Dokumenter/rapporter/Årskrift 1961.pdf - Norges Naturvernforbund

More documents

Recommendations

Info

turreservatene, som ved utløpet av 1961 hadde et areal på 700 000 dekar, og dels med forskningspro— jekter som Nature Conservancy stØtter. 0 kologi (som kan defineres som vitenskapen om det gjensidige forhold mellom levende vesener og deres omgk’elser) er et ord som stadig kommer igjen i den vitenskaplige virksomhet i forbindelse med naturvernet i Storhritannia. Det slår en nord mann at mens økologiske studier hos oss har vært konsentrert om områder sum er så lite påvirket av mennesket som min li g, har en (lei (men også bare en (lei) av det Økologiske arbeid i Storbritannia nettopp tatt mennesket med i betraktning som (len viktige Økologiske faktor det er i et tettbefolket land. En annen sak som slår en, er at naturvernarbeidet regner med en sosial side av sin virksomhet og der Ved griper noe lenger inn 1) området for det som vi her i landet ville svns ligger under friloftsorga— nisasjonene. Dette ei igjen noe som vi finner i flere tetthefolkede land, ikke minst i Danmark. I Stor— britannia er det (la også et naturlig samarbeid med The National Trust, samt med skogforvaltning o. a. Karakteristisk later det også til å være at opp lysningsvirksornhet på naturvernområdet i sterk grad er knyttet sammen med generell trening i zoologi og botanikk. Blant de institusjoner og organisasjoner som Nature Conservaney føler seg beslektet med og samarbeider med, er The Coonsil for Nature, som ble nevnt ovenfor. Et til svarende trekk har man i Holland og ikke minst i Sverige, hvor SFU (Sveriges Fåltbiologiska Ung domsfi3rening) med sine 2300 medlemmer ved års skiftet 1960—61 er en sterkt voksende og aktiv or ganisasjon i nærmeste samarbeid med naturvern— foreningen. Vi har meget å lære her hos oss, og vi har behov for en ubegrenset mengde av arbeidskraft og ar beiclsvilje, skal vi få tatt igjen noe av det for— sØnmte. Vi ligger langt tilbake i forhold til de land som det er rimeligst å sammenligne oss med. SVENSKA NATURSKYDDSFÖRENINGENS ÅRSMØTE I GÖTEBORG Efter annmoclning av Landsforbundets formann deltok jeg efter innbydelse som vårt Forbunds re resentant i årsmøtet i Goteborg den 27. mai. i, Møtet ble ledet av SN’s formann, Justitierådet Walin mccl intendent Esping som arrangør. Som representant fra Danmark møtte lektor Lauritzen. Av formnannens innleclningstale kan nevnes, at SN har ca. 20 000 medlemmer, dessuten har (iet en ungdomsorganisasjon. SN har tillitsmenn i hvert län og det knytter videre til seg interesserte og spesialister i et «Forbundsråcl» (representanter for nærstående organisasjoner) og «adj ungerte styre— redlemnmner» (individuelle fagmenn) sonm kan til— kalles i særskilte slørsmå1. SN’s mnecllenmskontingent innhringer 250 000 kr. årlig. .rsregiskapet viste et underskudd på 27 000 kr., hvorav 12 000 kroner var anvendt til innkjøp av et område i Kåvsj6 i Småland. Walin håbet at «underskuddet skulle bli dekket efterhvert, men foreløbig er dette bare en forhåbning». SN’s natur vernfond er på 1(1000 kr., det bør Økes». Forhandlingene var forøvrig spesielt viet «Stran— 35 den och Markexploateringen» mccl foredrag av låns arkitekt F. LindstrOm og lantmåtare Claes Mattsson. Særlig Mattssons foredrag ein oversiktligc gene— ralpianer for kystområder, var av meget stor inter esse, ikke minst for oss her i Norge hvor vi har grunn til å være bekymret over den holdning fri lu ftsrådene ibiandt inntar til naturvern—opgavenc. jeg antar at en planmessig fremgangsmåte basert på hensyntagen til de forskjellige interesser som gjør seg gjeldende, må være egnet til også hos oss å niurme sVnsmåtene til hverandre. Under mØtet ble det overfor meg gitt uttrykk for (len forferdelse og forbauselse man føler i Sverige over den norske politikk i rovdyrspørsmålet, med den stadig pågående utryddelss mmmccl stØtte i blant annet kommunale skuclclpremnier. Til en rekke fortjente menn i naturvernet ute i distriktene ble ved festen på Långedrag utdelt SN’s plakett, og formannen j ustitierådet Walin ut talte: «Forståelsen for naturvernet begynner så smått å gjennemsyre vårt offentlige liv.» Friåtjov Isachsen.
NATURVERNKONFERANSE I STOCKHOLM Til Svenska Naturskvddsföreningens årlige konfe innse blev også i år nabolandenes naturvernorganisa— sj oner innbudt. Konferansen var den 8 i rekken, den ble holdt 24. og 25. november. Det var som tidligere ar satt 01)1) et udmerket program, h vo run der for den svenske natur meget viktige spørsmål ble diskutert. Møtene, der som tidligere blev holdt i Vitterhets— akaclemins hOrsal, blev ledet av Svenska Natur— skycldsföreningens formann, j ustitierådet Ghsta Walin. Salen var fullsatt av en interessert forsamling på over 200 Personer, da formannen Ønsket velkommen og åpnet møtet. Fra Danmark, Finland og Norge mØtte i alt 5 mann. De mØtende representerte dels offentlige myndigheter, dels var det utsendinger fra lånenes naturvårdsnenmnder og fra private forenin ger, og også private interesserte. For at man skal få et inntrykk av hvor stor betydning man i Sverige til legger disse konferansene kan nevnes at det blanclt de over 200 deltagere ‘ar 12 professorer, 25 liins arkitekter, 21 lånsjågmnåstare og överjågmåstare og 7 general- eller iiverdirektdrer ved forskjellige offent— lige institusjoner. Efter at NaturskyddsfOreningens intendent Lars— Erik Esping hadde gitt en oversikt over viktigere hendelser i 1961 med hensyn til «naturvården» — den inneholdt så nseget, at en nordmann måtte bli imponert , holdt lånsarkitekt Sverker Erichs foredrag om «Planlegning og gjennemføring av planmessig utnyttelse av grustak». — De mellem- og syclsvenske grusåser er meget fremtredende og vakre dannelser i landskapet, og man arbeider meget for at eIe ikke skal bli Ødelagt ved det kolossale og stadig Økende forbruk av grus. Der er ingen lovregler ved hvilke man kan begrense rovdriften på grusåsene. Man har fått reddet endel ved fredning, men faren for mere Ødeleggelser er der til stadighet. I Norge er ikke slike grusåser så fremtredende, men som oftest fremnbyr heller ikke hos oss grustakene noe skjønt bilde. Verst er det når sten- og grustak ligger lett synlige fra alfarvei. Heller ikke vi har passet på å få lovregler som kan hjelpe oss mot slike sår i naturen. Ste,sbruddene langs Nesodcl-landet f. eks, er så altfor synlige fra turistbåtene som stev ner inn eller ut fjorden, bruddene som sees langs riksvei 40 gjennom Vestfold er heller ingen pryd, for ikke å snakke om Frantsefoss Bruks 2 kolossale stenbrudd i Bært,m. J ustitierådet Walin redegj orde for den overens komst som er kommet istand angående Vaunkraft— utbyggingem,. Den har foreløbig bragt litt ro i sin nene, mmien så helt sikre på å få beholde imlsonerende 36 fosser og vakre vassdrag kan vel svenskene neppe være. Et emne som ikke var isnndre interessant for oss norske var det foredrag on, natu rvårdens organisa— sj on som hlev holdt av generaldirektør i Rikets all— mnånmia kartverk, Børje Lundgren. I-Inn har deltatt i utarbeidelsen av « 1960-års naturvårdsutredning». Denne meget viktige sak blev utdypet ved innlegg av landshØvding Gösta Elfving, generaldirektør i Skogs styrelsen Erik Höyer og professor Cari Malmströmn. Foredragsholderen poengterte at en ideell organisa sjon bedre enn en statlig kan drive opplysning og propaganda. Men eIe’n må ha offentlig stØtte. Han fremholdt også at vil man ha en effektiv «natur— vård» kreves det store beløp, det vil også kreve mnid ler til skjøtsel og undersøkelse av nasjonalparkene. Han antydet følgende organisasjon i 3 trinn I Ko,,i— munene ,sså gjøres aktive i naturvernet, 2. Låns— stvrelsemses befatning med m,aturvernet br utvikles mere bl. a. ved å få flere folk til å ta seg av saken både på det biologiske og det juridiske område. 3. Så må det være et administrativt sentralorgan som skal ha den samlende oversikt og som får å forhandle med staten. Generaldirektør HOyer var bi. a. enig i at det bØr være et statlig sentralorgan med representan ter for skogbruk, jordbruk, jegere og fiskere, fri ticlsfolket, viltforskningen og naturvidenskapene. Dette viste sig å være et brennaktuelt onsråde, der var mange interessante innlegg i debatten, det blev bi. a. også fremholdt at det må bli naturvernkonsu— lenter i hvert lån, og disse må holde kontakt med skolene, så der kan bli undervisning også om natur vern. For en norsk naturverner var diskusj onen av aller største interesse. Men når en tenker på hvor kort vi er kommet på dette området i Norge var det lite hyggelig å trekke sammenl igninger. Fru Anne von Hofsten fra Sveriges Få]tbiologiska [ngdlomsf0rening foreslo i et kortere innlegg at eIer burde innfØres en «naturvårdens clag over hele len det. Hun redegjorde for hvordan hun mente et slikt arrangement burde ordnes for at nytten skulde bli størst mulig. G
Page 1 and 2: . La I, rJD i: i: La 1q I: H
Page 3 and 4: REDAKTØR: THV. KIF.RULF INNHOLD Ar
Page 5 and 6: Jokker skog. Snu der. v ovo: T. K.
Page 7 and 8: —- Furu frotrestilliug i Skjeruen
Page 9 and 10: - I. I v I’ j: r :1 .- . . fJ ‘
Page 11 and 12: FREDNIN(; AV GAMLE VEISTYKKER Rett
Page 13 and 14: veiskillet mellom Øverlandsveien o
Page 15 and 16: for vannforsyningen til boliger og
Page 17 and 18: som arbeider for å beholde naturhe
Page 19 and 20: i bruk. Disse slipper som nevnt det
Page 21 and 22: norske sjøer. Dystrofe betegnes st
Page 23 and 24: forurensning først når selvrensni
Page 25 and 26: ved at vannet reagerer som biologis
Page 27 and 28: samme dyrene). iVIen engang så vi
Page 29 and 30: DYREFREDNING M. V. PÅ SVALBARD. BE
Page 31 and 32: dem med tamboskap, som ger mindre a
Page 33 and 34: Jumsiper Hall Fielrl Gru/re oss,’
Page 35: feltarbeid her utgjør ni. et regul
Page 39 and 40: valgt Dr. G. v. Rokitansky, Østerr
Page 41 and 42: fri for hyttebvggi ng. i-I en vende
Page 43 and 44: -—‘v virksomhet. Bl. a. er sni
Page 45 and 46: Aksjer: ALBERT GRØVS FONI) J3ehold
Page 47 and 48: og Maridalen 7. oktober — og mØt
Page 49 and 50: Som tidligere i, r ar range rtes p
Page 51 and 52: VASSFARMØTE PÅ KLEKKEN Efter innb
Page 53 and 54: steres kraftig mot at Brattlandsdal
Page 55 and 56: Den frea’ett’ linc/e—allé, s
Page 57 and 58: 8. februar 1961 ble det sammen med
Page 59 and 60: FREDNINGSVEDTAK I 1961 4 kerslius.
Page 61 and 62: dens flvveferdighcter rekker ikke t
Page 63 and 64: do vhj o rt, ax ishj o rt och var S
Page 65 and 66: SKOGS VIN (Ff0,00 ,\Iossltnsn.s) (S
Page 67 and 68: KOMBINERT FORSIKRING Ansvar — På
Page 69 and 70: ‘ (INSTITUSJONEN twi FABRITJUS &

Dokumenter/rapporter/Årskrift 1961.pdf - Norges Naturvernforbund

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?