Dokumenter/rapporter/Årskrift 1961.pdf - Norges Naturvernforbund
Dokumenter/rapporter/Årskrift 1961.pdf - Norges Naturvernforbund
Dokumenter/rapporter/Årskrift 1961.pdf - Norges Naturvernforbund
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
forurensning først når selvrensningsevnen hos<br />
vassdraget begynn er å svikte.<br />
Når vassclrag overbelastes med avfallspro—<br />
d ukter, blir den naturlige likevekt forstyrret.<br />
Det ytrer seg i form av surstoffmangel i van<br />
net. Det er i første rekke surstoffet som har<br />
betydning for den naturlige rensing. Når klo—<br />
akktilfrselen øker, bindes så meget av sur—<br />
stoffet ved oksydasj onsprosessene, at vannet<br />
ikke formår å erstatte tapet ved opptak fra<br />
luften. Forstyrrelser i vannets surstoffbalanse<br />
utrydder fiskebestanden. Når jord forurenses<br />
med kloakk, er seivrensingen fullstendig.<br />
Næringsrike innsjØer befinner seg i en<br />
overordentlig labil tilstand som følge av den<br />
allerede oppnådde modning. Kulturpåvirkning<br />
av en sådan sjø vil forstyrre likevekten ved at<br />
stoffomsetningen stiger. TilfØrsel av kloakk—<br />
og spilivann vil forhøyc sjØens produktivitet.<br />
Man kan fristes til å tro at i hvert fall<br />
stØrre innsjøer har evne til selvrensing gjen<br />
nom fullstendig nedbrytning av de tilførte<br />
stoffer. I større sjøer vil riktignok det tilførte<br />
organiske materiale gjennomgå fullstendig<br />
mineralisering uten at sjøen kommer til å lide<br />
av surstoffmangel. Men hermed er vi ikke<br />
kvitt skadevirkningene. Gjødslingen gir for-<br />
bedret næringsgrunnlag for planteplanktonet,<br />
som ved sin død synker til bunns der det ned—<br />
brytes av bakterier under surstoff—forbruk. I de<br />
dypere vannlag vil det således oppstå et be<br />
tydelig surstoffsvinn. Det skjer en opphop—<br />
ning av organisk materiale i bunnslammet<br />
ledsaget av svovelvannstoffutvikling —<br />
altså<br />
fenomener tilsvarende dem som følger av<br />
direkte forurensning. Under forutsetning av<br />
rikelig surstofftilgang, kan en innsjø «for—<br />
døye» store mengder kloakkvann. Den hør<br />
helst være grunn og ha kraftig vannom—<br />
røring og i hvert fall ikke ha sprangsjikt med<br />
stillestående vann under.<br />
22<br />
Når kloakkvann renner ut i en liten innsji,<br />
som har mindre evne til seivrensing, blir på—<br />
virkningen så sterk at sjøens egenskaper<br />
endres i løpet av relativt kort tid, og den be<br />
gynner å få et unormalt preg. Det tilførte<br />
stoff avsettes som bunnslarn. Resultatet blir<br />
en overernært og «syk» innsjø. Slike sterkt<br />
kulturpåvirkede sjøer forekommer særlig ved<br />
byer og tettbebyggelse. På varme stille som—<br />
merdager farves vannet grønt eller blågrønt<br />
på grunn av den sterke oppblomstringen, som<br />
hovedsakelig består av såkalte blågrønnalger<br />
(cyanophycecr). Den store planktonrikdorn<br />
gjør vannet så uklart og grumset at det<br />
unclersjøiske dekke av høyere planter forsvin<br />
ner. Det blir simpelthen for lite 1ys til at de<br />
kan vokse på bunnen. Bare planter som rager<br />
over vannflaten vil klare seg. Når undervanns<br />
plantene blir borte, har de ingen mulighet for<br />
å forsyne vannet med surstoff. Vannet er da<br />
henvist til å få sitt surstoff fra planteplank—<br />
tonet og ved opptagelse direkte fra luften.<br />
Den veldige produksjon av planteplankton<br />
har til følge at døde alger synker til bunnen<br />
hvor (le danner en bløt, råtnende og illelukt—<br />
ende masse. På grunn av det lave surstoff—<br />
innhold i de dypere vannlag blir det organiske<br />
materiale ikke ordentlig oksydert. Ettersom<br />
tiden går opphopes i en slik sjø stigende<br />
mengder organisk stoff. Alger og sopp danner<br />
et grågrønt overtrekk på stein og strå. Sjøen<br />
utvikler seg mere og mere i retning av sump.<br />
I det organiske materiale på bunnen skjer<br />
det kjemiske og bakterielle omsetninger.<br />
Sumpgasser stiger opp til overflaten og løfter<br />
med seg slamkaker. Bunnprøvcr fra slike<br />
sjØer viser et svart mudder som lukter av—<br />
skyelig svovelvannstoff. Den bunn fauna be<br />
stående av brsteormer, muslinger, mygg—<br />
larver etc, som normalt forekommer i eutro—<br />
fe sjøer, forsvinner etter som forurensningen<br />
skrider frem og bunnplantene blir borte.
Change language