Dokumenter/rapporter/Årskrift 1961.pdf - Norges Naturvernforbund

More documents

Recommendations

Info

Fra det idj’lliske Arkavatn ved Haugesund, en liten grunn sjø omgitt av nd/etreplant_ ninger. Sjøen var inntil farfem år siden næringsfattig med klart vann. I dag er strendene tett tilvokst av vassgro (Alisma plantago—aquatica), og vannet er uk/art og grumset. P,i varme sommerdager stiger vond /ukt opp fra den blågronne vannfiaten, og død orret driver i land. Alt sammen folger av kloakktilsig fra den tiltagende villabebyggelse. Til venstre sett fra stranden på vestsiden. Mot øst fjellkjeden Ørkjå som er skogkledd. Til /,oire utsikt nordo’ver fra stranden i syd. ettertanke. Ftirst da har det vært mulig å finne gehør for de sakkyndiges advarsler. Vi har vennet OSS til å tro at vårt land har ube— grensede mengder vann til rådighet — derfor ut i første beste clv eller innsjø med avfallet Gjennom årtusener hadde menneskenes virksomhet ingen nevneverdig innflytelse på innsjøer og vassdrag de kom i berøring med. Forandringene i dem berodde på helt natur lige prosesser i løpet av lange tidsrom. Gamle dagers latriner ble utnyttet i land— og hage— bruk. Den nyere tids industrialisering har øket menneskenes behov for å utnytte natur— tilgangene og samtidig skapt nye muligheter til forandring av den omgivende natur. Tettbebyggelse og industri behØver på den ene side store mengder rent vann, men på den an nen side bringer de stoffomsetningen i sjØer og vassdrag ut av balanse ved tilfrsel av klo akk og avfall. I vår tid volder de forurensede «syke innsjøer tiltagende hekymringer så vel helsernessig som estetisk. Disse spørsmål må sees mot en almenrnenneskelig bakgrunn. 19 FOTOGRAFERT JULI 1961 AV A. ÅURO Nutidsmennesket blir med eller mot sin vilje engasjert i teknikkens fremskritt, ikke bare rent materielt, men også følelsesmessig. Målt med geologens målestokk blir innsjøer ikke gamle. I tidens løp vil dc alle fylles opp og forsvinne. Enhver partikkel som føres til dem, vil bunnfelles, og plantene vil dør hjelpe til å fylle bassengene. når de Innsjøer oppstår ved geologiske tilfeldigheter — en forsenkning i et fjellmassiv, en oppdemning av et dalfØre. Er sjøens ned— slagsområde ufruktbart, mottar den bare uhe tydlige mengder næringssalter. Vannet blir ufruktbart og produktiviteten lav. Er derimot omgivelsene fruktbare, vil store mengder næ— ringsstoff samles i sjøen, som blir overmåte produktiv. Den uproduktive og den prociuk tive sjø utgjør ytterligheter som betegnes henholdsvis oligotrofi og eutrofi. (Det skal bemerkes at det konvensjonelle inndelings— skjema med eutrofe, oligotrofe og dystrofe sjøer er basert på mellomeuropiske forhold og kan ikke uten videre overføres til våre
norske sjøer. Dystrofe betegnes sterkt hu— musholdige sjøer med surt vann.) Innsjøer forandres med alderen. En oligo— trof sjø kan med tiden bli eutrof. Tilførte næ— rmgsstoffer hindes i sj øens plante— og dyreor— ganisrner. Når disse dør, vil det under ned— brytningen igj en frigjøres næringsstoffe r. Sjøens produktsjonsevne Øker i tidens løp, den blir mer eutrof. Tilsvarende vil en sjØ som allerede er ganske rik på næring, med tiden bli mere næringsrik. Dette medfører en Stig ning av den totale mengde levende suhstans i sjøen. Endringen fra oligotrofi til eutrofi led— sages av en betydlig Økning av plankton— mengden Planktonet på sin side nedsetter an— vencleligheten av vannet som drikkevann og industrielt kjølevann. Vårt land er rikt på innsjøer av meget vekslende karakterer. I trakter med mager jord finner vi de såkalte Lobelia—sjøer, som nær mest er clystrofe. De har sitt navn etter noen blåhvite blomster som man særlig utpå sen— sommeren finner langsmed strendene, hvor de stikker opp over vannfiaten. Slike sjøer får Sitt vann først og fremst fra regnvannet og fra det vann som siver inn gjennom de magre jordlag. Vannet i disse innsjØer er som oftest meget klart, men er likevel ikke helt uten innhold av oppløste stoffer som plantene kan nyttiggjøre. Det gjennomsiktige vann har et lavt innhold av planteplankton. Karakte ris— tisk for disse innsjøer er bevoksninger på grundt vann av stedsegrnne, lyskrevende planter som hotnegras (Lobelia dortmanna), tjønngras (Littorelin unifiora) og brasmegras (Isott’s). På stØrre dyp vokser moser tilhø rende slektene Splzagnum og Fontinalis. I næringsrike eller eutrofe sjøer er vannets gj ennornsiktighet vanligvis langt ringere enn i Lobelia—sjøene. Den nedsatte gj ennomsiktig— het er betinget av en betydelig rikere fore— komst av plante- og dyrepiankton. Eutrofe 20 sjiers frie vannlag har tidvis en sterk opp— blomstring av alger, f. eks, av diatomeer. Også dyreplanktonet har sesongbetingete maksima. Næringsrike sjøer er ofte omgitt av frukt— har og dyrket jord og får rikelig vanntilførsel. Sjøene mottar næringsstoffer som danner grunnlag for en høy planteproduksj on. Sterk vind fører til at næringsrikt vann virvies opp fra dypet til overflaten og forsyner over— flatelagenes plankton med næringssalter. En forbigående temperaturforhøyelse kan Øke planktonproduksjonen så sterkt at det opp— ti-er «vannblomst>. De eutrofe sjøer har en rik flora av høyere planter. Langs strendene vokser tette belter av takrøyr (Pjiragmitcs), sjøsivaks (Scirpus /acustrzs), elvesnelle (Equisctuin fluviatile) og utenfor takr1yrbevoksningen følger en brem med nøkkeroser (Nuphar og Nypliaca) og tj ønnaks (Potani ogeton). Mellom flytebiads— plantene og lengre utover finnes undersjiiske enger med tusenbiaci (2Wyriopliyllum) og mange tjønnaksarter (Potamogi-ton) . I strand sonens vegetasjonsbelte lever en mangfoldig— het av insektlarver, krepsdyr, mark, snegler og muslinger, som utgjØr næringsgrunnlag for den betydelige fiskefauna i disse sjøer. Med nedhren vaskes næringssalter ut av omegnens jordbunn og tilfØres sjøen. Fosfat— ene utgjør den viktigste faktor for utviklingen av planteplankton. I innsjøenes stoffomset— ning regnes fosfat til de såkalte minimum— stoffer. Det er nødvendig for sjØens produk sjon og vil virke som produksjonshegrensende faktor ved lave konsentrasj oner. Mesteparten av det fosfor som tar (lei sjøens nærings— kretsløp, finnes som regel ikke i den frie vannmasse og dens organismer, men i bunn— slaminet. TilfØrsel av fosfater fra omkring— liggende dyrket mark er nok en sterkt med virkende årsak til innsjøers eutrofiering Moderne fosfatboldige vaskemidler har bi—
Page 1 and 2: . La I, rJD i: i: La 1q I: H
Page 3 and 4: REDAKTØR: THV. KIF.RULF INNHOLD Ar
Page 5 and 6: Jokker skog. Snu der. v ovo: T. K.
Page 7 and 8: —- Furu frotrestilliug i Skjeruen
Page 9 and 10: - I. I v I’ j: r :1 .- . . fJ ‘
Page 11 and 12: FREDNIN(; AV GAMLE VEISTYKKER Rett
Page 13 and 14: veiskillet mellom Øverlandsveien o
Page 15 and 16: for vannforsyningen til boliger og
Page 17 and 18: som arbeider for å beholde naturhe
Page 19: i bruk. Disse slipper som nevnt det
Page 23 and 24: forurensning først når selvrensni
Page 25 and 26: ved at vannet reagerer som biologis
Page 27 and 28: samme dyrene). iVIen engang så vi
Page 29 and 30: DYREFREDNING M. V. PÅ SVALBARD. BE
Page 31 and 32: dem med tamboskap, som ger mindre a
Page 33 and 34: Jumsiper Hall Fielrl Gru/re oss,’
Page 35 and 36: feltarbeid her utgjør ni. et regul
Page 37 and 38: NATURVERNKONFERANSE I STOCKHOLM Til
Page 39 and 40: valgt Dr. G. v. Rokitansky, Østerr
Page 41 and 42: fri for hyttebvggi ng. i-I en vende
Page 43 and 44: -—‘v virksomhet. Bl. a. er sni
Page 45 and 46: Aksjer: ALBERT GRØVS FONI) J3ehold
Page 47 and 48: og Maridalen 7. oktober — og mØt
Page 49 and 50: Som tidligere i, r ar range rtes p
Page 51 and 52: VASSFARMØTE PÅ KLEKKEN Efter innb
Page 53 and 54: steres kraftig mot at Brattlandsdal
Page 55 and 56: Den frea’ett’ linc/e—allé, s
Page 57 and 58: 8. februar 1961 ble det sammen med
Page 59 and 60: FREDNINGSVEDTAK I 1961 4 kerslius.
Page 61 and 62: dens flvveferdighcter rekker ikke t
Page 63 and 64: do vhj o rt, ax ishj o rt och var S
Page 65 and 66: SKOGS VIN (Ff0,00 ,\Iossltnsn.s) (S
Page 67 and 68: KOMBINERT FORSIKRING Ansvar — På
Page 69 and 70: ‘ (INSTITUSJONEN twi FABRITJUS &

Dokumenter/rapporter/Årskrift 1961.pdf - Norges Naturvernforbund

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?