Hovedrapport - Høgskulen i Sogn og Fjordane

Recommendations

Info

Panteautomaten APPS - HO2-300 Hovedprosjekt 3.7 Grensesnitt For at automaten skal kunne fortelle brukeren om situasjoner som oppstår, må den ha et grensesnitt. Lyd og bilde er mulige alternativer for å informere brukeren om automaten sin tilstand. Det er vanligst med en LCD-skjerm på panteautomater. Lyd kan eventuelt benyttes til alarmer eller godkjenningslyder. For å oppfordre personer til å bruke automaten vil de få en kvittering for hver kopp som blir pantet. Kvittering kan mottas som papirkvittering, polett, opplading av et magnetstripekort eller en kan benytte RFID og database. 3.8 Styring Når alle prosesser er gjort rede for kan en velge styring og protokoller for kommunikasjon. Det finnes ofte transferbare måter å løse styring på. Eksempelvis kan C++ kode sammenlignes med Java kode og en industriell PC kan løse oppgaver en PLS kan gjøre. På denne måten kan et system bygges om med ulik teknologi som gir samme sluttresultat. 4. Valg av løsning Forprosjektet startet med mange løsninger, disse ble kortet ned ved hjelp av veiledere og oppdragsgiver. Løsningen ble stadig mer utdypt gjennom forprosjektperioden. På siste Skype møte med bedriften, ble de tre løsningene fra punkt 3.6 lagt frem til Repant ASA ved Gudmund Larsen og Lars Møgster. I fellesskap falt besluttningen om å gå videre med løsningen fra punkt 3.6.3. Denne løsningen ble valgt fordi den hadde gjenkjenning og sortering adskilt fra komprimering og makulering. Dette var en enkel mekanisk løsning, som hadde liggende innmating og kunne enkelt programmeres om til å ta imot flasker, bokser eller annet. I en senere fase i prosjektet ble planer for komprimering/makulering lagt til side, fordi en slik enhet ville tatt mye tid å konstruere, og kunne skapt unødvendig stor fare for bruker. At koppene kan pantes på nytt er ikke heldig, men for å få tilgang til dem må en fysisk bryte seg inn i automaten. Det er satt av plass for en eventuell fremtidig makuleringsenhet. 20
Panteautomaten APPS - HO2-300 Hovedprosjekt I forprosjektet ble ultralyd, induktive og kapasitive sensorer sammen med kamera og gjennomlysning vurdert som gode løsninger til sensorer i automaten. Etterhvert ble det enighet om at kapasitiv sensor og gjennomlysning kunne vurderes som overflødig. Induktive sensorer som metalldetektorer ble heller ikke implementert. Å lage en innretning som finner dielektrikumkonstant ble ikke videre utviklet. Kamera og ultralyd var ble brukt til gjenkjenning, og optiske sensorer ble brukt for overvåking innmatingshullet. Det ble benyttet servomotorer for å styre lukene på automaten. Til å gi ut kvittering valgte gruppen RFID løsning fordi det er det mest fremtidsrettede alternativet av de aktuelle løsningene. En vil med RFID-kort få lagret panten sin i en database sammen med kortnummeret. Databasen er tenkt å være tilgjengelig for en kafeteria eller lignende, slik at en kan benytte panten. Bedrifter bruker ofte RFID-kort til formål som adgangskontroll, disse kortene kan også brukes til automaten. Styring av alle prosesser vil bli gjort av en enslig-mikrokontroller. Denne vil også bli benyttet som I/O, og kommuniserer med datamaskinen via USB. Det vil bli brukt et display for å vise statusinformasjon fra automaten og tilbakemeldinger til bruker. En datamaskin vil behandle bilder fra kamera, lagre pant i database sammen med RFID-kortnummer og ellers være hjernen i automaten. C/C++ ble vurdert til å kunne gi størst anvendelighet til bildebehandling. Ethernet kobling åpner for LAN og internett. Lagring av kopper vil bli gjort i tradisjonelle søppelsekker. Disse festes til en ramme som gjør det enkelt å tømme automaten. 21
Page 1 and 2: Panteautomaten ”APPS” HO2-300 H
Page 3 and 4: Panteautomaten APPS - HO2-300 Hoved
Page 19: Panteautomaten APPS - HO2-300 Hoved

Hovedrapport - Høgskulen i Sogn og Fjordane

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?