Dokumenter/rapporter/Årskrift 1961.pdf - Norges Naturvernforbund
Dokumenter/rapporter/Årskrift 1961.pdf - Norges Naturvernforbund
Dokumenter/rapporter/Årskrift 1961.pdf - Norges Naturvernforbund
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
C<br />
følge biskopen på hans visitatsreisc fra hispegården<br />
i Oslo gjennom Aker, Bærum, over Krokskogen til<br />
Ringerike, Hatigsbygden og Jevnaker. Særlig for<br />
dem som er litt kjent i traktenc er det ikke så lite<br />
av en opplevelse og en stor berikelse å høre Oil) alle<br />
de stedene, hans ferd fører forbi — En mengde<br />
giirdsnavn, navn på tjern, nivrer og andre stede—<br />
betegnelser, Som svært ofte hØres underlige ut, søker<br />
for fatse ren å forklare opp rio n el sen til.<br />
Folk som bor i Oslo eller i bygdene omkring (lette<br />
svære skogoinråde vil i «Vei og \Tarde» finne en rik—<br />
doni av interessante iipplvsninger, soiii sel vil lokke<br />
en og annen — kansko mange —<br />
til<br />
å dra ut på<br />
vandring for å følge i forfatterens fotspor. Og de<br />
5011) gjØr det, vil sikkert ikke angre på det.<br />
T. J(.<br />
Dome/,/ N. Mcïeioi & Derek A. J?aicliffe:<br />
Plant eoissiti u ni sieS of tise Scott ish åi i gh—<br />
I an (Is. l’vl onographs o f th e N at u re Conser—<br />
vaney, Nr. I. London 1962. 44-5 s. bob.<br />
£3, løs.<br />
Naturverninsritusj onetie i andre land driver til—<br />
dels en ganske utstrakt utgivervirksomhet.<br />
Sveriges Natu rskyddsfdren ing, en privat o rga—<br />
nisasjon likesom våre egne naturvernforeninger, ut—<br />
gir sin «Sveriges natur» med en årbok og seks vakre<br />
befter hvert år. Kg]. Svenska Vetenskapsakade<br />
mienS Naturskvddskommitt, som har en mer offi<br />
siell status og til en viss grad tilsvarer vårt Natur—<br />
vernrfmil, har utgitt en lang rekke rent vitenskapelige<br />
avbancllinger om flora og fauna i fredede om<br />
råder.<br />
Det britiske Nature Conservanev, som ble opp<br />
rettet 194-9, har bygd opp et imponerende organi—<br />
sasj onsapparat med virksomhet på mange fronter,<br />
også når det gjelder publikasjoner. Ved siden av<br />
å utgi populære skrifter og propagandamateriell<br />
har man understØttet vitenskapl ig forskning på<br />
itiange felter av zoologisk og botanisk art, særlig<br />
innenfor Økologi i videste forstand. Resultatene er<br />
blitt publisert på forskjellige steder. Årsberetningen<br />
for 1961 har en liste pt 62 avbandlinger av<br />
personer knyttet til staben, og 21 fra folk som har<br />
fått stipendier.<br />
Nature (‘onservanev har planlagt en serie som<br />
skal hete «Monographs», og sommi vil utkomnie med<br />
imregelmessige mellomrom. FØrste bind er nå kom—<br />
nset, i form av en statelig bok om plantesamnfundene<br />
i de skotske høvland. Det er resultatene av mange<br />
63<br />
ars feltarbeide, som Isar vært Støttet av Nature<br />
Conservanev.<br />
Dc skotske hviyland er så egenartede at de er<br />
av interesse for enhver botaniker, men for en nord<br />
mann har de en spesiell tillokkelse fordi det, trots<br />
imlikheter, ikke er noe sted man finner en så nær<br />
parallell til lsoylandsvegetasjonen som i Norge.<br />
Det er (la også verdt å legge merke til at forfatterne<br />
i sitt forord uttrykkelig takker professor Rolf Nord—<br />
hagen og dosent Eilif Dalmi for den inspirasj Ofl de<br />
bar gitt gjennom sin spesiellt skandinaviske tssåse å<br />
ta 01)1) vegctasjonsstudier på, og for stntmulerende<br />
Samvær i marken.<br />
Likheten mellom Skotland og Norge viser seg<br />
p mange vis, men der er også ttlikheter. Disse<br />
skyldes dels klinsatiske faktorer, f. eks, stØrre oseani—<br />
tet i Skotland og noe svdligere breddegrad, men<br />
også den sterkere inn flytelse av mennesker og hus—<br />
dyr Av (le opprinnelige skotske furuskoger er det<br />
praktisk talt intet igjen oten der er da felter som<br />
har hevart så meget av sin opprinnelige karakter<br />
at (le kan gi en anelse om hvordan forholdene en<br />
gang var. Bjerkeskogetie er preget av at sauer får<br />
heite praktisk talt overalt i dciii, likesoos beiting<br />
i det hele tatt er med på å prege landskapets karak<br />
ter i hele det skotske IsØyland, med (le utstrakte<br />
gressinarker og lyngheier.<br />
Det er et plantegeografisk storverk som er kom—<br />
mnet lier som ledd i et naturvernarbeide.<br />
Ove .drbo Høeg.<br />
TRE NATI’RE CONSERVANCV i Storbritan<br />
i) la utgi r å rI ig en «Report» 010 si mi virksotim het. Den<br />
siste rapport er den 12. i rekken. Det er impone<br />
rende å lese om (le mange niedarbeideres virksoushet,<br />
man imponeres også over det store antall reservater<br />
soiss er opprettet og over den omfattende videnska<br />
heligc vi rksomlset soiti utføres i (hisse et avsnitt om—<br />
handler også «Education and Information». — I eti<br />
trmhehl på 12 sider får vi en oversikt over «National,<br />
local and forest nature reserves», hvor det gis opp—<br />
lvsninger umn deres navn, beliggenhet og størrelse,<br />
mmmi adgang og fredningsbestemtsmelser og hvem man<br />
htr henvende seg til ved besøk. Vi finner videre<br />
en tabell tsmed fortegnelse (Iver (le bidrag som er<br />
det til forskjellige videnskabelige og andre fornsål,<br />
ialt 39 beløp på tils. 165 1)0(1 £. Sel v 0151 mange av<br />
bevilgningene gjelder flere år, må vi si at 3,3<br />
isnlhioner kr. er ganske meget. —<br />
Vi<br />
skjønner at det<br />
gjelder et rikt land og at myndighetene har for<br />
ståelse av hva naturvernet betyr for land og folk.
Change language