Klikk her for nr 4 - Norsk Militært Tidskrift

More documents

Recommendations

Info

34 NMT NOTISER nytt norsk bidrag i kampen mot sjørøveri Norge har i 2013 tatt på seg å bidra med en fregatt og lede NATO-styrken som er satt inn i bekjempelsen av sjørøveriet utenfor Somalia. Norge har tidligere deltatt med et maritimt patruljefly i 2011 og med fregatten KNM Fridtjof Nansen i 2009. Statistikk fra International Maritime Bureau Piracy Reporting Centre viser at angrepene har avtatt dramatisk, med siste rapporterte hendelse i juli (et mislykket angrep). Siste vellykkete kapring skjedde 10. mai 2012 da tankeren MV Smyrna ble tatt. Det er per oktober 2012 kun 6 fartøyer, med til sammen 156 gisler, under sjørøvernes kontroll. De fleste er små lokale fartøyer og mange er ikke lenger sjødyktige. Dette står i sterk kontrast til tidligere år, da 46 fartøyer ble kapret i 2009, 47 i 2010 og 25 i 2011. Det er tre hovedgrunner til at sjørøveriet har avtatt så kraftig. Først og fremst har skipsfartsnæringen innført en rekke sikkerhetstiltak. Dette innebærer passiv beskyttelse, som innredning av sikre rom slik at kaprerne ikke får tatt mannskapet som gisler, og væpnete vakter for transitten gjennom de farligste områdene. Det militære nærværet har avverget en rekke angrep og tatt fartøyer tilbake fra piratene, nøytralisert moderfatøy og i tilfeller ødelagt båtene deres på land. Den tredje grunnen er fremgangen som den Afrikanske Union (AU) har hatt på landsiden og en generelt bedret sikkerhetssituasjon i Somalia, spesielt i regionen Puntland på Afrikas Horn. Dette har fratatt sjørøverne muligheten til å operere fritt og mange tidligere baser er nå forlatt. Det militære nærværet har vært viktig for å undertrykke sjørøveriet, men kunne aldri stoppe uvesenet alene. Dette nye norske bidraget er likevel velkomment og viktig. NATO, eller rettere sagt nasjonene som utgjør NATO, har i lange perioder hatt problemer med å stille de nødvendige styrkene til oppdraget. Norge har vært påfallende fraværende og burde bidratt med mer da det var langt mer påkrevd for et par år siden. Å lede den ene av NATOs to stående marinestyrkene, er likevel en fjær i hatten for Norge. (Kilder: www.nato.shipping.int, www.icc-ccs.org/piracy-reporting-centre, NMT) Sikkerhetssituasjonen i afghanistan Gjennom media har det blitt dannet et meget negativ bilde av den generelle sikkerhetssituasjonen i Afghanistan. Dette inntrykket fortjener å nyanseres. Ifølge statistikk fra ISAFs hovedkvarter i Kabul er store deler av landet, spesielt i byene, trygge områder. De relativt få terrorangrepene som finner sted bidrar til å gi et galt inntrykk av det store bildet. Det har vært en markant nedgang i antallet angrep som har blitt initiert av Taleban og andre grupper, som Haqqani-nettverket. Dersom man for eksempel sammenligner tallene mellom august 2011 og august 2012, viser statistikken en reduksjon på hele 33 %. Det er en jevn nedgang å spore fra toppen i 2011. I tillegg er volden meget lokalisert. Antall hendelser i hovedstaden og regionene i nord og vest er på et svært lavt nivå. Episodene er samtidig konsentrert i noen få kjerneområder. Fem små distrikter i provinsene Helmand og Kandahar sør i landet, med kun 1,6 % av befolkningen, står alene for en tredjedel av alle de sikkerhetsrelaterte hendelsene i Afghanistan. På samme tid fortsetter programmet med å integrere tidligere Talebankrigere i samfunnet. Over fem tusen av dem har nå lagt ned våpnene og blitt benådet av myndighetene. Samtidig har lokale befolkningsgrupper flere steder tatt et oppgjør med Taleban og bekjempet eller jaget ekstremistene vekk fra området. Taleban og deres ideologi har liten støtte i det brede lag av befolkningen og kan bare hevde seg gjennom utstrakt bruk av vold og terror. De spektakulære terrorhandlingene vi har sett det siste året er tegn på svakhet, ikke styrke. Taleban vet at de ikke kan bekjempe ISAF og de afghanske sikkerhetsstyrkene (ANSF) i åpen kamp og må ty til bruk av terror gjennom selvmordsbombere og improviserte sprengladninger. Dette viser seg i statistikken over sivile tap. Nærmere 90 % av alle sivile som blir drept grunnet konflikten skyldes Talebans handlinger. Ansvaret for sikkerhet i landet overføres nå til afghanerne selv. Hæren og politiet utgjør ca 350 tusen mann og er langt bedre trenet og utstyrt enn fienden. Det er et faktum at voldsnivået har gått ned i områder der afghanerne har overtatt ansvaret. Dette omfatter distrikter og provinser over hele Afghanistan og ikke mindre enn 76% av befolkningen. USA reduserte egne styrker med 33 tusen mann denne sommeren, uten at dette har slått negativt ut slik mange spådde. ANSF er godt motivert og nyter stor anseelse i befolkningen. Afghanistan vil trenge økonomisk støtte og trening og assistanse fra resten av verden i mange år, men så lenge landet ikke blir overlatt til seg selv, som etter frigjøringen fra Sovjetunionens i 1989, vil Afghanistan gradvis kunne
innta sin plass som et velordnet samfunn igjen. (Kilder: www.isaf.nato.int, www.nato.int, NMT) Pakistan ser mot russland Forholdet mellom Pakistan og USA var lenge basert på felles interesser, spesielt i den kalde krigen og mens Sovjetunionen var engasjert militært i Afghanistan. Situasjonen er i dag mer kompleks og uoversiktlig. I Pakistans utenrikspolitiske betraktninger spiller India en viktig rolle (og India har i den senere tiden orientert seg mot USA). Pakistan har lenge pleiet og utviklet nære bånd til Kina, et forhold som fortsatt er sentralt. Som en følge av et anstrengt forhold til USA har imidlertid Pakistan nå også begynt å se mot Russland som en samarbeidspartner og våpenleverandør. Russland har inntil nylig virket positivt innstilt til et slik nærmere samarbeid. Pakistan søker gjennom kontaktene med Russland først og fremst et alternativt til USA, dersom det skulle komme til et brudd mellom de to nasjonene. Russland setter som regel færre betingelser ved sine våpensalg, og kan selge materiell som USA tilsynelatende ikke er like villig til å levere. Pakistan, og særlig det pakistanske forsvaret, har lenge nytt godt av direkte finansiell bistand fra amerikanerne (nærmere tre milliarder dollar i 2012), men av forskjellige grunner, inkludert finanskrisen, kan dette ikke lenger tas for gitt. Billigere russisk materiell, som har rykte på seg for å være solid og lettere å vedlikeholde enn mer sofistikerte amerikanske model- ler, virker derfor som et naturlig valg. Spesielt har Pakistan uttrykt en interesse for russiske angrepshelikoptre av typen Mi-28 Havoc. Det var knyttet store forventninger til President Vladimir Putins annonserte besøk til Pakistan i begynnelsen av oktober. Slike statsbesøk har ofte funnet sted i forbindelse med våpensalg, som etter Putins reise til Venezuela i 2010, da en kontrakt som omfattet ubåter, stridsvogner, håndvåpen og luftvern for mer enn seks milliarder dollar, ble inngått. Det vakte derfor forbauselse og skuffelse da det russiske statsbesøket, det første i historien, ble kansellert uten begrunnelse og på kort varsel. Det kan være mange og sammensatte grunner til at møtet ble utsatt, på ubestemt tid, men ingen av disse grunnene burde være ukjente da reisen ble planlagt. Det er spekulert i om India, en viktigere partner for Russland enn Pakistan, har lagt press på Moskva. Andre kilder mener at avlysningen var en reaksjon på at et russisk selskap, GAZPROM, ikke fikk kontrakten på å bygge en gassledning fra Iran. Forholdet mellom de to landene har møtt motbør, men dette er det fullt mulig å bøte på. Blant annet har Russland invitert den pakistanske presidenten på besøk til Moskva. (Kilder: www.nation.com.pak, Defense News) tyrkisk våpeneksport Tyrkia er ikke det landet som man først forbinder med våpensalg og militær industri, men det har over de siste årene bygget seg opp til å bli en betydelig aktør på markedet. Tyrkia har tradisjonelt importert det meste av våpenmateriellet landet har hatt behov for, men innenlands våpenproduksjon har nå overtatt mye av dette markedet. Det tyrkiske forsvaret har i mange tiår vært sterkt, og uroen i regionen, spesielt i Syria, Georgia og de kurdiske områdene, vil bidra til at Tyrkia fortsatt må satse tungt på de militære styrkene. Forsvarsutgiftene utgjorde i 2011 om lag 2,3 % av BNP. Eksporten er viktig på mange områder. Først og fremst bidrar den til å finansiere de nasjonale forsvarsutgiftene. Våpeneksport gir prestisje og innflytelse i regionen. Som i Norge gir forsvarsindustrien mange positive ringvirkninger i sivil sektor. Det er også viktig at avhengigheten av andre land blir redusert. Tyrkia, med sin store befolkning og konkurransefordel med hensyn til relativt billig arbeidskraft, har som mål å øke våpeneksporten ytterligere. Tyrkia utvikler spesielt flyindustrien. Helikoptre i forskjellige varianter, inkludert transport- og angrepshelikoptre, er et satsningsområde. Landet har bestilt rundt 100 JSF og vil levere deler til denne maskinen. De har samtidig en uttalt ambisjon om å utvikle og produsere et eget kampfly innen de neste ti årene. Luftvern er også i fokus og flere land har allerede meldt sin interesse som potensielle kunder. Tyrkia forventer selv at våpeneksporten kan dobles frem mot 2017. (Kilder: www.data.worldbank.org, Defense News) Norsk Militært Tidsskrift - nr.4-2012 35
Page 1 and 2: Norsk Militært Tidsskrift retUrUke
Page 3 and 4: REDAKTØRENS SPALTE Forsidefoto er
Page 5 and 6: anSe er dette tilstrekkelig til å
Page 7 and 8: “verneplikten har sin berettigels
Page 9 and 10: “nettverksorganiserte enheter er
Page 11 and 12: “Det vil uansett være nødvendig
Page 13 and 14: LEVERANDØRER DET NORSKE FORSVAR TI
Page 15 and 16: Et moderne forsvar må dekke et vid
Page 17 and 18: “til sist, men kanskje viktigst a
Page 19 and 20: grad til å gjenoppbygge regional s
Page 21 and 22: “For å kunne gjennomføre en lan
Page 23 and 24: sjøen savner sidestykke i historie
Page 25 and 26: Oslo Militære Samfund www.oslomils
Page 27 and 28: Svarslipp INFORMASJON TIL MEDLEMMER
Page 29 and 30: en rolle. Sammen med andre forhold
Page 31 and 32: “Politiets ordensoperasjoner og t
Page 33: styrkebudsjetter dermed brukes til
Page 37 and 38: Data interface solutions from Elect
Page 39 and 40: ge. men er ikke tilstrekkelig til
Page 41 and 42: Som nevnt over er Forsvarets rasjon
Page 43 and 44: “vi må spørre oss om den normat
Page 45 and 46: “Det er gjennom slike eksempler a
Page 47 and 48: SECURING THE FUTURE With reliabilit
Page 49 and 50: “et forbløffende trekk ved den n
Page 51 and 52: lederskap. Tiltakene er klassifiser

Klikk her for nr 4 - Norsk Militært Tidskrift

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?