Dokumenter/rapporter/Årskrift 1961.pdf - Norges Naturvernforbund

Jokker skog. Snu der. v ovo: T. K.
fine utforløyper byr ikke både snauflatene og
(le ofte åfne uogskogpartiene på — i mot
setning til den eldre tçlmmertette skogen,
selv om den er uensaldret, plukkhugget. På
flatene kommer dessuten bærene, — ikke inne
i mørk skog. — For Nordmarkas mange
slags vilt er vekslingen mellom tette skog—
bolt, ungskoggrupper og åpne flater, hvor
lçivkrattet gror opp,
som kan tenkes.
den beste villmarkstype
Oslo kommunes skogsjef Arne Vaa bar
nylig gitt sitt syn på kommuneskogens be
handling i et stensilert skrift: «Om ret
ningslinjene for forvaltning av Oslo bys sko
ger.>) Han skriver her bl. a.: «Enhver som er
betrodd skog, enten som eier eller som skjøt—
4
ter, har en umiddelbar plikt til å sørge for at
skogen blir drevet og stelt på en faglig for
svarlig måte. Denne plikt har en overfor sam
funnet i sin alminnelighet og overfor de lover
som er gitt for skoghruksnæringen. Men når
det gjelder en hyskog er det mange hensyn å
ta. . .». Og skogforvalter Bj. Mjaaland, Vaas
nestkommanderende, sier i et lite skrift om
«Driften av et byskogsområde» hl. a.: «Ved en
variert skogbehandling og stadig h ensyntagen
til det estetiske, kan det også ved snauhugster
skapes variasjon i skogene med vakre utsikts—
punkter fra toppene og vakre pletter med
lys og sol ved småtjern og vann. Sparing av
en vakker gran, furu eller hjørk inntil stien
ved de store foryngelsesfeltene bryter også
)
I