Foreldres indre dialoger under nettverkssamtaler - Sørlandet ...

kan hjelpe vedkommende til å se seg selv utenfra. Når terapeuten henvender seg til klientens
subjekt, kan hun bidra til å øke selvaktelse hos ham/henne (ibid).
Det kan også tenkes at Astrid ønsket å være ”tilbakelent” under samtalen, eller at hun først og
fremst ville være til stede for å støtte Arne. Det at Astrid sa: ”Jeg har jo vært med i veldig,
veldig, veldig mange samtaler med Arne”, og ”Jeg har nok mitt hode veldig fullt av masse
tanker”, kan forstås dit hen at hun var sliten, eller at hun var mer opptatt av andre ting under
samtalen. Det kan være en krevende oppgave å tenke høyt sammen med andre, og Astrid
hadde kanskje ikke ønske om det?
Å lytte terapeutisk innebærer først og fremst at vi er åpne (Schibbye, 1996). Når vi lytter
åpent, unngår vi å observere eller å høre med forutinntatthet. Dette kan redusere sjansen for at
terapeuten ser indre objekter i motsetning til klienten. Å lytte innebærer at terapeuten
fokuserer på familiemedlemmenes historie og opplevelse. Lytting krever også mottakelighet
hos terapeuten og en villighet til å la seg bevege av deltakerne i samtalen (ibid).
I henhold til Schibbye (2001) er terapeuter ved undrende dialoger opptatt av det som ligger
bak det klienten sier eller gjør, og en forsøker å ta del i hans/hennes subjektive verden. Dette
forutsetter at terapeuten må ha klarhet i sin egen opplevelsesverden, altså være reflektert.
Først da kan hun være til stede som subjekt. Schibbye knytter begrepet subjekt til at
terapeuten må være selvavgrenset, i den forstand at hennes følelser ikke er blandet med
klientens. Undring setter i gang prosesser som ikke har til hensikt å konkludere eller finne en
sannhet. Hun sier videre at dialogen er ikke målrettet men topologisk - at den ”er i noe” eller
”går rundt noe”. Den skal ikke til noe men er rettet tilbake mot seg selv. Undring er en type
bevegelse som går frem og tilbake og som ikke viser til noen mening utenfor seg selv. Når
terapeuten inntar en undrende holdning, forsøker hun å sette seg inn i hvordan klienten har
det, for videre å undre seg over om dette stemmer (ibid). Eksempel på undrende spørsmål fra
terapeuten kan være: ”Det virker på meg som om…?”, eller: ”Din opplevelse høres ut til å
være…?”. Her tydeliggjør terapeuten at hun ikke ser på dette som en sannhet, og den andre
kan samtidig gis mulighet til å justere eventuelle feiloppfatninger.
56