25-Abstrakt-180-207.pdf

20-24 oktober 2008 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 194
ENDOVASKULÆR BEHANDLING AV PSEUDOANEURISME MED AV-FISTEL I
ARTERIA BRACHIALIS.
Grøtta O*, Sundhagen O, Sandbæk G*
Oslo Vaskulære Senter, * Radiologisk avdeling, Aker Universitetssykehus HF, 0514 Oslo.
Pseudoaneurisme i arteria brachialis kan utvikles som følge av ytre penetrerende eller stumpt
traume, samt etter indre penetrerende traume (humerusfraktur) og tidligere kirurgi (1).
Kombinasjonen pseudoaneurisme og AV-fistel er en svært sjelden, men kjent komplikasjon
ved penetrerende traume. Pasientgruppen der årsaken til skade av arteria brachialis er ytre
traume, domineres av ellers friske unge menn (2). Adekvat behandling er avgjørende for å
unngå nerveskade (3) og perifer embolisering (2). Pseudoaneurisme i arteria brachialis
debuterer ofte lang tid etter traume, hos enkelte etter flere år (2).
Tradisjonell behandling er reseksjon av aneurismesekken og sanering av AV-fistel
(primærsutur eller venegraft). Endovaskulær behandling med stadig forbedrede stentgraft vil
være et alternativ hos enkelte (4). Det finnes ikke tall på i hvilken grad stentgraft holder seg
åpne i denne gruppen, men utifra vårt kjennskap til stent(graft) i underekstremitetene antar vi
at mange vil okkludere.
Kasuistikk
27 år gammel mann som fire uker før innleggelse ble stukket med filetkniv medialt venstre
overarm. Etter dette smerter i skulder og overarm, samt manglende følelse i 1.- 4. finger.
Behandlet konservativt med Diclocil 500 mg x 4 ved lokalsykehus.
Innleggelsesdagen akutt hevelse venstre overarm, smerter og pulserende følelse.
Ved innleggelse var omkretsen av venstre overarm 4 cm større enn på høyre side. Gode
distale pulser. Blodtrykk i arteria radialis/ulnaris venstre side 70/75 mmHg, høyre side
100/110 mmHg. Redusert sensibilitet i 1.-4. finger, men bevart kraft. Klinisk påfallende
”svirr” over pseudoaneurismet, mistanke om AV-fistel. Ingen symptomer på hjertesvikt.
CT angiografi viste 4 x 6 cm stort pseudoaneurisme proksimalt i arteria brachialis. Mye
venefylning, usikkert om dette skyldtes dårlig kontrast ”timing” eller AV-fistel.
Konvensjonell angiografi med tilgang i høyre lyske viste pseudoaneurisme i arteria brachialis
med betydelig AV-fistel.
Helhetsvurderingen av pasienten førte til at vi valgte endovaskulær tilnærming. Aktuelt
stentgraft kun tilgjengelig med kort leveringssystem, derfor ultralydveiledet punksjon distalt i
arteria brachialis. Implantert Viabahn 6 – 100 mm stentgraft, med god dekning av rupturen og
bevart kraftig arteriegren proksimalt. Gode distale pulser, men fremdeles sensibilitetsutfall
ved utskrivelse to dager etter prosedyren. Fragmin 7500 IE s.c. i 3 måneder.
Kontroll ved sirkulasjonsfysiologisk laboratorium planlagt etter 4-6 uker.
Referanser:
1. Pseudoaneurysm of the brachial artery following humeral fracture.
Moran D, Roche-Nagel G et al. Vasc Endovascular Surg.2008 Feb-Mar;42(1):65-68.
2. Post-traumatic pseudoaneurysm of the brachial artery and its surgical treatment.
Yetkin U, Gurbuz A. Tex Heart Inst J 2003;30:293-7.
3. Nerve compression injuries due to traumatic false aneurysm.
Robbs JV. Naidoo KS. Ann Surg. 1984;200:80-82.
4. Endovascular stent-graft treatment of traumatic arterial lesions.
Parodi JC. Schonholz C et al. Ann Vasc Surg 1999;13:121-9.