Dokumenter/rapporter/Årskrift 1961.pdf - Norges Naturvernforbund

for vannforsyningen til boliger og industri,
for yrkes— og sportfiskere og for bade— og re—
kreasjonslivet. De generelle estetiske forhold
langs våre vassdrag og fjorder blir også be
rØrt.
Vannforurensningene rammer samfunnet
Økonomisk ved skadevirkninger som lar seg
heregne i kroner og Ører. Men det rammer og
så verdier som ikke lar seg måle med en øko
nomisk målestokk og som allikevel hører til
de ting vi spesielt setter pris på i landet vårt.
Det sies undertiden at vi har så mye å ta
av her i landet at det gjør vel ikke så meget
om det oppstår litt forurensninger her og
der. Dette er en uansvarlig og lettvint be—
traktningsmåte som ikke er holdbar. For det
fØrste har forurensningene påvirket så mange
av våre vannforekomster og så store områder
at det i høy grad teller i bildet.
For det annet vil forurensningene gitire seg
mest gjeldende nettopp der hvor det bor man
ge mennesker. Der hvor vi bor, tilbringer vi
den overveiende del av vår tid, også vår fri
tid; det er derfor naturlig at det i stigende
grad reageres mot disse kulturpåvirkninger i
våre bosetningsområder.
Hvis vi vil prøve å danne oss et bilde av
hvorledes forholdene kan komme til å utvikle
seg, bør vi se på andre industriland som ligger
foran oss i utviklingen.
Det er et skremmende bilde vi får se mange
steder, og vår reaksjon blir at noe må gjøres
før ulempene blir så tydelige hos oss. Det
har vist seg i typiske industriland at vann—
forurensningen har en sentral betydning for
den økonomiske utvikling; det er derfor ikke
uten grunn at de store internasjonale organer
i’ ar lagt stor vekt på å koordinere arbeid mot
vann forurensninger.
Selvsagt står vi ikke hjelpeløse overfor
disse problemene, men løsningen av dem kan
bare grunnes på solide erfaringer og moder
14
ne ingeniØrkunst. Det er nødvendig med en
intens forskningsvirksomhet for å finne frem
til naturen av de skadevirkninger som ab—
serveres og for å utarbeide de tekniske tiltak
Som kan motarbeide skadevirkningene.
Det er derfor ganske naturlig at vann—
forskning er et av de viktige forskningsom—
råder i de t moderne industrisam funn.
Vannforurensninger oppstår på en rekke
måter. De som er best kjent, oppstår i de
enkelte leiligheters sanitærinnretninger. Vi
bruker vann til all slags vask og personlig
hygiene, og det skitne vannet leder vi i rør
bort fra husene. I industribedriftene inngår
vann ofte i prosessene, og det oppstår foru—
rensninger som må ledes bort om fabrikken
skal kunne arbeide. Også jordbruket med sin
moderne utformning bruker vann for mange
formål og med utslipp av forurensninger som
følge. Det forurensede vann som ledes bort,
må fr eller senere havne i en naturlig vann—
masse. Det kan være grunnvann, en elv, en
innsjø eller en fjord .Vi kaller denne naturlige
vannmasse for resipienten, og det er for
urensningens virkninger i resipieten som er de
egentlige problemer.
I det våte element foregår det en rekke
fysiske, kjemiske og biologiske prosesser.
Disse må man kjenne meget godt for å kunne
hearheide vannforurensningsproblemene.
Behandlingen av disse problemer i Norge
startet i en rekke forskjellige etater som egent
lig hadde andre oppgaver. I i5 ble initia
tivet tatt til å få en større bredde i arbeidet
og dette førte til at Norsk institutt for vann—
forskning (NIVA) kunne opprettes i 1958.
Instituttet er tilknyttet Norges Teknisk—Na—
turvitenskaplige Forskningsråd. Det er ellers
frittstående for så vidt som det ikke har
noen tilknytning til stadige eller private til
tak, og har sitt eget styre. Ved dette insti
tuttet behandles alle problemer vedrørende