Hovedrapport - Høgskulen i Sogn og Fjordane

Panteautomaten APPS - HO2-300 Hovedprosjekt
Sammendrag
I Januar 2011 startet samarbeidet mellom fire studenter fra Høgskolen i Sogn og Fjordane og
Repant ASA i Drammen, om bygging av en panteautomat som hovedprosjekt. Denne automaten
skulle fortrinnsvis ta i mot papp- og plastkopper, men også kunne tenkes å tilpasses andre
returemballasjer. En del av målet for Repant ASA var også å få nye innspill og idèer som kunne
inspirere dem til utvikling av sine produkter.
I forprosjektet kom det frem flere ulike mekaniske løsninger. Prosjektgruppen og oppdragsgiver
ble enige om hvilken løsning som var mest aktuell og jobbet videre med denne. Valg av tekniske
løsninger ble også tatt stilling til i forprosjektet. I forprosjektperioden ble det også utført ulike
forsøk. Å skille mellom papp og plast ved hjelp av kapasitans- og tykkelsemåling er et av
forsøkene som ble utført, der konklusjonen ble at det er mulig.
Automaten bruker kamera gjenkjenning for å verifisere om et objekt er en kopp. Kamera ser
blandt annet på at kopper har mindre på diameter på bunn enn topp, at sidevinkel ligger i et
spesifikt område og om bunnen er uthevet eller ikke. Pappkopper har en brettekant nederst for å
holde bunnen på plass der plastkopper gjerne er støpt i et stykke.
Kopper mates liggende i en v-formet lukeinnretning. Kamera gjenkjenning er montert i taket av
automat, rettet ned mot objektet som ligger i innmatingen. Ultralydsensor er montert i bakkant for
å måle avstand til objektet. Når objektet blir godkjent åpner v-luken på papp eller plast side.
Komponenter er montert i automaten på en slik måte at service skal være enklest mulig. Platene
på front, sider og bak er festet med magneter slik at de lett kan fjernes for videre utvikling.
Resultatet av prosjektet ble en fungerende prototype av en automat som sorterer papp- og
plastkopper ved hjelp av kamera deteksjon og avstandsmåling. Papp- og plastkopper blir skilt ved
å sjekke om bunnen er flat eller innpresset. For å få pant av automaten er det brukt RFID fremfor
tradisjonelle papirkvitteringer.
Prosjektet beviser at geografisk plassering av oppdragsgiver og studenter ikke et hinder for et
godt samarbeid.
4