å optimalisere utnyttelsen av overlegen lokaliserings-, beslutnings- og engasjementsmobilitet og på den måten skape en strategisk asymmetri der vi uten å forplikte nasjonens samlede befolkning og økonomi kan oppnå lokal taktisk overlegenhet. Spørsmålene Diesen reiser er meget relevante og åpner for en viktig og nødvendig utvikling av Forsvarets samlede kapasiteter, hvor Brigade Nord med sine avdelinger nå utgjør det meste av vår nasjonale landmilitære kapasitet. Vi må i alle forsvarsgrener våge å stille slike kritiske spørsmål til virksomheten vår. Særlig når vi står foran betydelige investeringer i militært materiell, fordi det vi investerer i må gi den ønskede politiske, strategiske og operative General Sverre Diesen tar i de to foregående nummer av Norsk Militært Tidsskrift et oppgjør med brigadenivået og den mekaniserte Hærstruktur, og beskriver utfyllende hvorfor denne typen avdelinger ikke lenger er egnet som sikkerhetspolitisk instrument. Diesen tar til orde for en langt lettere struktur bestående av små enheter som uten å etterlate seg betydelig signatur finner fienden og ødelegger ham med ild fra fly, artilleri og/eller sjøgående fartøyer slik at viljen til fortsatt kamp svekkes gjennom tap av initiativ og evne til å påvirke situasjonen. av ODin JOHanneSen avkastning. Slik avkastning beror også på hvordan Forsvarets er organisert, så slike spørsmål skal være sentrale i alt arbeid rundt forsvarsplanlegging. Tiltakene må gi merverdi, altså bidra til å øke vår operative evne og effekt. Men er det teknologisk utvikling og teknologi som skal være den eneste og avgjørende dimensjon i vår strategi- og organisasjonsutvikling, slik Diesen åpenbart tar til orde for? Jeg mener det blir for snevert, og vil i det etterfølgende introdusere ytterligere tre sentrale strategiske dimensjoner og gjennom dem forsøke å begrunne hvorfor. Hensikten min er ikke å påpeke feil, men å utfylle bildet slik at ikke strategien vi legger for Forsvarets kapasitets- og organisasjonsutvikling i fremtiden utelukkende er basert på en enkeltfaktor, teknologi, men snarere reflekterer de dimensjoner som skaper en velfungerende strategi, og et relevant forsvar for vår tid. Den teknologiske dimensjonens betydning Den dimensjonerende krig for vår forsvarsplanlegging har vært, og vil fortsatt være, høyintensitets krig. I utgangspunktet betyr dette en krig mellom to tilnærmet like krigsmakter hva angår organisasjon, taktikk og utrustning. Det er denne type krig som i det vesentligste preger vår teoretisering om, og planlegging av krig, også i historisk sammenheng. I dette arbeidet har forskjellige militærteoretikere gjennom tidene vektlagt ulike faktorer. Diesen har, som kanskje vår fremste militærteoretiker i dag, alltid først og fremst talt den teknologiske dimensjonens sak, og han er ikke alene om å hevde denne dimensjonens dominans, verken nasjonalt eller internasjonalt. Den teknologiske dimensjonens representanter var i sin tid blant annet fremtredende forkjemperne for pansret krigføring. Noen hevdet sågar at bare man utviklet flyvåpenet tilstrekkelig ville man kunne slå direkte mot sin motstanders sosiale «styrkebrønn», og på den måten tvinge ham til overgivelse uten å bekjempe ham militært. Historien har vist at teorier om at teknologisk overlegenhet alene vil veie opp for, og til dels erstatte, de øvrige strategiske dimensjonene, i beste fall kan betegnes som vel optimistiske. Verken britiske eller tyske borgere lot seg tvinge til overgivelse eller underkastelse basert på motstanderens
Et moderne forsvar må dekke et vidt spekter. Ikke alt lar seg løse med presis ild levert på lang avstand. Foto: Lars Magne Hovtun teknologiske kapasiteter. Likeledes gav heller ikke serberne opp på grunn av NATOs bombing av Serbia i 1999. Den afghanske befolkning, som den irakiske, har slett ikke latt seg underkaste en teknologisk overlegen motstander, og fortsatt har ikke konflikten i Libya funnet sin endelige og gode løsning til tross for massiv høyteknologisk NATO innsats. Det er åpenbart at teknologi spiller en meget sentral rolle i militær strategiutvikling, og dermed også i utviklingen av den tilhørende styrkestruktur. Jeg deler således et stykke på vei Diesens oppfatning av at teknologi må utnyttes og skal påvirke utviklingen av vår forsvarsstruktur. Men å basere strategi og strukturutvikling på den teknologiske dimensjonen alene, er etter min oppfatning ikke nok. Som Diesen selv påpeker hadde landminen som militærteknologisk nyvinning betydelig operativ betydning når den kom. Men det hadde også det globale forbudet mot landminer, et forbud som springer ut av en annen strategisk dimensjon – den sosiale dimensjon. I Norge parkerte dette et av de kanskje mest relevante artillerisystem, også i et ISTAR perspektiv. Multiple Launch Rocket System (MLRS) ble tatt ut av styrkestrukturen blant annet fordi ammunisjonen som var innkjøpt (AT 2 mine-rakett) inneholdt landminer. Eksplosiver som ikke skjelner mellom kombattante og ikke-kombattante på et stridsfelt. Selv om minenes selvdestruksjonsmekanisme var godt innenfor minekonvensjonens krav (maks 1 % blindgjengere), ble ikke dette politisk akseptert sett i lys av minekonvensjonens stramme intensjon. Det som ut i fra et teknologisk perspektiv synes å være en god løsning, ble en dårlig løsning fordi andre dimensjonerende faktorer veide tyngre enn den teknologiske. Vi skal altså ikke se bort fra den teknologiske dimensjonens betydning, men vi må supplere den med andre relevante dimensjoner når vi driver strategi og strukturutvikling. Fire strategiske dimensjoner I krig spiller mennesker hovedrollen. Krig og konflikt oppstår mellom mennesker og må løses av mennesker. Det er mennesker som bringer vilje og besluttsomhet til krigen, og som ved sitt engasjement og sine forsakel- ser gjør krigen til et politisk virkemiddel. Dette engasjementet er strategiens sosiale dimensjon. Er denne dimensjonen fraværende eller svak får det direkte betydning for utfallet av krigen. Mangler viljen til innsats blir det liten eller ingen innsats. I krig handler det om evnen til å tåle og viljen til å ikke gi opp. Det er ingen tvil om at USA hadde kapasitet nok til å vinne en militær seier i Vietnam, men det amerikanske samfunnets vilje til å understøtte krigen og sine soldater var ikke sterk nok. Resultatet kjenner vi. Man kan ikke bare betale seg til seier i krig. Teknologi er viktig, men vil aldri bli viktigere enn den menneskelige faktoren. Foto: Lars Magne Hovtun Norsk Militært Tidsskrift - nr.4-2012 15
Page 1 and 2: Norsk Militært Tidsskrift retUrUke
Page 3 and 4: REDAKTØRENS SPALTE Forsidefoto er
Page 5 and 6: anSe er dette tilstrekkelig til å
Page 7 and 8: “verneplikten har sin berettigels
Page 9 and 10: “nettverksorganiserte enheter er
Page 11 and 12: “Det vil uansett være nødvendig
Page 13: LEVERANDØRER DET NORSKE FORSVAR TI
Page 17 and 18: “til sist, men kanskje viktigst a
Page 19 and 20: grad til å gjenoppbygge regional s
Page 21 and 22: “For å kunne gjennomføre en lan
Page 23 and 24: sjøen savner sidestykke i historie
Page 25 and 26: Oslo Militære Samfund www.oslomils
Page 27 and 28: Svarslipp INFORMASJON TIL MEDLEMMER
Page 29 and 30: en rolle. Sammen med andre forhold
Page 31 and 32: “Politiets ordensoperasjoner og t
Page 33 and 34: styrkebudsjetter dermed brukes til
Page 35 and 36: innta sin plass som et velordnet sa
Page 37 and 38: Data interface solutions from Elect
Page 39 and 40: ge. men er ikke tilstrekkelig til
Page 41 and 42: Som nevnt over er Forsvarets rasjon
Page 43 and 44: “vi må spørre oss om den normat
Page 45 and 46: “Det er gjennom slike eksempler a
Page 47 and 48: SECURING THE FUTURE With reliabilit
Page 49 and 50: “et forbløffende trekk ved den n
Page 51 and 52: lederskap. Tiltakene er klassifiser

Klikk her for nr 4 - Norsk Militært Tidskrift

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?