Klikk her for nr 4 - Norsk Militært Tidskrift

More documents

Recommendations

Info

38 NMT DEBATT Afghanistan - tre myter og en alvorlig lærepen ØYStein SteirO Sr., LeDer internaSJOnaLt UtvaLG FrP Myte 1: Oppdraget utført. Når forsvarssjefen sier at oppdraget er utført og at opptrening av den afghanske hæren har gitt afghanerne et meget godt utgangspunkt for selv å håndtere sikkerheten i Afghanistan, er dette i beste fall en omskrivning av de faktiske forhold. Oppdraget var ikke å etterlate demoraliserte og dårlig utstyrte afghanere med en sikkerhetssituasjon i 2012 som er langt verre enn det den var i 2001 samt et ytterligere splittet sivilsamfunn hvor narkotikaøkonomien og korrupsjonen er mer omfattende enn noensinne. Da ISAF-styrken ble etablert i 2002, var det opprinnelige oppdraget å bekjempe Taliban og Al Qaida og innføre demokrati og menneskerettigheter i Afghanistan. Det har ikke lykkes. Tvert imot. Realitet: Sikkerhetssituasjonen er i dag forverret i alle provinser i Afghanistan. Rekrutteringen til Al Qaida og Taliban er tiltatt. Utsiktene til en fredelig demokratisk utvikling i landet er fjernere enn noensinne. Trusselen fra internasjonal terrorisme er ikke blitt mindre som en følge av intervensjonen i Afghanistan. Myte 2: Demokrati og vestlig styresett lar seg eksportere. Noen av oss har i mange år advart mot det håpløse i Afghanistanengasjementet. At man kan tro at et føydalt middelaldersk stammesamfunn uten en sentralisert statsmakt i løpet av noen få år og ved hjelp av intervensjon og militære tvangsmidler skal kunne utvikle seg til et parlamentarisk demokrati av vestlig type, er nesten uforståelig naivt. Den tilsvarende utviklingen har tatt de vestlige demokratier flere hundre år og er et resultat av dyptgripende samfunnsprosesser. Det vitner om en utstrakt vestlig etnosentrisme og mangel på forståelse av de komplekse underliggende historiske, religiøse, kulturelle og sosio-økonomiske forholdene i landet og i regionen for øvrig, jfr. Irak og utviklingen av den arabiske revolusjonen mot sharia-styre og bort fra demokrati på samme måte som i Iran tidligere. Den eneste forsvarlige grunnen for norsk deltakelse i Afghanistan har vært å stå solidarisk med vår hovedallierte USA. Om det har vært verdt det gjenstår å se. Realitet: Demokrati og menneskerettigheter kan ikke innføres over natten med tvangsmidler og militærmakt. Om solidaritet i alliansen kan bygges opp som en trekkrettighet som enkelte har argumentert med, gjenstår å se. Myte 3: Overlegen militærteknologi er avgjørende. Den vestlige troen på det militærteknologiske paradigmeskiftet som innebærer at ”vinneren tar alt” for den part som har det mest moderne utstyret har bokstavelig talt fått seg et skudd for baugen i Afghanistan. Bruken av avanserte elektroniske sensorer kombinert med presisjonsvåpen levert fra plattformer på stor avstand minimaliserer egne tap og kan være avgjørende for å vinne slag, men det er troppenes volum, stridsmoral og vilje til å tåle tap som vinner kriger. Religiøs fanatisme og viljen til å tåle tap er en formidabel kraft som mer enn kompenserer for enkle og primitive våpen. Bruken av kraftige avstandsvåpen fører dessuten til sivile tap som tilsynelatende produserer flere nye terrorister enn man har klart å sette ut av spill. Realitet: Høyteknologiske presisjonsvåpen minimaliserer egne tap,
ge. men er ikke tilstrekkelig til å vinne kriger. Troppenes volum, moral, vilje og evne til å tåle tap er en vel så viktig faktor i et symmetrisk som i et asymmetrisk stridsbilde. Alvorlig lærepenge - Forsvarsreformen. Når Robert Mood, nå etter 11 år når Afghanistan-fasiten omsider er kjent, spør om det var verdt det, er det grunn til å ønske ham velkommen etter. Mood er en modig offiser som tør stille spørsmål ved regjeringens Afghanistan-engasjement. Mood har tidligere uttrykt sin frustrasjon over at den norske landmakten som en følge av forsvarsreformen ble redusert fra 160.000 soldater under den kalde krigen til under 4.000 og ”knapt nok til å forsvare en bydel i Oslo”. Og her er vi ved sakens kjerne. Afghanistan og bekjempelsen av internasjonal terrorisme ble brukt som en del av begrunnelsen for avviklingen av det territorielle forsvaret til fordel for et lite, mobilt internasjonalt ekspedisjonskorps. Men det er ikke slik at internasjonal terrorisme kom i stedet for den tradisjonelle territorielle trusselen. Den kom i tillegg “Demokrati og menneskerettigheter kan ikke innføres over natten med tvangsmidler og militærmakt.” til denne. Det er ikke, og har heller aldri vært slik, at territorielle trusler er noe vi bare kan se bort ifra slik Forsvarsreformen forutsetter. Det innebærer at vi ikke bare har tapt i Afghanistan fordi ambisjonen om å bekjempe internasjonal terrorisme med spesialstyrker og avansert militærteknologi har vært mislykket. Langt mer alvorlig er det at vi ved å avvikle hæren og andre territorielle kapasiteter samtidig har svekket egen evne til å ivareta egen sikkerhet i eget nærområde. Overlegen teknologi, kort reaksjonstid og stor mobilitet kan ikke erstatte behovet for personell, volum, holdeevne og vilje til å tåle tap. En reform av forsvaret etter den kalde krigen var nødvendig, men det forsvaret vi har fått som en følge av forsvarsreformen mangler helt nødvendige territorielle kapasiteter, tilstrekkelig volum og holdeevne tilsvarende det trusselbildet den geopolitiske situasjonen i vårt nærområde tilsier. Ikke minst mangler erkjennelsen av at mens moderne militærteknologi er viktig og nødvendig (noe som alltid har vært tilfellet), er teknologi ikke tilstrekkelig til å erstatte tilstrekkelig tropper, volum, seighet og viljen til å forsvare landet. Det var her Diesen tok feil og Napoleon (uten sammenlikning for øvrig) fortsatt har rett da han sa at ”Det er to ting som teller, sverdet og kampgløden. I det lange løp vil kampgløden alltid være sverdet overlegen.” Overført til utfordringene det norske forsvaret står overfor i dag innebærer det erkjennelsen av at mens moderne militærteknologi er viktig og nødvendig (noe som alltid har vært tilfellet), er overlegen teknologi ikke alene tilstrekkelig til å erstatte tilstrekkelig personell, seighet og vilje til å forsvare landet. Afghanistan bør være en lærepenge og Forsvarsreformen har vært et risikabelt og kostbart eksperiment. Det er et skrikende behov for en ny forsvarsreform og et moderne forsvar hvor forholdet mellom teknologi og personell, mellom reaksjonstid og seighet og mellom mobilitet og holdeevne er i balanse slik at vi kan bli bedre i stand til å håndtere sikkerhetsutfordringene i vårt eget nærområde. Norsk Militært Tidsskrift - nr.4-2012 39
Page 1 and 2: Norsk Militært Tidsskrift retUrUke
Page 3 and 4: REDAKTØRENS SPALTE Forsidefoto er
Page 5 and 6: anSe er dette tilstrekkelig til å
Page 7 and 8: “verneplikten har sin berettigels
Page 9 and 10: “nettverksorganiserte enheter er
Page 11 and 12: “Det vil uansett være nødvendig
Page 13 and 14: LEVERANDØRER DET NORSKE FORSVAR TI
Page 15 and 16: Et moderne forsvar må dekke et vid
Page 17 and 18: “til sist, men kanskje viktigst a
Page 19 and 20: grad til å gjenoppbygge regional s
Page 21 and 22: “For å kunne gjennomføre en lan
Page 23 and 24: sjøen savner sidestykke i historie
Page 25 and 26: Oslo Militære Samfund www.oslomils
Page 27 and 28: Svarslipp INFORMASJON TIL MEDLEMMER
Page 29 and 30: en rolle. Sammen med andre forhold
Page 31 and 32: “Politiets ordensoperasjoner og t
Page 33 and 34: styrkebudsjetter dermed brukes til
Page 35 and 36: innta sin plass som et velordnet sa
Page 37: Data interface solutions from Elect
Page 41 and 42: Som nevnt over er Forsvarets rasjon
Page 43 and 44: “vi må spørre oss om den normat
Page 45 and 46: “Det er gjennom slike eksempler a
Page 47 and 48: SECURING THE FUTURE With reliabilit
Page 49 and 50: “et forbløffende trekk ved den n
Page 51 and 52: lederskap. Tiltakene er klassifiser

Klikk her for nr 4 - Norsk Militært Tidskrift

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?