Dokumenter/rapporter/Årskrift 1961.pdf - Norges Naturvernforbund

More documents

Recommendations

Info

utnyttelsen av vann hvor vannkvaliteten spil— ler noen rolle. Det gjelder vannforsyningsfor— mål for befolkning og industri, rensing av avløpsvann fra boliger og industri, og i det hele forurensning av våre elver, innsjøer og fjorder. For å behandle disse problemene må instituttet benytte seg av fagområdene kje— mi, bakteriologi, hiologi og ingeniørfag. NIVA er ment å bli et sentralt institutt for all virksomhet av forskningsmessig art på dette området. Dette er bl. a. kommet til ut trykk ved at det er lagt stor vekt på et om fattende bibliotek med alle viktige tidsskrif ter på området. Videre mottas besçikende fra alle kategorier av vanninteresserte, både innen lands og utenlands. Instituttet er ennå nytt og under rask ut vikling. Det har rukket å skaffe seg en betyde lig mengde observasjonsmateriale og et visst erfaringsgrunnlag, slik at den forskningsmes— sige virksomhet nå kan sies å være i god gang. Bak tanken om instituttets opprettelse har det ligget et Ønske om at vårt land måtte kunne tillate en omfattende teknisk utvikling uten å få de sørgelige konsekvenser som vi observerer ved reiser i andre industriland. Man har antatt at dette skulle være mulig, hvis problemene blir vurdert på et tilstrek kelig tidlig tidspunkt. Forholdene i Norge lig ger stort sett godt tilrette for å kombinere høy levestandard og sterk industrialisering med rimelig påvirkning av våre naturlige van ii forekomster. Ved instituttet kombineres forskningsvirk— somheten med en praktisk rådgivende virk somhet som arheider med nytteforskning. Gjennom de problemer som blir forelagt in stituttet, får man det beste inntrykk av hvil ke områder som det er særlig viktig å bear beide. De råd instituttet kan gi danner i rege len utgangspunktet for tekniske utformninger av vannforsynings- og avløpsanordninger. In- 15 stituttet kan derfor trekke opp de store ret ningslinjer, fØr de tekniske konsulenter be— arheider oppgavene. De problemer som bearbeides ved instituttet, må ofte være til behandling i lengere tid, bI. a. vil variasjoner med årstidene og nedbØrfor— holdene gjøre seg gjeldende, slik at observa sjoner gjennom et år må foretas. Det ene år er dessuten ikke alltid likt det annet, og når det er særlig alvorlige problemer, må obser— vasj oner foretas gjennom årrekker. Både den arbeidsmåte instituttet har og den anvendelse som resultatene kan få, med— fØrer at problemene så tidlig som mulig må tas opp til behandling. Det har derfor vært en naturlig utvikling at instituttet i stigende grad interesserer seg for planlegging, både for industri— og boligbygging. Regionplan— legging er etterhånden blitt et anerkjent fag— område, og det godtas nå mer og mer at de rcsipientforhold som eksisterer, må være et av de viktigste utgangspunkter for planleg gingen. Når det gjelder vannforurensninger opp står det som regel motsetningsforhold, som i noen tilfeller kan gi seg sterke uttrykk. Det er ikke instituttets oppgave å ta stilling i et slikt motsetningsforhold, men å bringe frem opplysiinger som kan få behandlingen til å hvile på så faktisk grunnlag som mulig. Skal fagbehandlingen bli så god som Ønskelig, er det viktig at begge parter ved et slikt mot— setningsforhold har godt kjennskap til det de arbeicier med. Det letter derfor instituttets arbeid når både de som er med å forårsake forurensningene og de som motarbeider dem, har et best mulig faglig grunnlag for å for stå det som foregår. Hittil kan man vel trygt si at de vannfor— urensende krefter har hatt utspillet, mens det har vært vanskelig å organisere de interesser
som arbeider for å beholde naturherlighetene mest mulig uberç4rt. Instituttet imøteser der for med glede en utvikling av naturverninsti— tusjoner som kan ivareta og gi uttrykk for sine interesser, og håper at det legges vekt på at kravene fremmes på det hest mulig grunnlag. Ved en så sterk utvikling som vi opplever for tiden i Norge, må det nødvendigvis bli nwe friksjon. Instituttet anser det som sin oppgave å virke som et smremiddel under prosessen. Selv om instituttet selvfølgelig vil legge stor vekt på at mange naturherligheter be vares helt uherrt, er det dets hovedoppgave å hjelpe til at samfunnsutviklingen kan fort sette, men med en minimal påvirkning av våre vannmasser. DEN ØKENDE FORURENSNING AV VÅRE VASSDRAG I løpet av høsten og vmteren 1960—61 opptrådte blågrønnalgen Oscillatoria rubi’— scens for første gang her i landet, nemlig i Steinsfjorden på Ringerike. Den er et hiologisk tegn på tiltakende or ganisk vann forurensning, og godt kjent fra Mellom— og Sør—Europa, hvor forurensnings— problemene er langt alvorligere enn de fore løbig er hos oss. Med litt fremsyn og plan legging skulle det imidlertid være mulig å hevare våre vann og vassdrag fra den skrem mende utvikling som har foregått i andre land. Nordmenn er vant til å hade i alle vann og innsjøer. Det er fisk i alle elver, og i de fleste bekker er det friskt og klart vann. Slik har det vært over hele landet, mens man i mange andre land i Europa lenge har hatt mange slags forurensningsprohlemer å stri med. Dette skyldes landskapmessige særdrag som flatere lende, stØrre befolkningstetthet og et mer industrialisert samfunn. Først i den senere tid har vi også her i landet begynt å merke at det er noe som heter forurensninger i ferskvann. Da dette problem ilv år. philos. Kåre E/gmork 16 er nokså nytt i vårt land, er det viktig at også almenheten og de lokale myndigheter rundt omkring får forståelse av de skadevirkninger som kan oppstå. Det må være en naturvern— oppgave av større rekkevidde å forsøke å bevare våre elver og innsjøer fra de skadevirk ninger man har hatt i andre land på grunn av forurensriinger. Våre vann og vassdrag repre senterer store verdier både økonomisk, re— kreasjonsmessig og estetisk. De er nervene i vårt vakre landskap. I det følgende skal særlig omtales virknin gene av den økende tilførsel av organiske forurensninger til våre vassdrag. Disse kom mer særlig fra næringsmiddelindustrien og i stigende grad fra det tiltakende antall bo liger med forbedrede sanitære innretninger i form av vannklosetter, bad, utslagsvasker etc. Når organiske stoffer kommer i ferskvann vil en biologisk nedbrytning av de organiske forbindelser straks ta fatt, og etter en tid vil det organiske stoff være fullstendig minerali— sert. Dette er det vi forstår ved vannets selv— rerisende evne. Denne prosessen krever oksy
Page 1 and 2: . La I, rJD i: i: La 1q I: H
Page 3 and 4: REDAKTØR: THV. KIF.RULF INNHOLD Ar
Page 5 and 6: Jokker skog. Snu der. v ovo: T. K.
Page 7 and 8: —- Furu frotrestilliug i Skjeruen
Page 9 and 10: - I. I v I’ j: r :1 .- . . fJ ‘
Page 11 and 12: FREDNIN(; AV GAMLE VEISTYKKER Rett
Page 13 and 14: veiskillet mellom Øverlandsveien o
Page 15: for vannforsyningen til boliger og
Page 19 and 20: i bruk. Disse slipper som nevnt det
Page 21 and 22: norske sjøer. Dystrofe betegnes st
Page 23 and 24: forurensning først når selvrensni
Page 25 and 26: ved at vannet reagerer som biologis
Page 27 and 28: samme dyrene). iVIen engang så vi
Page 29 and 30: DYREFREDNING M. V. PÅ SVALBARD. BE
Page 31 and 32: dem med tamboskap, som ger mindre a
Page 33 and 34: Jumsiper Hall Fielrl Gru/re oss,’
Page 35 and 36: feltarbeid her utgjør ni. et regul
Page 37 and 38: NATURVERNKONFERANSE I STOCKHOLM Til
Page 39 and 40: valgt Dr. G. v. Rokitansky, Østerr
Page 41 and 42: fri for hyttebvggi ng. i-I en vende
Page 43 and 44: -—‘v virksomhet. Bl. a. er sni
Page 45 and 46: Aksjer: ALBERT GRØVS FONI) J3ehold
Page 47 and 48: og Maridalen 7. oktober — og mØt
Page 49 and 50: Som tidligere i, r ar range rtes p
Page 51 and 52: VASSFARMØTE PÅ KLEKKEN Efter innb
Page 53 and 54: steres kraftig mot at Brattlandsdal
Page 55 and 56: Den frea’ett’ linc/e—allé, s
Page 57 and 58: 8. februar 1961 ble det sammen med
Page 59 and 60: FREDNINGSVEDTAK I 1961 4 kerslius.
Page 61 and 62: dens flvveferdighcter rekker ikke t
Page 63 and 64: do vhj o rt, ax ishj o rt och var S
Page 65 and 66: SKOGS VIN (Ff0,00 ,\Iossltnsn.s) (S
Page 67 and 68:
KOMBINERT FORSIKRING Ansvar — På
Page 69 and 70:
‘ (INSTITUSJONEN twi FABRITJUS &
show all

Dokumenter/rapporter/Årskrift 1961.pdf - Norges Naturvernforbund

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?