Foreldres indre dialoger under nettverkssamtaler - Sørlandet ...

Rober (2005) mener at begrepene dialog og polyfoni kan hjelpe familien til å snakke om noe
som er der hele tiden. Noen ganger ubemerket, eller det er vanskelig å snakke om fordi de
mangler nødvendige begrepsmessige verktøy. Han viser til Bakhtin som hevder at forståelse
er en aktiv og besvarende prosess som oppstår gjennom deltakelse. Virkelig forståelse er ikke
et duplikat eller en passiv forståelse som gjengir talerens oppfatning. Dialogisk forståelse
skaper noe nytt, i den forstand at den er annerledes enn de opprinnelige meningene (ibid).
Seikkula og Arnkil (2007) tenker at terapeutenes primære oppgave ikke er å løse problemene
eller forandre familien, men fremme dialog mellom de ulike ”stemmene” som er tilstede, slik
at de kan diskutere problemene og bli mer handlekraftige. Videre at det er gjennom den
konkrete meningsutvekslingen mellom mennesker i øyeblikket at oppfatninger kan utvikles,
ikke bare i den enkeltes hode. Ved at deltakerne ”låner” ord fra hverandre – ord som tidligere
er benyttet og som gir mening, kan dialogdeltakerne fylle ord med ny mening. På denne
måten kan et utsagn gi ny innsikt både fra den som lytter og den som snakker (ibid). Anderson
(2005) hevder at prosessen med å forstå er relatert til å fordype seg i den andres horisont, og
at vi ved å forsøke å forstå kan gi mening til både det kjente og det ukjente, jamfør den
hermeneutiske sirkel. I følge Bakhtin (1984) er det slik at jo flere ”stemmer” som deltar i en
flerstemt dialog, jo større er muligheten for forståelse. Ut fra dette blir det viktig at
terapeutene legger til rette for at det som ennå ikke er sagt kan komme til uttrykk.
Både under nettverkssamtalen og i intervjuene formidlet Noor og Theo mange tanker, følelser
og opplevelser. Dette var spesielt gjeldende for Noor, da det var hun av foreldrene som
snakket mest. Ved at hele filmopptaket fra samtalen ble sett flere ganger, er inntrykket at mye
av det som kom frem i intervjuet med henne også ble uttalt under nettverkssamtalen. Ut fra
det Noor sa i intervjuet, kan det virke som hun tidvis hadde avstand til tema som det ble
snakket om i den ytre samtalen. Dette så ut til å være mest gjeldende under de sekvensene
som ble vurdert til å være preget av monologisk dialog. Etter første filmsekvens, sa hun
følgende: “I don`t think, and when she make interview with us, eh. . .I not hear everything she
said. . eh. . I. . something, I mean . . my head always go away. I was thinking about my
health, because I took medicine, big medicine, and this medicine very, gives me a very bad
sight, I think.” Noor hadde tilsynelatende egne forklaringer på hva som innvirket til at hun
ikke fikk med seg alt Cecilie sa. Videre i samme sekvens formidlet hun mange tanker og
følelser knyttet til egen situasjon. Under intervjuet fra siste filmsekvens uttrykte Noor dette:
“I told. . .I suddenly . . .I told. . I think of this. I don`t know what they said. I hear appointment
and. . I don`t concentrate . . .but I think that I want to tell Cecilie that. . at. . .because I am
60