Dokumenter/rapporter/Årskrift 1961.pdf - Norges Naturvernforbund

More documents

Recommendations

Info

om vi aldri så simler fulgt av mere enn kniv. Dyrene er ikke sky fot- mennesker. Når man kommer dem nærmere enn 100 m fore tar de som alle drøvtyggere, en omgående bevegelse for a kunne nærme seg den nye gjenstanden mot vinden. De gikk da nesten altid frem mot oss til det var bare lo—I 5 rn igjen, en gang bare 3,5 m. Vanligvis var de unge bukkene de mest nysgjerrige. Når vi ved målearbeide hadde lengere opphold, la de seg ofte ned 10—20 m fra oss for å jorte. De vennet seg også til larmen fra helikopteret. Enhver må Ønske at forbudet mot jakt på ren, som bar vært så resultatrikt, må bli opp rettholdt for hele Svalbard—arkipelet. 3. Hvitfisk. Vi har begge somre iakttatt hvitfisk i Fremans—sundet, og i Kap Lee’s omgivelser, sannsynligvis var det altid det samme stim. I det vestlige Frenians—sund talte vi engang fra helikopteret 14 hvitfisk på en gang. Såvidt vi så ble hvitfisken ikke forfulgt. Med sine elegante bevegelser er dc en vidunderlig pryd for disse farvann.* 4. Se/en er stadig gjenstand for en sterk forfølgelse. De små selfangstskuter, som ennu i vår tid i Stort antall stevner ut særlig fra Tromsø med 4—6 manns besetning og som hvert år også i dag, jager sel i farvannet ved Svalbard, er en Økonomisk—historisk relikt. Et utbytte på 50—100 sel i en sommer pluss ver diløse isbjørn—skinn står etter vår mening * Leserne av denne beretningen, sola er interes sert i å sette seg nærmere inn i hvitfiskens opp treden ved Spitsbergen og fangsten av den, kan henvises til Norsk Hvalfangsttidende no. 7, 1961 hvori er inntatt en artikkel av Per Øynes og Odcl LønØ: «Hvithvalfangsten ved Spitsbergen». Artik kelen er illustrert med I 0 fotografier, et par tabel ler og et kart som viser fangstplasser i årene 1945 —1960. Red. ikke i noe rimelig forhold til den uerstattelige skade som fangsten tilføier dyrelivet ved SO— Spitsbergen. I forhold til tidligere beskrivel ser var ved våre undersøkelser antallet av nesten alle selarter overordentlig lite. Vi vil inntrengende henstille at der også for sel blir opprettet endel beskyttelsesområder i Sval— bards sjøområde. — 27 Når man betenker, at en eneste stor selfanger ved Labrador og New foundland i løpet av en sommer kan få 20— 30 000 sel, blir det lille utbyttet som i ting oppnås ved Svalbard helt forsvindende. 5. Ærfugien er heldigvis ennu meget al minnelig ved SO—Spitsbergen. Om våren fin ner man hundrevis av reder på øyene vest for remansundet og nord for Kvalpynten, og i det minste bryr isbjørnen seg på denne tid av året hverken om ærfuglen selv eller dens egg. Derimot blir eggene samlet i bØttevis av be— setningene på de små selfangerne. Her vil kanske et forbud være på sin plass for å be skytte denne verdifulle og vakre fugleart. De øvrige sjøfugl som måkearter, alke og lorn er Øyensynlig temmelig godt beskyttet på sine rugeplasser i fjellet, og det er ikke ennu noen fare fot- deres eksistens. 6. Poiar-revcn er meget sjelden på SO Spitsbergens Øyer. Vi så hver sommer bare en rev (en av dem var meget syk), også spor i nysne var sjeldne. Revene syntes å være sterkt desimert av de tidligere revefangere. Ved forfalne jakthytter fant vi mange feller. Øyensynlig er revene på Barents- og Edgeøya og Kong Karls Land så desimert at jakten ikke mer er lønnsom. Hvorvidt antallet rever i disse strøk nå er Stor nok til at bestanden kan ta seg opp igjen, kan vi ikke bedømme. I tilslutning til professor BOdels foranstående rap port inntas her de for tiden gjeldende «Bestemmelser om jakt og fangst og om fredning på Svalbard».
DYREFREDNING M. V. PÅ SVALBARD. BESTEMMELSER OM JAKT, FANGST OG FREDNING PÅ SVALBARD Fastsatt ved Kro i;prusi’egeutens resolusjon av 26. august 1955. § I. Svalbard om fatter i disse bestemmelser ogs:ï det tilhørende territorialfarvann. Mccl fredning menes at det er forbudt å jage, fange, drepe eller skade vilt som omfattes av fred— fingeR. § 2. Rein, !,are, saoskusfe og !ivalross er fredet. Isbiørs, er fredet på Kong Karls Land med til hørende territorial farvann.* § 3. Rev er fredet fra og mcd IS. mars til og med 15. oktober. § 4. Jakt og fangst og innsamling av egg og dun utenfor fredningstiden av de under § 5, 2. ledd og § 6, 2. punktum nevnte fuglearter er forbudt uten til forbruk på Svalbard og i Svalbardfarvannene. § 5. Følgende fuglearter er fredet hele året Ringgås eller gaul (Branta hernirla), hvitkinnet gås eller grønlandsgås (Branla leuc-opsis), rkonge eller praktærfugl (Son,ateria speetabilis), sabine— måke (Tema sabini), polarsvømmesneppe (Phala— ropus fulicarius), svØlu mesneppe (Phalaropus loba— tus), stenvencler (d re/sann interpres), polarløper (Crocet/iia alba), islandsneppe ( Calidris rana/us), myrsnipe (Calidris alpina), sandlo eller prestekrave (C/saradrius Isiaticula). * I 1962 vil vedkommende (lepartemnent fastsette ne, skj erpede fredningsbestemmnelser. AFRIKA - NATURVÅRDENS Fpgende fuglearter er fredet fra og med 10. juni til og med 20. august: Kortnebbgås eller spitshergcngås (A mer brarlit’— r/nnc/sius), havelle eller isancl (Ciangula hy emalis), svartand (Ivlelanitta nina), ærfugl (Somateria ,nol— lissima), lomvie eller spissnebhet alke ( Uria lomvia og Us-la aalge), samt lundefugl ( Frateriula arc/ica). § 6. På BjØrnØya er rvpe fredet hele året. På det Øvrige Svalbard er rvpe freclet fra og med 1. mai til og med 20. august. § 7. Egg eller dun av fredet fugl må ikke tas bort fra reclene i fredningstiden. § 8. Disse fangstmåter eller fangstreclskaper er forbudt: Gift eller fotsaks (tramnpsaks) for alt vilt, garn og limpinner til fangst av fugl. De som legger ut selvskucld for isbj Ørn, nmå avmerke stedet, slik at det er tydelig for folk. Innen fangstfeitet forlates må alle utlagte selvskudd fjernes. § 9. Det er forbudt i tiden fra og med 10. juni til og med 20. august å lØsne skudd i fuglefjell eller innen en avstand av inntil i nautisk mil fra samme. Likeledes er fløyting med skipsfløyter innen en av— stand av 5 nautiske mii fra fuglefj cii forbudt i samme tidsrom, når ikke hensynet til skipets eller passasjerers sikkerhet gjør dette nødvendig. § 10. Når særlige grunner foreligger, kan cleparte— mentet gjØre unntak fra bestemmelsene. § li. Det er straffbart å overtre disse bestemmelser. § 12. Disse bestemmelser trer i kraft I. november 1955. Fra samme (lag oppheves forskriftene om fred ning og om jakt og fangst av landpattedyr og fugl på Svalbard fastsatt ved kongelige resolusjoner av 27. mai 1938 og 24-. februar 1939. «PROBLEM AREA> I anledning av skiftställare Bengt Sjögrens artikkel med ovenstisende titel, inntatt i års— skriftet 1960, har redaktøren av årsskriftet fra intendent Kai Curry-Lindahi mottatt et brev hvori han bi. a. skriver: Det år inte riktigt att Parc National Albert invade rades av infOdda stammar under våren 196(1, och så ledes år det Sven fel att belgiska myndigheter «av politiska skål föredragit att icke inskrida>. Först efter sjålvståncligheten den 1. juli 1960 uppshkte watutsi från Ruanda med sina boskapshjordar bergsgoril 28 lornas domåner i nationalparken. De drevs emeller— tid dårifrån av de kongolesiska nationalparksvakter na. Parc National Albert år ånnu i dag helt intakt, fOr vilket vi under 18 niånader arbetat mycket hårt och fOr vars skull jag nyligen vant i Kongo för fOr hancllingar med dess regering. Parken respekteras, men det kostar att hålla den, når all turism ligger nere. Problemet år alltså uteslutande finansielit. Antalet bergsgorillor kan inte heråknas annat ån på ett ungefår, men de i artikkeln låmnade siffror— na år klart i underkant. Det råtta antalet ligger nå gonstans mnellan 3 000 och 15 000 individer. I,
Page 1 and 2: . La I, rJD i: i: La 1q I: H
Page 3 and 4: REDAKTØR: THV. KIF.RULF INNHOLD Ar
Page 5 and 6: Jokker skog. Snu der. v ovo: T. K.
Page 7 and 8: —- Furu frotrestilliug i Skjeruen
Page 9 and 10: - I. I v I’ j: r :1 .- . . fJ ‘
Page 11 and 12: FREDNIN(; AV GAMLE VEISTYKKER Rett
Page 13 and 14: veiskillet mellom Øverlandsveien o
Page 15 and 16: for vannforsyningen til boliger og
Page 17 and 18: som arbeider for å beholde naturhe
Page 19 and 20: i bruk. Disse slipper som nevnt det
Page 21 and 22: norske sjøer. Dystrofe betegnes st
Page 23 and 24: forurensning først når selvrensni
Page 25 and 26: ved at vannet reagerer som biologis
Page 27: samme dyrene). iVIen engang så vi
Page 31 and 32: dem med tamboskap, som ger mindre a
Page 33 and 34: Jumsiper Hall Fielrl Gru/re oss,’
Page 35 and 36: feltarbeid her utgjør ni. et regul
Page 37 and 38: NATURVERNKONFERANSE I STOCKHOLM Til
Page 39 and 40: valgt Dr. G. v. Rokitansky, Østerr
Page 41 and 42: fri for hyttebvggi ng. i-I en vende
Page 43 and 44: -—‘v virksomhet. Bl. a. er sni
Page 45 and 46: Aksjer: ALBERT GRØVS FONI) J3ehold
Page 47 and 48: og Maridalen 7. oktober — og mØt
Page 49 and 50: Som tidligere i, r ar range rtes p
Page 51 and 52: VASSFARMØTE PÅ KLEKKEN Efter innb
Page 53 and 54: steres kraftig mot at Brattlandsdal
Page 55 and 56: Den frea’ett’ linc/e—allé, s
Page 57 and 58: 8. februar 1961 ble det sammen med
Page 59 and 60: FREDNINGSVEDTAK I 1961 4 kerslius.
Page 61 and 62: dens flvveferdighcter rekker ikke t
Page 63 and 64: do vhj o rt, ax ishj o rt och var S
Page 65 and 66: SKOGS VIN (Ff0,00 ,\Iossltnsn.s) (S
Page 67 and 68: KOMBINERT FORSIKRING Ansvar — På
Page 69 and 70: ‘ (INSTITUSJONEN twi FABRITJUS &

Dokumenter/rapporter/Årskrift 1961.pdf - Norges Naturvernforbund

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?