Klikk her for nr 4 - Norsk Militært Tidskrift

More documents

Recommendations

Info

16 “Strategi består altså av flere dimensjoner enn den teknologiske dimensjon.” Evnen til å tåle samt viljen til å kjempe påvirker også en annen viktig strategisk faktor – den logistiske dimensjonen. Siden krig ikke er kontrollert laboratorieaktivitet, men kanskje den mest komplekse, krevende og uforutsigbare menneskeskapte aktivitet, må det ressursmessige grunnlag enhver stat behøver for sin krigføring ikke undervurderes. Det er altså ikke nok å bare bevilge pengene. Hva pengene brukes til og hvordan de omsettes påvirker direkte forsvarets evne til innsats. Avslutningsvis spiller også måten vi fører krig på, den operasjonelle dimensjonen, en viktig rolle. Eksempler kan hentes i mangfold fra både Vietnam og Irak i 1991. Vi har selv både sett og erfart det i Irak og Afghanistan siden 2002. Slåss man ikke med tilstrekkelig kulturell og samfunnsmessig forståelse hjelper verken teknologisk overlegenhet, logistisk overflod eller operativ briljans. Strategi består altså av flere dimensjoner enn den teknologiske dimensjon. De fire ovennevnte har jeg lånt fra den britiske militærteoretikeren Sir Michael Howard. 1 Til sammen utgjør disse dimensjonene en helhet som strategi- og forsvarsplanleggere etter Jeg skulle mer enn gjerne byttet ut pansringen med noe langt lettere, skriver Odin Johannesen, men til noe med den samme beskyttende egenskapen. Foto: Lars Magne Hovtun min oppfatning alltid bør ivareta i sitt arbeid for å bygge et relevant forsvar for nåtiden med potensial for fremtiden. Nåtiden fordi virkeligheten er nå og vi kan ikke isolere oss fra den. Vi må som vårt lands militære forsvar virke hver dag, hele året, alltid. Det finnes ingen strategiske pauser slik noen teoretikere og politikere ble fristet til å tro umiddelbart etter Den kalde krigens slutt. Potensial for fremtiden fordi investeringer i relevant forsvarsmateriell er meget kostnadskrevende, og en satsning på teknologisk avanserte kapasiteter må kunne ha operativ effekt over tid, som oftest mellom 20 og 50 år, for å rettferdiggjøre investeringen. Brigade Nord og den mekaniserte struktur Jeg synes det er både underlig og bekymringsfullt at Diesen allerede i innledningen av sin artikkel fastslår at både brigadenivået og mekanisert struktur er avleggs. Som om dette er det eneste riktige svar fremstår analysen noe mangelfull fordi han i realiteten utelukkende baserer sin analyse på EN strategisk dimensjon. De ulike nivåers relevans må alltid være fundert på et langt bredere sett av premisser. Det underlige med Diesens analyse er at han direkte angriper det høyeste landtaktiske nivå, brigaden, uten å se dette nivå i en større sammenheng. Brigaden er unødvendig! Jeg fristes til å tro at han henger fast ved brigaden slik den fremsto da han på infanteriinspektørens oppdrag analyserte vår mobiliseringsstruktur på 1980 tallet. Det bekymringsfulle er at ikke hele vår kommando- og ledelsesstruktur er omhandlet i analysen. Men en slik tilnærming ville kanskje ha ledet til en annen konklusjon? For hvem og hvordan skal den landbaserte militære innsatsen ledes? Bruk av landmakt som politisk instrument forutsetter konsentrasjon av styrker på et avgrenset landområde enten permanent eller forbigående. Dette må til, uavhengig av motstand, for som Diesen selv sier, å demonstrere den strategiske offensive parts mål, evne og vilje. En styrkekonsentrasjon i tid og rom er derfor uunngåelig. At den strategisk defensive part ikke behøver slik evne til styrkekonsentrasjon er avhengig av effektivitetskriteriene man setter for innsatsen. Uavhengig av effektivitetskriteriene skal den militære innsatsen ledes og koordineres. Et forsvar av norsk territorium er og vil alltid være en fellesoperasjon der styrker fra alle forsvarsgrener og Heimevernet, samt et ikke ubetydelig antall sivile aktører, er involvert i tid og rom. Informasjonsteknologien, som Diesen påpeker, gir uante operative muligheter, men leder også til operative begrensninger. Aksept for feilbombing og utilsiktet skade er ikke like stor i dag som den var for sytti år siden. Årsakene til det er flere, men en åpenbar grunn er faktisk informasjonsteknologien. Aviser, TV, radio og sosiale medier bringer via internett krigens realiteter usminket og i sanntid inn i de tusen hjem. Som soldat må jeg forholde meg til det, uavhengig av min egen frykt for mine medsoldaters og eget liv, utilstrekkelighet i tjenesten, aggresjon rettet mot fienden som lemlester og dreper mine kamerater. Som offiser og sjef må jeg kunne lede mine soldater med tydelighet og troverdighet mot alle truende krefter, både de som påføres oss direkte av fienden og de som fremkommer inni oss som en effekt av krigens realiteter. Brigaden er et system av systemer, og her koordinerer vi hver innsatsfaktor som, uavhengig av sin størrelse, har sin signifikante betydning og effekt i tid og rom. Dagens operative premis-
“til sist, men kanskje viktigst av alt, håper jeg at vi i vår iver etter å skaffe landet vårt det beste forsvaret for fremtiden, faktisk ikke glemmer nåtiden.” ser stiller særdeles omfattende krav til taktisk og teknisk utførelse. Krav som, til tross for teknologiens uendelige muligheter, ikke kan sies å ha gjort hverdagen enklere, men snarere mer kompleks og med ditto forventinger fra alle meningsberettigede i verdensveven. Operative, logistiske, teknologiske og sosiale oppgaver og utfordringer krever i sum taktisk ledelse gjennom nærhet til både utøvere og situasjon. Fysisk tilstedeværelse og situasjonsforståelse der vi med fasthet, visdom, mot, måtehold og rettferdighet bruker krigen som et relevant virkemiddel for mennesker, blant mennesker og mot mennesker. Krig er noe langt mer enn et instrumentelt kirurgisk inngrep der vi med millimeterpresisjon nøytraliserer en motstander fra langt hold uten at vi selv blir påvirket i en eller annen sammenheng, nettopp kanskje på grunn av informasjonsteknologien. Derfor må krig ledes på en troverdig og robust måte som sikrer at dens relevans som politisk instrument opprettholdes. Derfor er brigaden som militært instrument fortsatt relevant. Av ovennevnte årsaker har vi også valgt å satse på en mekanisert struktur. En struktur som til tross for sine begrensninger fortsatt gir oss den beste mulighet til adekvat beskyttelse, mobilitet og slagkraft i en fellesoperativ kontekst. Satsningen er ikke tilfeldig, men basert på utallige simuleringer med tilhørende analyser og vurderinger. Så sier jeg ikke at den mekaniserte strukturen er og vil forbli den eneste saliggjørende for forsvaret av Norge. Jeg skulle mer enn gjerne byttet ut pansringen med noe langt lettere, men med den samme beskyttende egenskapen. Krigens og teknologiens realiteter rammer imidlertid foreløpig slike operative ønskedrømmer som en haglladning rypen i høstjakten. Inntil panserets erstatning er oppfunnet, representerer ikke ISTAR konseptet til Diesen verken en tilstrekkelig eller relevant erstatning for det spektrum av oppgaver Hæren som en del av Forsvaret er forutsatt å løse. Konklusjon Kanskje ser jeg ikke potensialet fullt ut, og trolig vil jeg nok av Diesen kunne karakteriseres som en som flikker på gamle konsepter og strukturer, en som vegrer å se mulighetene. La meg derfor være helt konkret. Jeg synes ikke vi skal beholde verken brigaden eller den mekaniserte struktur fordi vi har hatt dem i henholdsvis snart 60 og 25 år Alder er ikke en bevaringsgrunn i seg selv. Likeledes beror ikke mine synspunkter på manglende vilje til nytenkning eller et ønske om ikke å utnytte informasjonsteknologiens muligheter. Hadde mine mål vært å bevare for bevaringens egen skyld, hadde jeg nok valgt jobben som museumskurator fremfor brigadesjef. Årsaken ligger i min forståelse av, og respekt for krigen som menneskelig virksomhet og politisk verktøy. Jeg tror både Diesen og jeg fort kan bli enige om de fire strategiske dimensjonenes relevans. Forskjellen mellom oss ligger nok snarere i hvilken betydning vi tillegger hver av dem i utformingen av fremtidens operative struktur. Dimensjoner som, med tydelighet, beskriver krigens kompleksitet. En kompleksitet som til tross for vitenskapelig forskning og teknologiske fremskritt ikke gjør det mulig å fremstille krigføring som en matematisk ligning med ETT riktig svar som det kan settes TO streker under. Derfor er også en analyse som utelukkende vektlegger EN strategisk dimensjon, for eksempel den teknologiske, åpenbart mangelfull, men ikke nødvendigvis feil. Jeg er altså ikke ute etter å ha rett, eller å påpeke at Diesen tar feil. Jeg er på jakt etter en overordnet forståelse for at det trolig finnes flere svar på det foreliggende komplekse problem. Avhengig av behandlingen av den enkelte faktor eller dimensjon vil vi komme til ulike svar. Følgelig må vi, når den samlede anbefaling skal gis til dem som beslutter både mål og struktur for Forsvaret, anbefale den løsning som tjener samfunnets samlede interesser best. I dag og i overskuelig fremtid er det Brigade Nord med sin mekaniserte struktur som gjennom samvirke med Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet skal omsette planer og intensjoner til fysiske handlinger i tråd med politiske prioriteringer og mål. Til sist, men kanskje viktigst av alt, håper jeg at vi i vår iver etter å skaffe landet vårt det beste forsvaret for fremtiden, faktisk ikke glemmer nåtiden. Brigade Nord fyller sammen med de øvrige medlemmene i den fellesoperative familien en viktig rolle nå. 2 På vår vakt, som er nå, skal vi løse planlagte og oppdukkende oppdrag med det vi har til rådighet. Ikke i morgen, i neste måned eller om noen år, men nå, i denne stund. Den strategiske pausen eksisterer ikke, og naivitetens konsekvenser har vi som nasjon kjent litt på gjennom det siste året. Dette perspektivet må aldri tapes av syne i jakten på det optimale forsvar. Er det ikke troverdig nå er det ikke sikkert at vi har et like sterkt behov for dets potensielle nytte i fremtiden. 1 Sir Michael Howard, «The Forgotten Dimensions of Strategy» i «The Causes of Wars», Temple Smith, London 1983. 2 Forsvarets operative hovedkvarter, Etterretningstjenesten, Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret, Heimevernet, Cyberforsvaret, Forsvarets logistikkorganisasjon, Forsvarets sikkerhetsavdeling og Forsvarsbygg. Norsk Militært Tidsskrift - nr.4-2012 17
Page 1 and 2: Norsk Militært Tidsskrift retUrUke
Page 3 and 4: REDAKTØRENS SPALTE Forsidefoto er
Page 5 and 6: anSe er dette tilstrekkelig til å
Page 7 and 8: “verneplikten har sin berettigels
Page 9 and 10: “nettverksorganiserte enheter er
Page 11 and 12: “Det vil uansett være nødvendig
Page 13 and 14: LEVERANDØRER DET NORSKE FORSVAR TI
Page 15: Et moderne forsvar må dekke et vid
Page 19 and 20: grad til å gjenoppbygge regional s
Page 21 and 22: “For å kunne gjennomføre en lan
Page 23 and 24: sjøen savner sidestykke i historie
Page 25 and 26: Oslo Militære Samfund www.oslomils
Page 27 and 28: Svarslipp INFORMASJON TIL MEDLEMMER
Page 29 and 30: en rolle. Sammen med andre forhold
Page 31 and 32: “Politiets ordensoperasjoner og t
Page 33 and 34: styrkebudsjetter dermed brukes til
Page 35 and 36: innta sin plass som et velordnet sa
Page 37 and 38: Data interface solutions from Elect
Page 39 and 40: ge. men er ikke tilstrekkelig til
Page 41 and 42: Som nevnt over er Forsvarets rasjon
Page 43 and 44: “vi må spørre oss om den normat
Page 45 and 46: “Det er gjennom slike eksempler a
Page 47 and 48: SECURING THE FUTURE With reliabilit
Page 49 and 50: “et forbløffende trekk ved den n
Page 51 and 52: lederskap. Tiltakene er klassifiser

Klikk her for nr 4 - Norsk Militært Tidskrift

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?