Foreldres indre dialoger under nettverkssamtaler - Sørlandet ...

Rober (2005) sier at begrepet dialog anvendt innen litteratur for familieterapi ofte blir
idealisert. At det implisitt blir antydet at god behandling forutsetter dialogiske dialoger, mens
dårlig behandling er relatert til monologiske dialoger. Han tenker imidlertid at Bakhtins
forståelse av begrepet dialog er mer komplekst, og at monologisk dialog ikke kan forstås som
det motsatte av dialog. En samtale består av både dialogiske og monologiske dialoger, der
disse er i et dynamisk samspill (ibid). En dialog kan ut fra dette være preget av monologiske
utsagn som lukker dialogen, eller av dialogiske utsagn som åpner opp og skaper rom for at
deltakerne kan si det de ønsker. Respons på utsagn er ofte avgjørende om dialogen blir preget
av dialogisk dialog eller monologisk dialog (Seikkula og Arnkil, 2007).
Illustrerende eksempel på respons:
1. Per: ”Hvordan har du det?”
2. Tomas: ”Jeg vet ikke helt.”
3. Per: ”Var du kanskje hjemme fra jobb i dag?”
Per tilpasser ikke sitt neste utsagn etter Tomas` svar, men virker å være mer opptatt av å stille
et nytt spørsmål.
En dialogisk dialog kjennetegnes ved at deltakerne gir respons på det den andre sier, og at
dette inkluderes i videre utsagn. I dialogiske dialoger er det toleranse for flere enn ett
alternativ til oppfatning og forståelse. Dette kan åpne opp for et mangfold av meninger og
opplevelser.
Illustrerende eksempel på respons:
1. Per: ”Hvordan har du det?”
2. Tomas: ”Jeg vet ikke helt.”
3. Per: ”Du vet ikke helt? Har du lyst til å si noe mer?”
Her lytter Per til det Tomas sier. Han inkluderer tidligere utsagn og ender opp i en åpen form
for uttalelse. Han gir herved Tomas mulighet til å utdype hvordan han har det. Respons som
gis kan også avhenge av ikke- verbal kommunikasjon, som gester, mimikk, tonefall eller
kroppsholdning. Dette som en forsterkning eller underbygging av det som uttrykkes verbalt.
Bruk av ironi kan for eksempel svekke eller skape usikkerhet om det som uttrykkes verbalt,
mens smil eller ”oppmuntrende” blikk kan gi opplevelse av at den andre hører eller viser
forståelse.
15