Dokumenter/rapporter/Årskrift 1961.pdf - Norges Naturvernforbund

More documents

Recommendations

Info

Under normale forhold vil bunnfaunaen gjen nom sin fødeopptagelse medvirke i sjøens stoffomsetning. I sterkt forurcnsede sj 0cr fin ner en sådan bearbeidelse av bunnmatcrialet ikke sted. Når bunnfaunaen forsvinner, innskrenkes også næringsgrunnlaget for sjØens fiskebe— stand, som mere og mere tvinges til å søke føde i strandregionen. Forurenset vann kan stundom bli surstoff—fattig inntil det kata— strofale, f. eks. når vannet har ligget isdekket gjennom en lengre periode, og den lave sur— stoffreserve er oppbrukt. På varme sommer- dager, når surstoff—forbruket har vært særlig stort, kan man se dende fisk spke opp til ovei-flaten for å snappe luft. De etterfølgende dager kan en mengde kvalt fisk bli skyllet opp langs stranden. Ved oppvarming av van net Øker bakterievirksomheten og surstoffbeho— vet hos dyrene, samtidig som surstoffets opplø— selighet i vann avtar med stigende temperatur. Under nedbrytningen av svovelholdige or— ganiske forbindelser akkumuleres svovelvann stoff i bunnmudderet. Dette inneholder sul— fatreduserende bakterietyper som bidrar til opphopning av svovelvannstoff. En frisk inn- sjø kan i løpet av kort tid forvandles til en svovelvanristoffstinkendc sump med bunnen dekket av en svart gytje uten tegn til liv. Men i denne illehiktende gjørme finnes også bakterier som kan oksydere svovelvannstoff til sulfat. Gjennom denne prosess sørger svo— velbakteriene for at vannmassene ikke blir helt forgiftet. Bakterienes oksydasjonskapa sitet er likevel ikke uten grenser. Når resipi— enten mottar organiske stoffer utover en viss mengde, oppstår det så meget svovelvanstoff, at svovelbakterienes virksomhet ikke strekker til for å hindre en fullstendig forgiftning av vannet. Vannforurensningen reiser en rekke spørs mål av økonomisk og estetisk karakter. Ingen industri eller sanitæranlegg kan funksjonere uten vannavløp, som må renne noensteds hen. Små innsjøer gror igjen på grunn av altfor rik næringstilførsel. Kan syke sjøer bringes tilbake til en noenlunde normal tilstand I 23 enkelte tilfeller kan de det, dersom ikke eu— trofieringen er for langt fremskredet. Da må selvsagt forurensningen opphøre og rikelig med friskt vann må tilføres. Vårens snesmelt— ning kan gi den rengjøring som er nødvendig for å få gjennomskyllet og renset sjØen for overskytende stoff. I den senere tid har det med godt resultat vært forsøkt kunstig gjen nomluftning av de dypeste vannlag, men slike opprenskinger er tidskrevende og kostbare. Ytterst få kloakkavløp kan betraktes som helt uskadelige. Renseanlegg er kostbare, og det har hittil vært små muligheter for bygging av slike. Kloakkvann og den direkte forgiftning ved utslipp av avfall fra indu strianlegg ødelegger dyreliv og fiske. Uttøm ning av farvede stoffer fra industrianlegg vil, selv om de er uskadelige for dyr og planter, gi et heslig resultat. Forurenset vann kan føre til forgiftning av folk og fe. Smittestof fer spres med vannet og kan nØdvendiggjøre forbud mot friluftsbad. Det blir ikke lenger mulig å vaske klær eller vanne kuer i elvene. Liksom det meste avfall idag, kommer i fremtiden radioaktivt avfall til å slippes ut i elver og vann. I atomalderen kan den radioaktive kontaminering av vannet få alvorlige konsekvenser som langt overstiger den van lige tilsmussing. For den radioaktive konta minering er det ikke spørsmål om rensepro— sesser ved nedbrytning eller fortynning, men om en anrikning i levende organismer. De radioaktive stoffer vil opptas av plankton alger og gjennom næringskjede transporteres til fisk og høyere dyr. Ingen lukt, smak eller farve rØper nærvær av radioisotoper. Økende radioaktiv kontaminering volder bekymring
ved at vannet reagerer som biologisk system og ikke bare fungerer som medium for opp— løste stoffer. Forurensningen kan ikke stoppes. Men den kan begrenses med tanke på de ødeleggede konsekvenser. Det må taes hensyn til at hver znnsyø og hvert vassdrag er et levende system, Som også ved forurensning reagerer som et sådant. Ny industri og bebyggelse vil by på fortsatte problemer. I arbeidet for en ren na tur vil vi bestandig måtte kjempe mot like gyldighet, uvitenhet og fordommer. FRÅ ØVERLANDSEIKA TIL KROSSMYRFURO I årtusen har diktaren songe treets pris, rnanande og stemningshore. Særleg har malrnfuro på fjellet virka inspirerande, men bjørka og eika er og med, ja, jamvel lyng og rape, og «brisken den beiske og fine og stride», som Olav Aukrust nemner han i diktet «Fjell-Noreg». Men vi har og ei gruppe andre tre som har spela ei stor rolle i bygdelivet, tre som på eit vis greip meir beinvegjest inn i kvardags— livet. Det er tuntre og minnetre. Desse vart rekna for å vera heilage, og måtte ikkje hog gast ned. Han som var så formasteleg, løyste ulykka over seg, og fekk lide for det all sin dag. På Seljordshei har vi mange av desse trca. Nærpå landskjend er eika på Øverland. Kor mange hundreår ho har trassa storm og over veit berre gardtussen, som bor under rtcne hennar, men kanskje ho var kime i ei nøtt den sommaren svartedauden la bygdelaga her øyde Når ein, ein stille somarkveld vandrar over desse gamle tufter, kan ein tenke så mangt. Eika manar til det, der ho mektig og bru sande lyfter dei knudrutte greinene mot himmelen. Ho er mange meter i rundmål, og hol som ei sløkjepipe, med rom til fire fem mann i bulen. Tenk kor mange skåler med sterkt maltøl Øverlandsb nar attende i tidene, men no er det ingen som hugsar henne meir med ein gudedrykk. 1’indene har slått over røtene hen— 24 Minnetrea var meir å sjå som ein hauta, of— tast minnesmerke over menneskje som fall på sin kvardagspost. Dci gamle hadde stor LIBANON-SEDER I STAVANGER Under «Gjennomførte fredninger 1960» står i Arsskriftet for 1960, side 38 bi. a. nevnt at en seder (Cedrus flban2) i Olavskleven i Stavanger er fredet. Dette foto er fra Olavskieven (like ved hotel Atlan dc). Den store secieren sees til høire. Diaineteren ca. 1,3 iss over marken er litt over 60 cm, hØiden er ca. 15 iii.
Page 1 and 2: . La I, rJD i: i: La 1q I: H
Page 3 and 4: REDAKTØR: THV. KIF.RULF INNHOLD Ar
Page 5 and 6: Jokker skog. Snu der. v ovo: T. K.
Page 7 and 8: —- Furu frotrestilliug i Skjeruen
Page 9 and 10: - I. I v I’ j: r :1 .- . . fJ ‘
Page 11 and 12: FREDNIN(; AV GAMLE VEISTYKKER Rett
Page 13 and 14: veiskillet mellom Øverlandsveien o
Page 15 and 16: for vannforsyningen til boliger og
Page 17 and 18: som arbeider for å beholde naturhe
Page 19 and 20: i bruk. Disse slipper som nevnt det
Page 21 and 22: norske sjøer. Dystrofe betegnes st
Page 23: forurensning først når selvrensni
Page 27 and 28: samme dyrene). iVIen engang så vi
Page 29 and 30: DYREFREDNING M. V. PÅ SVALBARD. BE
Page 31 and 32: dem med tamboskap, som ger mindre a
Page 33 and 34: Jumsiper Hall Fielrl Gru/re oss,’
Page 35 and 36: feltarbeid her utgjør ni. et regul
Page 37 and 38: NATURVERNKONFERANSE I STOCKHOLM Til
Page 39 and 40: valgt Dr. G. v. Rokitansky, Østerr
Page 41 and 42: fri for hyttebvggi ng. i-I en vende
Page 43 and 44: -—‘v virksomhet. Bl. a. er sni
Page 45 and 46: Aksjer: ALBERT GRØVS FONI) J3ehold
Page 47 and 48: og Maridalen 7. oktober — og mØt
Page 49 and 50: Som tidligere i, r ar range rtes p
Page 51 and 52: VASSFARMØTE PÅ KLEKKEN Efter innb
Page 53 and 54: steres kraftig mot at Brattlandsdal
Page 55 and 56: Den frea’ett’ linc/e—allé, s
Page 57 and 58: 8. februar 1961 ble det sammen med
Page 59 and 60: FREDNINGSVEDTAK I 1961 4 kerslius.
Page 61 and 62: dens flvveferdighcter rekker ikke t
Page 63 and 64: do vhj o rt, ax ishj o rt och var S
Page 65 and 66: SKOGS VIN (Ff0,00 ,\Iossltnsn.s) (S
Page 67 and 68: KOMBINERT FORSIKRING Ansvar — På
Page 69 and 70: ‘ (INSTITUSJONEN twi FABRITJUS &

Dokumenter/rapporter/Årskrift 1961.pdf - Norges Naturvernforbund

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?