25-Abstrakt-180-207.pdf

More documents

Recommendations

Info

20-24 oktober 2008 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 183 TALENT STENTGRAFT I BEHANDLING AV ABDOMINALE AORTA ANEURISMER. RESULTATER FRA AKER UNIVERSITETESSYKEHUS Staxrud LE, Nyheim T, Bay D*, Sandbæk G*, Uher P*, Gjølberg T*, Kollerøs D**, Slagsvold CE, Jørgensen JJ, Oslo Vaskulære Senter (OVS), *radiologisk avdeling, **anestesiavdelingen, Aker Universitetessykehus HF Materiale: I perioden oktober -00 frem til april -07 har OVS benyttet Talent (Medtronic) stentgraft ved endovaskulær behandling av AAA. Vi har sett på resultatene hos 56 pasienter, der to hadde indikasjonen truende ruptur, 54 ble operert elektivt. Data oppgitt som meanverdier med spredning. Alle er kontrollert med både CT og Duplex-scan. Det var 49 menn, alder 74 (55-87) år, ASA 3 (1-4). AAA størrelse (CT-AP-diameter) 60 (51- 80)mm. Halsdiameter 25 (19-30)mm. 53 ble operert i regional, tre i generell anestesi, alle med lysketilgang. Én pasient fikk rør- og 55 bifurkaturprotese. Primære resultater (30 dg): Observasjonstid 37 (12-90) mnd.,19 pasienter (35%) >54 mnd. Det var ingen sekundære okklusjoner, ingen aneurisme-relatert mortalitet, men ni pasienter (16%) døde av annen årsak. Migrasjon (> 10mm) ble funnet hos fire (7%). Vi har ikke sett sekundære lekkasjer, men hos seks pasienter (11 %) uten lekkasje, påviste vi en økning > 5mm av AAA (”endotension”). Hos tre av disse så vi først en skrumpning > 5mm, deretter en økning > 5mm etter 18-24 mnd. Det ble utført sekundær-prosedyrer hos 14 pasienter (25%), pga. primære lekkasjer hos syv pasienter (12 %), for ”endotension” hos fem ( 9%) og pga. migrasjon alene hos to ( 4%). De tre pasientene med primær type I- og III- lekkasje er alle vellykket behandlet (proksimal cuff, monoiliakal protese i opprinnelig graft, kort rørgraft i proteseben). Hos fire med type IIlekkasje har lekkasjen opphørt, én observeres fortsatt og fire er vellykket behandlet (coiling, lumbalt innstikk, laparotomi med omstikning).Vi har behandlet fem for ”endotension”, to vellykket med ny mono-ililakal i tidligere graft, to med forlengelse av graftben, én er konvertert. Ved siste kontroll var gjennomsnittlig AAA størrelse 53 (27-81)mm mot 60 (51-80)mm preoperativt. Vi fant skrumpning > 5mm eller uendret AAA diameter hos 51 pasienter (91%). Diskusjon: Våre resultater etter 18 mnd. oppfølging av 30 elektive pasienter behandlet med Talent stentgraft, er tidligere presentert (Hømø 2005) og viste ingen aneurisme-relatert mortalitet, ingen konversjoner eller sekundærlekkasjer og bare én sekundærprosedyre. Etter lengre observasjonstid og med flere behandlede pasienter, påvises fortsatt ingen AAA-relatert mortalitet, men vi finner nå overraskende fire migrasjoner, og hele seks pasienter med ”endotension”. Ytterligere økning av aortas/iliakas diameter ved tilheftingsstedene sees hos noen av pasientene og kan være en mulig forklaring, svakheter ved stentgraftets utforming en annen. Konklusjon: Med nye generasjoner av stentgraft er resultatene av behandlingen forbedret. I vårt materiale sees ingen AAA-relatert mortalitet, én pasient er konvertert, bare én har en pågående lekkasje.Vi har imidlertid et høyt antall reintervensjoner (25%), der intervensjoner pga. ekspansjon av AAA uten påvist lekkasje (”endotension”) og migrasjon av protesen utgjør mer enn halvparten. Diagnostisering og behandling av slike komplikasjoner krever en god utstyrspark og et team med stor erfaring. Ved endovaskulær behandling av AAA er regelmessig og livslang kontroll fortsatt en nødvendighet.
20-24 oktober 2008 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 184 ”ENDOTENSION” ETTER BEHANDLING MED STENTGRAFT FOR AAA. HVA ER DET? Nyheim T, Staxrud LE, Bay D*, Sandbæk G*, Uher P*, Gjølberg T*, Slagsvold CE, Jørgensen JJ. Oslo Vaskulære Senter, *radiologisk avdeling, Aker Universitetssykehus HF. Lekkasje er en hyppig komplikasjon (15%-30%) etter stentgraft behandling av AAA og er årsak til de fleste sekundære intervensjoner etter denne operasjonen. I litteraturen graderes lekkasjene fra I til IV, alt etter lokalisasjon og årsak. Begrepet ”endotension” ( dvs. økt indre trykk) beskriver en tilstand uten påvisbar lekkasje, men med ekspansjon og økt trykk i aneurismesekken. Hva som forårsaker trykkøkningen er usikkert, og flere årsaker er mulige: ikke synlig lekkasje, trykktransmisjon gjennom tromber, trykktransmisjon gjennom proteseveggen. I vårt materiale av 56 pasienter behandlet med Talent (Medtronic) stentgraft for AAA, påviste vi overraskende ”endotension” hos seks. Fem først etter 2 års oppfølging. Hos to av pasientene fant vi ved CT- og Duplex målinger postoperativt og frem til siste kontroll før intervensjon, en økning av AAA halsdiameter på 6 og 9mm. Dette tilsvarte en økning utover protesens diameter på hhv. 3 og 5mm. En tredje pasient hadde et svært kort feste for protesen distalt pga. et iliaka aneurisme. Alle ble behandlet: én med et nytt monoiliakalt stentgraft i det opprinnelige, én med forlengelse av graftben til iliaka eksterna med samtidig coiling av interna, én ble konvertert. Hos disse tre kan påvist ”endotension” muligens forklares som en sekundær oppstått trykktransmisjon (type I-lekkasje uten avløp). Hos tre pasienter fant vi ingen endring av halsdiameter, iliakaldiameter, ingen stillingsendring av stentgraftet, og således ingen forklaring på økningen av aneurisme diameteren. Endret porositet i graftet har vært fremsatt som en mulig årsak, men dette er ikke beskrevet som en komplikasjon ved Talent stentgraft. Én av disse fikk et nytt monoiliakalt stentgraft i det opprinnelige, én forlengelse av graftbenet til iliaka eksterna med samtidig coiling av interna, én døde av annen årsak før behandling. Hos de fire som ble endovaskulært behandlet, fant vi etter reintervensjonen reduksjon av AAA diameter hos én (>5mm), uendret diameter hos én. AAA økte hos én, men pasienten ønsket ingen ytterligere behandling. Ingen av disse tre hadde påvisbar lekkasje. En pasient døde av annen sykdom før kontrollen. Konklusjon: ”Endotension” er en komplikasjon der årsaken er vanskelig å påvise. Det er mulig at dagens diagnostiske metoder ikke er gode nok eller ikke utnyttes optimalt for å påvise en eventuell underliggende lekkasje. Når årsaken er usikker, vil man med reintervensjonen forsøke å ”dekke” de fleste teoretiske muligheter. Behandlingen blir ofte å sette inn et nytt graft enten endovaskulært eller som en åpen konvertering.
Page 1 and 2: 20-24 oktober 2008 Vitenskapelige f
Page 3: 20-24 oktober 2008 Vitenskapelige f

25-Abstrakt-180-207.pdf

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?