Foreldres indre dialoger under nettverkssamtaler - Sørlandet ...
Foreldres indre dialoger under nettverkssamtaler - Sørlandet ...
Foreldres indre dialoger under nettverkssamtaler - Sørlandet ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Rober (2005) sier at begrepet dialog anvendt innen litteratur for familieterapi ofte blir<br />
idealisert. At det implisitt blir antydet at god behandling forutsetter dialogiske <strong>dialoger</strong>, mens<br />
dårlig behandling er relatert til monologiske <strong>dialoger</strong>. Han tenker imidlertid at Bakhtins<br />
forståelse av begrepet dialog er mer komplekst, og at monologisk dialog ikke kan forstås som<br />
det motsatte av dialog. En samtale består av både dialogiske og monologiske <strong>dialoger</strong>, der<br />
disse er i et dynamisk samspill (ibid). En dialog kan ut fra dette være preget av monologiske<br />
utsagn som lukker dialogen, eller av dialogiske utsagn som åpner opp og skaper rom for at<br />
deltakerne kan si det de ønsker. Respons på utsagn er ofte avgjørende om dialogen blir preget<br />
av dialogisk dialog eller monologisk dialog (Seikkula og Arnkil, 2007).<br />
Illustrerende eksempel på respons:<br />
1. Per: ”Hvordan har du det?”<br />
2. Tomas: ”Jeg vet ikke helt.”<br />
3. Per: ”Var du kanskje hjemme fra jobb i dag?”<br />
Per tilpasser ikke sitt neste utsagn etter Tomas` svar, men virker å være mer opptatt av å stille<br />
et nytt spørsmål.<br />
En dialogisk dialog kjennetegnes ved at deltakerne gir respons på det den andre sier, og at<br />
dette inkluderes i videre utsagn. I dialogiske <strong>dialoger</strong> er det toleranse for flere enn ett<br />
alternativ til oppfatning og forståelse. Dette kan åpne opp for et mangfold av meninger og<br />
opplevelser.<br />
Illustrerende eksempel på respons:<br />
1. Per: ”Hvordan har du det?”<br />
2. Tomas: ”Jeg vet ikke helt.”<br />
3. Per: ”Du vet ikke helt? Har du lyst til å si noe mer?”<br />
Her lytter Per til det Tomas sier. Han inkluderer tidligere utsagn og ender opp i en åpen form<br />
for uttalelse. Han gir herved Tomas mulighet til å utdype hvordan han har det. Respons som<br />
gis kan også avhenge av ikke- verbal kommunikasjon, som gester, mimikk, tonefall eller<br />
kroppsholdning. Dette som en forsterkning eller <strong>under</strong>bygging av det som uttrykkes verbalt.<br />
Bruk av ironi kan for eksempel svekke eller skape usikkerhet om det som uttrykkes verbalt,<br />
mens smil eller ”oppmuntrende” blikk kan gi opplevelse av at den andre hører eller viser<br />
forståelse.<br />
15