25-Abstrakt-180-207.pdf

20-24 oktober 2008 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 186
KIRURGISK OG ENDOVASKULÆR BEHANDLING PÅ BUEKAR
Krohg-Sørensen K, Geiran OR, Lingaas PS, Rein KA, Bakke SJ, Hafsahl G
Thoraxkirurgisk avdeling, Bilde- og Intervensjonsklinikken, Rikshospitalet
Sykdom i buekar inkluderer okklusiv sykdom (oftest pga aterosklerose), aneurismer og
medfødte tilstander, enten isolert eller kombinert med aortasykdom. Inngrep på buekar gjøres
også som ledd i behandling av aortasykdom. Behandling vil ofte kreve tverrfaglig tilnærming.
Vårt materiale illustrerer mangfoldet av problemstillinger og løsninger.
Materiale: Januar 2001-juni 2008. Gruppe 1: 34 PTA/stentbehandlinger på buekaravganger
for stenose (25 på a subclavia, 9 på truncus brachiocephalicus) og 3 stentgraft for aneurisme i
a subclavia. Gruppe 2: 18 extraanatomiske bypass pga overstenting av buekar ved
endovaskulær behandling av torakal aortasykdom, og 5 som ledd i behandling av a. lusoria
aneurismer. Gruppe 3: 24 extraanatomiske bypass på halsen pga subclavian steal/coronar
steal. Gruppe 4: 17 bypass fra aorta til halskar (hvorav 3 for aneurisme), 8 av dem operert
med støtte av hjerte-lunge-maskin, med tillegg av koronar bypass, klaffekirurgi og/eller
aortakirurgi.
Metode: Mortalitet er kontrollert mot Folkeregisteret. Observasjonstid er fram til sist utførte
kontroll ved Rikshospitalet. De fleste er kontrollert med CT-angiografi, noen med ultralyd
eller MRA, i tillegg til konsultasjon.
Resultat: Gruppe 1: Av 34 behandlinger var det 7 mislykkede forsøk på stent i a subclavia på
5 pasienter, 3 av dem konvertert til kirurgi. 1 stent i a. subclavia sin, og 1 stent i truncus
brachiocephalicus ble reblokket etter 2 år. 1 stent dislokert i aorta ble fjernet ved kirurgi. 30dagers
mortalitet 0. Alle stenter åpne med god klinisk effekt etter 77-1714 dagers observasjon.
De 3 aneurismer i a. subclavia behandlet med stentgraft er vellykket ekskludert,
observasjonstid 142-573 dager. Gruppe 2: Av 18 pasienter med stentgraft for torakalt
aneurisme og extraanatomisk bypass til buekar er 2 døde før 30 dager, og 1 etter 4 mnd. Hos
de øvrige 15 er bypass åpen etter 22-1275 dagers observasjon. 1 pasient har postoperativ
diafragmaparese. Av 5 pasienter med extraanatomisk bypass til halskar som ledd i behandling
av a. lusoria aneurismer, døde 1 etter 82 dager, 4 er i velbefinnende med åpen bypass etter 92-
1471 dager. Gruppe 3: Av 24 extraanatomiske bypass for steal, har 20 vært kontrollert,
hvorav alle bypass er åpne etter 50-1130 dager, alle har klinisk god effekt på stealsymptomer,
2 har diafragmaparese, hvorav 1 har plager med dyspnoe. 1 pasient er død av ukjent årsak
(kjent hjertesykdom) 6 mndr. postoperativt. Gruppe 4: Av 17 pasienter med bypass fra aorta
til halskar døde 1 av hjertetamponade etter 12 dager, 16 er i live etter 35-2078 dager, 1 falt ut
av kontroll etter op for fr.colli femoris med hjertestans og hjerneskade, 15 er klinisk
ubesværet. Alle bypass er åpne bortsett fra 1 Y-graftbein til a. subclavia sin, hvor nativ arterie
senere ble stentet.
Diskusjon: Endovaskulær og kirurgisk behandling på buekar gjøres for sykdom i buekar, og i
økende grad som del av hybridkirurgi ved behandling av aortasykdom. Et mangfold av
indikasjoner inkluderer medfødte tilstander (bueanomalier, medfødt bindevevssykdom oa),
aortaaneurismer og – disseksjon, aterosklerose og sekvele etter skade eller strålebehandling.
Ved stenoser på buekar er stentbehandling første valg, ved okklusjon anbefales nå kirurgi,
enten extraanatomisk eller bypass fra aorta. Postoperativ morbiditet og mortalitet bestemmes
av grunnsykdommen og inngrepets kompleksitet, men patency på halskar-rekonstruksjoner,
både endovaskulære og kirurgiske, er god. Preoperativ vurdering og utredning er
multidisiplinær og involverer, foruten kar- og thoraxkirurg, nevrolog, kardiolog,
intervensjonsradiolog og nevroradiolog.