Dokumenter/rapporter/Årskrift 1961.pdf - Norges Naturvernforbund

More documents

Recommendations

Info

. . BØKER OM NATUR OG NATURVERN Ja/jan Fr. Wlllgohs: The Whitc-tailed Eagie Haliatus albicilla albicilla (Linné) in Nor way. Årbok for Universitetet i Bergen. Mat.— Natur’. Serie 1961 No. 12. En om fattendc og utførlig utgreiing av liv og levesett hos havørnen, en av de stateligste fugler langs <strong>Norges</strong> kyst, som synes langt på vei til å ut— ryddes. Både havørnen og dens frencle kongeørnen har i dette århundre vært gjenstand for en intens for— følgelse fra menneskenes side hos oss og de er nå så fåtallige her at det er alvorlig å frykte for at landet helt skal miste dette karaktertrekk i naturen. Det underlige er at våre reelle kunnskaper om Ørnens liv og livskrav hittil har vært hØyst mangelfulle og vesentl igst har bygget på tilfeldige spredte observa sjoner og funn. Og dessverre må det innrØmmes at iakttakelsene i stor utstrekning har vært gjennom— vevet med fantasi på grunn av forutfattede menin ger og «Ønsketcnkning>. Menneskenes innstilling overfor rovfuglene har i vårt hundreår gjennomgått stor endring efterhvert som vitenskapelige og mest mulig objektive under søkelser har formådd å. kaste lys over deres yrkes— områder som nødvendige ledd i naturens store ur— verk. Her må det dessverre innrømmes at Norge ennå er et temmelig «tilbakeliggende land». For noen år siden ga Yng’var Hagesi ut sin store oversikt «Rovfuglene og ‘iltplcien» (1952) som markerer noe av et vendepunkt hos oss. Det er nær sagt fØrste gang vi får et utsyn over hva vi alt i alt vet om de norske rovfuglers næring og betyd ning, og Isvor det klart blir fremholdt at rovfuglene ikke bare er skadeclvr overfor oss mennesker, men at de også har sin regulerende gjerning i naturens balanse fo rlsold. Wil/ga/is’ moonografiske fremstilling av hav— Ørneo i Norge og dens historie er den stØrste og mest uttininende noen rovfugl hittil lsar fått Isos oss. Forf. Isar arbeidet issecl den i issange år, først mere ved spredte iakttagelser; men efterhvert har han så å si Iselt konsentrert seg omis studiet av denne fuglearten, dens liv og levesett «fra vuggen til gra ven». Sine egne studier har han kunnet supplere med opplysninger fra en rekke andre iakttakere og hjel pere. I første (lei av avhandlingen får vi et detaljert ut syn over havørnens utbredelse i Norge både langs kysten og i innlandet Isvor den har hatt sine hekke plasser noen få steder omkring 1950, men nå helt er forsvunnet. I løpet av vårt lsundreår har havør— nen efterhvert gitt opp hekkeplass efter hekkeplass fra svenskegrensen, langs sØrlands- og vestlands kysten, til dens sørhigste redeplass i 1960 lå ved munningen av Sognefjorden. Det kan være vanske lig å si, hvor stor stammen har vært i eldre tid men siden 1956 regner forf. med at alt i alt 344 par har ruget langs den norske kyst og «at godt tredje parten av dem har holdt til i Nordland». I Sogn og Fjordane vil lsavrnen snart være helt utryddet, hvis dets ikke blir beskyttet. I det hele, sier Willgohs, «kan det ikke være noen grunn til å fortsette med å betale for drepte ørner i kystdistriktene.» Det som folk flest forsvarer «rovfugl»-premieoe med er Ørnenes skadelige innflydelse på menneske nes pekuniære interesser. Derfor er avsnittet (bo kens midtre 3 dj spart, s. 73—128) om havØrncns nærings-økologi (næring, fangstmetocler og -evner) allment sett av stØrst interesse. 59 Willgohss har her foretrukket å gi oss de nakne fakta, slik at de lsar kunnet slås fast med sikkerhet, og i hovedsaken overlater han det til leserne å trekke slutningene. Det vil sikkert falle mange tungt for brystet og lite estetisk å måtte fastslå at havØrnen i meget stor utstrekning er en «åtseleter» som helst spiser død fisk og som ofte på tyvjomanår tiltvinger seg «an nen manns bytte». Havørnen er til stadighet å se ved fangstplasser og steder hvor den kan regne med fiskeslo, vrakfisk og kanskje også nappe til seg en eller annen stØrre godbit. Ved siden av har (len en merkelig forkjærhighet for å tilegne seg fisk som oteren trekker på land for å godgj øre seg med, og havØrnen er ikke redd for å gå angrepsvis til verks i slike hØve. Overfor de store havmåsene er den også meget pågående, når den ser at de har noe de sjØfuglene er også bØr avlevere til den. — Men ellers en hoveddel av lmavØrnens direkte føde. Det ser ut til at det mest avhenger av de lokale forhold, om hovedvekten blir lagt på fisk eller sjØfugl, på egg, unger eller voksne. JErfuglen er et forholdsvis lett bytte og står derfor ganske høyt på. matlisten ved siden av alke- og måsefuglene og også toppskarven er godt representrert i måltidene, særlig i Nordland. Derimot er det ytterst sjelden at havrnen forgriper seg på jaktbare hØnsefugler som rype og orrhane,
dens flvveferdighcter rekker ikke til normale til felle her. Willgolss’ analyse av pattedyrenes tilskudd til hav— Ørnens kostisold er høyst interessant. Det er fra je gerhold først og fremst lsavØrnens store skade over for harestainmen i våre kystdistrikter som her har vært anført som argument for rovfuglpremien p havØrn. En nøyaktig og kritisk siktning av alt det innsamlede både av beretninger og av rester ved redeplasser, i oppgulpboller og nsaveinnholdet fra skutte IsavØrner, viser at fuglen bare ytterst sjelden greier å få tak i en bare selv på slike steder hvor det er åpent lende og stor harebestand. Det er også ytterst sjelden at havØrnen forgriper seg på småfe. Derimot er den grådig ute efter åtsler av pattedyr og henter gjerne avfall fra slakteplasser, som det ofte finnes rester av på havørnens spiseplasser. Efter en slik utgreiing av havørnens næring og jakt går Willgohs i siste tredjepart av avhandlingen inn på «hjemmelivet» hos havrncn, valg av sede— plass, forholdet mellom foreldre og avkom osv. — kort sagt, det vi betegner so,s, havørnens «økologi». Efter å ha studert Willgohs’ studie over havørnen blir en sittende og tenke over forholdet mellom men neskene og naturen i det hele tatt her i Norge. Hav— Ørnen er et av <strong>Norges</strong> zoologiske karaktertrekk og det går tydlig frem av Willgobs objektive og liden skapsløse utgreiing at den skaden den gjør overfor oss mennesker er så minimal at det fra den siden sett og fra kulturelt synspunkt er meget lite for svarlig å kaste ut penger til belønning for å drepe lsavØrner. Premieringen bunner i overtro og mangel på kjenn skap til naturens interne sammenheng — kan hende også noe i i sten til å vise seg for omverdenen med en samling «trofeer» som mange turister betaler for å ha med seg hjem som «suvenirer». Jakten på havrnen er en «sport» som viser folks mangel på ærefrykt for livet. Hj. Broch. Sixten Jo/insson: Fågelmyren. Textredigering Nils Linnman. Kvartformat, 112 s, LT’s FOr lag, Stockholm 1961. Svenskene er fremragende når det gjelder natur fotografering og naturskildring — og in. h. t. forlag også til å utgi, ofte på en storveies måte, hva de mange produsenter frembringer. «Fågelmyren» er et praktfullt billedverk, og Six ten Johnsson er en usedvanlig dyktig dyrefotograf. Hans Fågelmyr er et stort sumponsråde «Floran» i 60 det nordlige Uppland, og her finner Jolsnsson de mange fugicarter han med en uendelig tålmodighet har lykkes å fotografere, men hans bilder viser også naturen i det hele og de planter som er karakteris tiske for den, bI. a. er det et helsides foto av «skvattram» — finniiiarkspors, i blomst. Av dette bilde kan man kanskje forestille seg hvordan mange av de finnnsarkske inyrer tar seg ut i blomstrings tiden. Men uten å ha kjent den nesten becløvende duft fra porsen, er det allikevel ikke mulig å få den rette idé av hva en vandring over kilometer efter kilometer av slike myrer vil si. Tranebær, koralrot, nattfiol (Platant/mera bifo litt), fruesko in. fl. «Florans» flora. er tiltalencle representanter fra Det er nærbilder av de mange myrlandets fugler fra trane, svane, lolss til flere av de små sangerne, halemeise, fluesnapper m. fl. Fotoene av fiskeØrnen i dens arbeide med å fange fisk er nærmest vidundere av fotograferingskunst. — Vi unngår imidlertid ikke å få glimter også av sumpområdets insekter, de ser ikke alle like tiltalende ut, og nærbildene av froskene er likefrem heslige. Teksten er forholdsvis kort, men sammen med alle fotografiene gir den miljøet og forteller litt om det som bildene viser. Bilder og tekst lykket måte. supplerer hverandre på en vel Som alle slikt bøker er denne dessverre dyr, den koster 29,50 svenske kroner, det blir vel 40 norske. T. K. Carl Fries: Äventyr med Ørn och bjØrn, och andra djur. Nordisk Rotogravyr, Stockholm 1961. 142 s. oktav. Cari Fries er vel en av Sveriges mest kjente natur— fredere og en av landets beste forfattere om natur og «naturskydd». Han er også en glimrende foto graf, som illustrerer sine bøker på en fremragende in åte. De som har lest hans bok «Båverland», den ut kom i 1940, vil sikkert aldri glemme hans stemnings fulle skildringer og de vakre fotografiene. Det er da også et praktverk. I sin mere beskjedne, men allikevel fint utstyrte og rikt illustrerte bok om Ørn og bjprn har han dels samlet endel eldre iaktagelser, bl. mi. fra Nord-Sve rige, dels fra Skansen ved Stockholm. En bedre talsmann fot bevaringen av våre ville clyrearter og av urskogartede marker enn Carl Fries kan vanske
Page 1 and 2:
. La I, rJD i: i: La 1q I: H
Page 3 and 4:
REDAKTØR: THV. KIF.RULF INNHOLD Ar
Page 5 and 6:
Jokker skog. Snu der. v ovo: T. K.
Page 7 and 8:
—- Furu frotrestilliug i Skjeruen
Page 9 and 10: - I. I v I’ j: r :1 .- . . fJ ‘
Page 11 and 12: FREDNIN(; AV GAMLE VEISTYKKER Rett
Page 13 and 14: veiskillet mellom Øverlandsveien o
Page 15 and 16: for vannforsyningen til boliger og
Page 17 and 18: som arbeider for å beholde naturhe
Page 19 and 20: i bruk. Disse slipper som nevnt det
Page 21 and 22: norske sjøer. Dystrofe betegnes st
Page 23 and 24: forurensning først når selvrensni
Page 25 and 26: ved at vannet reagerer som biologis
Page 27 and 28: samme dyrene). iVIen engang så vi
Page 29 and 30: DYREFREDNING M. V. PÅ SVALBARD. BE
Page 31 and 32: dem med tamboskap, som ger mindre a
Page 33 and 34: Jumsiper Hall Fielrl Gru/re oss,’
Page 35 and 36: feltarbeid her utgjør ni. et regul
Page 37 and 38: NATURVERNKONFERANSE I STOCKHOLM Til
Page 39 and 40: valgt Dr. G. v. Rokitansky, Østerr
Page 41 and 42: fri for hyttebvggi ng. i-I en vende
Page 43 and 44: -—‘v virksomhet. Bl. a. er sni
Page 45 and 46: Aksjer: ALBERT GRØVS FONI) J3ehold
Page 47 and 48: og Maridalen 7. oktober — og mØt
Page 49 and 50: Som tidligere i, r ar range rtes p
Page 51 and 52: VASSFARMØTE PÅ KLEKKEN Efter innb
Page 53 and 54: steres kraftig mot at Brattlandsdal
Page 55 and 56: Den frea’ett’ linc/e—allé, s
Page 57 and 58: 8. februar 1961 ble det sammen med
Page 59: FREDNINGSVEDTAK I 1961 4 kerslius.
Page 63 and 64: do vhj o rt, ax ishj o rt och var S
Page 65 and 66: SKOGS VIN (Ff0,00 ,\Iossltnsn.s) (S
Page 67 and 68: KOMBINERT FORSIKRING Ansvar — På
Page 69 and 70: ‘ (INSTITUSJONEN twi FABRITJUS &
show all

Dokumenter/rapporter/Årskrift 1961.pdf - Norges Naturvernforbund

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?