Dokumenter/rapporter/Årskrift 1961.pdf - Norges Naturvernforbund

More documents

Recommendations

Info

heten i tidsnød når det gjelder denne oppgave. Det er en plikt som ligger tungt på den som har ansvaret for skogen å sørge for at de nær mest etterfølgende generasjoner også har skog å ferdes i og glede seg over. Det er nok mange som synes at snauflatene etterhvert blir for fremtredende i skoghildet, og en kan nok være enig i at dette blir tilfelle i noen år fremover. Hadde vi stått fritt, kunne vi nok ha ç4nsket å gå litt langsommere tilverks. Men slik som situasjonen engang er, har vi neppe noe valg.» En annen tom i Øyet på naturentusiastene er skogsbilveiene. Det kan forståes, men — Som Vaa skriver: «Veiene har en meget all sidig nyttevirkning. Først og fremst må en vel nevne deres nødvendighet for transport av skogsvirke, deres betydning som adkomst— veier for fastboende og for arbeidere og tje nestemenn som er knyttet til skogsyrket, for driften av de mange serveringssteder og ikke minst i skogbranntilfeller. Men de er også til den stØrste nytte for turpublikum. . . Fra kom— munikasjonslinjenes endepunkter må det være veier av stor kapasitet innover i skogen. Det tar sin tid fr turfolket fordeler seg i de mmdre l4yper og stier, og inntil dette skjer er det stor trafikktetthet i veiene. Dette kan en ikke se bort fra. Veiene er alle stengt for alminnelig biltrafikk.» (Dessverre fllå det fins enkelte smnutthuller, for det er ikke helt sjel den en ser parkerte biler og utferdsfolk leiret i nærheten.) Om skoghehandling sier Vaa forøvrig: «Landskapspleie og naturvern går som nevnt inn som et naturlig ledd i stellet av en by— skog . . . . Under det en kaller landskapspleie kan nevnes at en tilstreber en treslagsblan ding, særlig innslag av lØvtrær både inne i selve skogen og spesielt i randområdene mot veier og bebyggelse, dyrket mark o.l. Mot vann og utsiktspunkter vil en også gjerne ha løvskoginnslag samtidig som det søkes å holde hevoksningen åpen, slik at disse populære og 7 sterkt besøkte steder kan komme til sin rett., * Skogvesenets administrasjon har de siste årene hatt planer om å utskille et ikke for lite parti av konlmuneskogene som «skogre servat». Under den nevnte taksasjon var man oppmerksom på dette, og et område nord for Vaggestcin i Maridalen ble valgt som mest passende. Dette område, som har fått be— tegnelsen «Vaggesteinkollen Naturreservat», om fatte r Hansakollen, Vittenbergkollen og Gaupekollen, det ligger i nordvest for Movatn og sydøst for Tømte. Noen tømrnerhugst har ikke vært drevet der på lange tider, så selv om man vel ikke kan si at urskogpreget er så iøynefallende nu, vil det for hvert år som går få mere og mere preg av urØrt skog. Re servatet er målt til å være 725 dekar. De van lige stier og skiløyper fører utenom, det beror nok på at både vest- og Østsiden og sydhel lingen er meget bratte og vanskelig tilgjen gelige. Området har så å si fredet seg selv. Lettest er adkomsten antagelig fra nord. Tar man seg først frem og inn på eller mel lom de kollene, da er man alene. Da kan man drmme seg tilbake til Asbjørnsens dager. Her får haren gå i fred, til og med måren fin— ner der et så fredlig sted som den kan ønske. I haklia (mot øst) er det tildels svær gran- skog innunder de bratte skrentene, men på platået er det så som så med skogbestandene, en og annen li kanske med litt bedre skog, ellers er det mest hardlende med kortvokst gran, furu og hjerk. Innimellom ligger små myrer og myrputter. I de bratte syd- og vestskråninger er både skogveksten og bundfloraen mere variert. Bortsett fra bøk og eik som ikke fins vokser her omtrent alle norske treslag, og i de varme
- I. I v I’ j: r :1 .- . . fJ ‘1 rasene finner man en boreal flora, som en kanske ikke hadde ventet der. I dalbunnen ved I)1ebråtebekken, i løvkrattet og ungskogen nord for Stormyren liker rådyret seg ekstra godt. På Stormyren, like syd for Hansakollen, er det en skytehane, så man må være på vakt om det skulle pågå skarpskyting. Skogvesenet håper imidlertid at banen kan bli nedlagt. Skogvesenets forslag om at det nevnte om råde br fredes som naturreservat ble vedtatt av kommunens skogutvalg i møte i. februar 1961. Den tekniske rådmanns forslag gikk ut på administrativ fredning etter de samme ret ningslinjer som vanligvis gjelder for fredete m råder. Etter anmodning av skogsjef Vaa, sendte naturvernforeningen et utkast til frecinings— bestemmelser, og i møte 28. april s.å. har skogutvalget vedtatt følgende Frednngsbestem ene/ser for « Vaggest ein— kollen I\raturrcservat» i. Alt dyreliv skal være fredet for jakt og fangst. Det er forbudt å ferdes i området med skytevåpen. 2. All vegetasjon både trær og husker og urteartede planter skal være totalfredet. Hogst av trær også døde og tørre — og innsamling av planter må ikke finne sted uten til videnskaplig formål og even tuelt først etter at tillatelse er gitt av skogsjefen. Bærplukking er fri etter den lov som rje1der til enhver tid. Hansako//en sett fra Stormyr. Litt av skyte- banen til ‘venstre. oro T. Harespor i Gaupeko//en. ,ro T. 1C. E’ventyrsternning i bak/ja pa Hansako/len, ,na:ren sover sin ‘vintersovn under I en sne. FOTO:T. K. .
Page 1 and 2: . La I, rJD i: i: La 1q I: H
Page 3 and 4: REDAKTØR: THV. KIF.RULF INNHOLD Ar
Page 5 and 6: Jokker skog. Snu der. v ovo: T. K.
Page 7: —- Furu frotrestilliug i Skjeruen
Page 11 and 12: FREDNIN(; AV GAMLE VEISTYKKER Rett
Page 13 and 14: veiskillet mellom Øverlandsveien o
Page 15 and 16: for vannforsyningen til boliger og
Page 17 and 18: som arbeider for å beholde naturhe
Page 19 and 20: i bruk. Disse slipper som nevnt det
Page 21 and 22: norske sjøer. Dystrofe betegnes st
Page 23 and 24: forurensning først når selvrensni
Page 25 and 26: ved at vannet reagerer som biologis
Page 27 and 28: samme dyrene). iVIen engang så vi
Page 29 and 30: DYREFREDNING M. V. PÅ SVALBARD. BE
Page 31 and 32: dem med tamboskap, som ger mindre a
Page 33 and 34: Jumsiper Hall Fielrl Gru/re oss,’
Page 35 and 36: feltarbeid her utgjør ni. et regul
Page 37 and 38: NATURVERNKONFERANSE I STOCKHOLM Til
Page 39 and 40: valgt Dr. G. v. Rokitansky, Østerr
Page 41 and 42: fri for hyttebvggi ng. i-I en vende
Page 43 and 44: -—‘v virksomhet. Bl. a. er sni
Page 45 and 46: Aksjer: ALBERT GRØVS FONI) J3ehold
Page 47 and 48: og Maridalen 7. oktober — og mØt
Page 49 and 50: Som tidligere i, r ar range rtes p
Page 51 and 52: VASSFARMØTE PÅ KLEKKEN Efter innb
Page 53 and 54: steres kraftig mot at Brattlandsdal
Page 55 and 56: Den frea’ett’ linc/e—allé, s
Page 57 and 58: 8. februar 1961 ble det sammen med
Page 59 and 60:
FREDNINGSVEDTAK I 1961 4 kerslius.
Page 61 and 62:
dens flvveferdighcter rekker ikke t
Page 63 and 64:
do vhj o rt, ax ishj o rt och var S
Page 65 and 66:
SKOGS VIN (Ff0,00 ,\Iossltnsn.s) (S
Page 67 and 68:
KOMBINERT FORSIKRING Ansvar — På
Page 69 and 70:
‘ (INSTITUSJONEN twi FABRITJUS &
show all

Dokumenter/rapporter/Årskrift 1961.pdf - Norges Naturvernforbund

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?