25-Abstrakt-180-207.pdf

More documents

Recommendations

Info

20-24 oktober 2008 Vitenskapelige forhandlinger <strong>Abstrakt</strong> nr: 197 BEHANDLING AV INFISERT KARPROTESE I LYSKEN. TRANSPOSISJON AV MUSCULUS SARTORIUS + VAC BEHANDLING. EN KASUISTIKK Vasli S Karkirurgisk avdeling, Sykehuset Sørlandet, Arendal. 4838 Arendal Dype lyskeinfeksjoner med involvering av karproteser er en relativt sjelden komplikasjon etter infrainguinale inngrep. Større publiserte materialer indikerer en infeksjons-rate mellom 1-5%. Tradisjonelt har revisjon og fjerning av den infiserte protesen, med påfølgende extraanatomisk eller in-situ bypass, vært vurdert som det beste behandlingsalternativet. Grunnet svært høy morbiditet (amputasjons-rate), og mortalitet har det over de siste 10 årene vært forsøkt flere protesebevarende behandligsalternativer. Tidlig transposisjon av muskulatur med eller uten påfølgende VAC behandling har i de få materialer som er publisert vist svært oppløftende resultater. Vi presenterer her ett tilfelle av en dyp lyske infeksjon med blottlagt protese etter et infrainguinalt karinngep: Pasienten er en 62 år gammel mann. Røyker, hypertensjon, mild KOLS. Utviklet claudicatio symptomer tidlig på 90-tallet. Operert med Y-graft i Jan 91. Fem-pop venegraft Feb 91. Operert 96 grunnet utvikling av pseudoaneurysme ve.lyske. Reoperert 2004 grunnet nytt pseudoaneurysme ve.lyske. Akutt innleggelse i Jan 08 grunnet rumpert pseudoaneurysme ve. lyske. Operert med reseksjon av graft med aneurysme og ny 6mm Gortex graft fra ve. Y-graft ben til proksimale venegraft. Ukomplisert post-operativt forløp. Bemerkes noe væsking fra oprasjonssår, men pasienten skrives ut 5.post-operative dag. Ved kontroll 2 uker post-operativt har det utviklet seg en betydelig infeksjon i såret med purulent sekresjon og en blottlagt protese i sårbunnen. Pasienten er allment relativt upåvirket. Afebril, med en CRP rundt 50. Man starter IV AB-behandling med ciproxin og dalacin. CT angio viser at ekstremiteten sirkuleres kun fra protesen. Velger derfor å gjøre et forsøk på å konservere protesen. I samsvar med relevant litteratur, velger man å gjøre en vid sårrevisjon og transposisjon av Musculus Sartorius over protesen. Inngrepet gjennomføres ukomplisert, og man velger i samme seanse og anlegge VAC. Post-operativt forblir pasienten allment upåvirket. Man får oppvekst av Gr B Betahemolytiske strptokokker fra pussprøve, og etter diskusjon med infeksjonsmedisiner legger man til rimactan til pasientens AB-regime. Pasienten settes noe tilbake av en mild pseudomembranøs kolitt 3-4 uker ut i det post-operative forløpet. Behandles tilfrestillende med flagyl. Fortsetter VAC behandling i alt 6 uker, med skift hver 3.dag. Meget tilfredstillende resultat. Gjør en forsinket lukking av såret etter ferdig VAC behandling. Pasienten skrives ut 17/3/08. Fortsetter med dalacin og rimactan per os, og avtale om regelmessig oppfølging ved sårpoliklinikk. Ved kontroll i Juni har såret grodd fint og er helt reaksjonsløst. Seponerer Rimactan. Han har ingen claudicatio-plager, og en AAI på 0,9sin. Vi vil fortsette og følge opp pasienten ved sårpoliklinikk.
20-24 oktober 2008 Vitenskapelige forhandlinger <strong>Abstrakt</strong> nr: 198 FORVENTNINGER TIL BEHANDLINGSRESULTAT HOS PASIENTER MED CALUDICATIO INTERMITTENS (CI) RELATERT TIL UTDANNING. Sundhagen JO*, Risum Ø*, Nylænde M**, Iversen T***, Jørgensen JJ* *OVS ,Aker universitetssykehus HF; ** Plastikkirugisk avdeling Rikshospitalet HF *** Senter for helseledelse og helseøkonomi (HELED) UiO; Vi har tidligere vist (1) at CI pasienter har en klart lavere andel med høy utdanning, færre yrkesaktive, lavere inntekt, egenvurdert helsetilstand er dårligere og forbruket av helsetjenester større enn hos en tilsvarende, aldersjustert normalbefolkningen. På denne bakgrunn har vi gått videre og forsøkt å kartlegge CI-pasientens forventninger til resultatet av behandlingen. Metoden som er benyttet er pasientens betalingsvillighet (BTV) for en helsetjeneste. Materiale. 104 pasienter, gjennomsnittsalder 63,9 år (49-77 år), 39 kvinner, som ble henvist til Oslo Vaskulære Senter (OVS) pga CI ble inkludert. Alle hadde CI med en gangdistanse < 400 meter med en varighet på minst 3 mnd. Eksklusjonskriteriene var tidligere behandlet for arteriell insuffisiens, diabetiske sår, Marevanbehandling, nedsatt nyrefunksjon, koagulopati, fysiske handikap som umuliggjorde tredemøllegange (2). Pasientene ble delt inn i tre grupper, én til optimal medisinske behandling (OMB), én til PTA + OMB og siste gruppe ingen spesiell behandling. Gruppene PTA+OMB og OMB ble intervjuet etter randomisering. Resultat Verdiene angitt som median (spredning) Rel.BTV Ikke randomisert PTA OMB Totalmaterialet 0,065 (0-1,65 ) n=48 Universitet/høyskole 0,045 (0,002-0,17 ) n=8 Videregående 0,06 (0-0,57 ) n=23 Ungdomskole 0,1 (0-1,6 ) n=17 0,10 ( 0,01-1,6) n=28 0,17 (0,07-0,33 ) n= 3 0,1 (0,02-1,43 ) n=14 0,04 (0,01-1,6 ) n=11 Rel.BTV: Relativ betalingsvillighet = betalingsvillighet/egen inntekt 0,04 (0-2,22 ) n=28 0,06 (0,02-0,29 ) n=3 0,04 (0-2,22 ) n=10 0,045 (0,01-0,2 ) n=15 Konklusjon Våre resultater kan tyde på at de best utdannede har høyest forventninger til resultatet av behandlingen. Dersom behandlingskategori ikke er klarlagt før intervjuet (ikke randomisert gruppe), har de høyest utdannede minst forventninger. Samtidig kan tallene tyde på at en vaskulær intervensjon (PTA) gir de største forventningene. 1. Jørgensen et al. Sosio-økonomiske karakteristika hos pasienter med claudicatio intermittens. Vitenskaplige Forhandlinger 2002. 2. Nylænde M, et al. Eur J Vasc Endovasc Surg 2007; 33:3-12.
Page 1 and 2: 20-24 oktober 2008 Vitenskapelige f
Page 17: 20-24 oktober 2008 Vitenskapelige f

25-Abstrakt-180-207.pdf

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?